Myrfiolen vokser i store og tette bestander langs elven som renner ut i Sjølitjernet i Skogbygda. Faktisk kan jeg ikke huske å ha sett så store bestander av myrfiol tidligere. Naturlig utbredelse i subarktisk Amerika, vest og nordvestlige USA, Marokko og Europa til vestlige sibir.
Mørk i UV lys – ingen av de lyse områdene i synlig lys er det i UV.
Det går ikke en eneste vår uten at jeg setter meg mang en gang ned og nyter blomstene på disse hardføre plantene. Jeg har gitt opp å finne to blomster med identisk fargekombinasjon – her har jeg fokusert på 3 hovedretninger – hvit, gul og blå. Faktisk er jeg så snodig at jeg i år […]
Bladene ligner svært mye på vanlig stemorsblom (viola tricolor), så beste tiden for identifisering er under blomstring.
Vokser i enden av Sandbukta ned mot sjøen, en avrenningsplass med jevn fuktighet og halvskygge mot nordvest, samt her langs grusveien til Sem der det er relativt skrint men i halvskygge. Ligner veldig på stemorsblomst (tricolor), men begerbladene til åkerstemorsblom er oftest lengre enn kronbladene, i motsetning til stemorsblom som oftest har begerblader kortere enn […]
Flere ganger i vår har jeg gått til demningen i Delingsdalen over Ingierstrand bad for å se etter myrfiolene, men hver gang var det ingen å se. Det viste seg etterhvert at jeg så på feil sted – dette er jo tross alt myrfiol, så jeg hadde helt glemt hvor jeg så den i fjor […]
Heldigvis husket jeg også i år på å titte innom denne lille bestanden med de velluktene krattfiolene. De virker ikke å ha spredd seg siden i fjor, så det skal ikke mye skader til før denne bestanden er utryddet. I den andre enden av skalaen er Marsfiol (Viola odorata) som “fosser” utover som et ugress, […]
Bakkefiolen virker sårbar for forandringer, da den i motsetning til de andre fiolartene i området ikke virker like formeringsdyktig. I år synes jeg det virker som om det er færre planter i gruppen her. Jeg lurer på hvordan gruppen ble til? Hvem spredte den hit? Den er adskildt fra skogen av Ingierstrandveien, og Bunnefjorden noen […]
Jeg har totalt oversett disse tidligere da de vokser kun noen meter bortenfor en gruppe bakkefioler mellom Bestemorstranda og Sandbukta. Jeg la merke til at disse var konsekvent i blomst mens den andre gruppen alt var visnet. Jeg bøyde meg ned og tok et sniff som ble belønnet med en utrolig søt og fyldig duft. […]
Vokser som navnet tilsier der det er fuktig. De jeg har funnet vokser i bekkeoset ved demningen i Delingsdalen. Blomstene er mindre enn de andre fiolene og lukter heller ikke. Lysforholdene i blomstringstiden var ikke lette – de vokser under høye trær og lyset kom i smale kjegler ned til bakken. De dagene det var […]
Den vokser ikke like tallrik som skogfiolen, men en store gruppe rett ved asfalten på Ingierstrandveien ved Sandbukta og noen eksemplarer som klarer seg utenfor rekkevidden til gressklipperen i Sandbukta. Nå har været gått rett fra vår til godt over 20 grader, og ute på plenen er den massevis av små engfioler som håper at […]
Vokser i store grupper på tomta og sprer seg nærmest ugressaktig med sine utløpere. Den visuelle gleden av mange mørkelilla blomster tidlig om våren matches med en sterk og særegen duft. De to øverste kronbladene er de eneste som bretter seg helt ut. De midtre står i 90 graders vinkel, mens den nedre danner en […]
Skogfiolen vokser rikelig i området, men aldri i grupper som marsfiolen. De lukter heller ikke, men enkelte steder vokser de likevel så tallrikt at det er et svakt blåskjær i skogbunnen. Skogfiol og engfiol er ikke lette å skille mellom og i hvertfall ikke bare ved å se på blomsten. Skogfiolen har øreblad (de små […]
Jeg vet bare om et sted denne vokser, men der vokser den til gjengjeld i en stor gruppe. Den ligner veldig på lodnefiol, men skiller seg fra den slik: Bakkefiol: Bladene er lysegrønne. Forbladet (et lite, uanselig blad/bladhylster som sitter på selve blomsterstengelen og ser ut som en del av knoppen når knoppen er ny […]
Vanlig og tallrik her. En utrolig hardfør og riktblomstrende staude. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt ut i oktober om frosten ikke har vært for dyp. Den tåler tørke og trives på de skrinneste mosekledte skråninger. Den har mange fargekombinasjoner og kan være tilnærmet ensfarget. Spesielt humlen pollinerer denne, men mange insekter besøker […]