Årets kalde vinter og vår har tydeligvis vært ideell for strandnelliken, for jeg kan ikke huske å ha sett en så fantastisk blomstring som i år! Hver eneste plante har produsert blomsterstander. Selv om det har vært lite regn har de kalde nettene og kjølige dagene sørget for mindre uttørking enn ellers og med det […]
Gjøkesyre er en hardfør plante som trives i lysfattige skogbunner og er lett å kjenne igjen. Her vokser den i et dalsøkk med dype torvmoser og masse mygg. Naturlig utbredelse i Europa til Japan.
Myrfiolen vokser i store og tette bestander langs elven som renner ut i Sjølitjernet i Skogbygda. Faktisk kan jeg ikke huske å ha sett så store bestander av myrfiol tidligere. Naturlig utbredelse i subarktisk Amerika, vest og nordvestlige USA, Marokko og Europa til vestlige sibir.
Bekkeblom vokser gladelig i dypt vann, og her har den funnet seg en gjørmete plass som grunnet langvarig tørke ikke lenger er under vann. Dette er er gjørmete sedimenter langs elven som renner ut i Sjølitjernet i Skogbygda. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule.
At hvitlyngen er en myrbunden art viser seg tydelig her, hvor røttene ligger dypt under vannoverflaten. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule.
Finner du en myr, finner du mest sannslynlig også en hvitlyng. Den er spesielt vakker under blomstringen. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule
Sjølitjernet i Skogbygda er omkranset av myr og sumpaktig landskap der mange myrbundne arter som myrvieren trives. Hele bestanden av myrvier er sterkt preget av elgens beiting gjennom flere år. Naturlig utbredelse i subantaktisk og temperert nordlige halvkule.
Sjølitjernet i Skogbygda er omkranset av myrflåter og sumpaktig landskap som i mange år har blitt vedlikeholdt av bevere. Denne flotte bekkeblomen står her i dypt vann rett ved en liten beverdemning. Jeg la først merke til lyden av sildrende vann, noe jeg synes var merkelig midt ute på en flat sump. Noen surklende skritt […]
Bukkeblad er en vakker og umiskjennelig plante under blomstringen om våren og forsommeren, her fra myren rundt Sjølitjernet i Skogbygda. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule.
Jeløya har en stor og vital bestand av strandkål, og tettest vokser de på strendene i sørvest. Naturlig utbredelse i Europa til Kaukasus.
Strandkålen er på sitt vakreste når blomsterstanden begynner å blomstre som her. På Jeløya kan du se stor variasjon mellom plantene, der noen har frukt, mens andre såvidt har begynt å blomstre. Naturlig utbredelse i Europa til Kaukasus.
Jeløyas strender er hjem til mange vakre plantearter, men akkurat her er det en stor bestand av den heller uanselige åkersnellen som har funne seg til rette. Naturlig utbredelse i subantaktisk og temperert nordlige halvkule.
Jeløyas strender er vakker rullesten fra istiden, og der stortrives strandkålen. Naturlig utbredelse i Europa til Kaukasus.
Lakrismjelten er ganske vanlig langs kysten og spesielt denne lune sørvendte lokasjonen på Jeløya har flere store eksemplarer. Naturlig utbredelse i Europa til Iran.
Jeløyas vakre rullestenstrender er perfekt for strandreddiken, og du kan finne mange store eksemplarer av den her. Naturlig utbredelse i Europa og middelhavslandene, Makaronesia.
Strandarven trives mellom rullestenene på Jeløyas strender og kan danne store tepper. Naturlig utbredelse i Europa, Russland til Korea, norlige Nord-Amerika.
Den umiskjennelige strandbelgen stortrives på strendene av rullesten på Jeløya. Naturlig utbredelse i nord og nordøstlige Europa, øst Sibir til Kina og Japan, USA.
Vill asparges finner jeg ikke ofte i Norge, men på Jeløya står denne store og frodige bestanden. Naturlig utbredelse i Europa til Mongolia.
Strandkjeks er en av mange arter som trives og vokser til nydelige eksemplarer på Jeløyas rullesteinstrender. Naturlig utbredelse i subaktiske og subalpine nordlige halvkule.
De flotteste individene av fuglevikke finner jeg på stranden på Jeløya. Der står de frodige og tette mellon rullesteinene. Naturlig utbredelse i Eurasia.
En stor og tett bestand av bekkebeinurt, den største jeg har kommet over på Jeløya. Naturlig utbredelse i Europa til nordvestlige Kina, vestlige Himalaya.
Under blomstringen ser villøken mer rufsete ut, med blomster som både henger ned og strutter i alle retninger fra blomsterstanden. Strandløkens (Allium vineale) blomster har kortere stilk og står ryddige opprett i blomsterstanden. Det er når disse to artene står i blomst de er enklest å skille fra hverandre, og på Fyrsteilene vokser de spredt […]
Villgulroten er en toåring plante som jeg kun har funnet ett sted på Fyrsteilene. Den kan ha kommet hit med mennesker eller fuglene og er av fremmedartene på øya blandt de med minst sprednings og invasjonsfare. Fremmedartsbasen 2018 – villgulrot
Endelig står strandløken i blomst. De er ikke like fargerike og tallrike som gressløken, men de tar det igjen i eleganse og lengde. De enkeltsående stenglene vokser seg lange og vaier i den minste bevegelse i luften. Strandløken er en av tre villøkarter som vokser på Fyrsteilene. I tillegg til gressløk (Allium schoenoprasum) vokser også […]
Det var lite humler og bier på våren og forsommeren på Fyrsteilene, men nå er det store mengder av de og her nyter en humle en av de mange frodige og riktblomstrende aksveronikaene. Hvert år er det et kappløp om å rekke å komme i blomst før det skrinne jordsmonnet tørker ut i vinden og […]
Villøken er forskjellig fra de to andre villøkene – strandløk (Allium vineale) og gressløk (Allium schoenoprasum). Den likner på strandløken ved at den også har lange stengler, men i motsetning til den vokser den gjerne i grupper og har blomster som strutter ut som uregjerlig hår i blomsterstanden. Den vokser i tette bestander nord på […]
Aksveronikaen på Fyrsteilene kjemper en tøff kamp mot den innvaderende og svartlistete gravbergknappen (Phedimus spurius), især der det er ekstra skrint. Disse store og struttende eksemplarene vokser nord på Fyrsteilene, og der er det et lite område med mer jord, som gjør at aksveronikaen får et overtak, og kan strutte som vi ser her. Forbeholdet […]
Denne vakre prikkperikumengen har nå blomstret en stund og det er færre knopper å se på blomsterstandene. Det kan godt hende det er noen firkantperikum innblandet her, men det er prikkperikum som er den dominerende. Dette er en av flere plantearter som danner vakre enger på den skrinne øya Fyrsteilene. Blomsterengene starter fra våren med […]
Strandløken vokser spredt på Fyrsteilene og vokser i motsetning til gressløken som enslige og lange stengler som vaier i vinden. Alle det tre villøkartene vokser på Fyrsteilene og de klarer fint å mostå presset fra de innvaderende og menneskeintroduserte artene som gravbergknapp (Phedimus spurius), både fordi de er tørketolerante og vokser seg mye høyere enn […]
På Fyrsteilene takler åkervindelen presset fra de innvaderene og menneskeintroduserte artene som gravbergknapp (Phedimus spurius) fordi den slynger seg raskt opp og utover. Selv der plantene den konkurrerer med blir relativt høye vil den få nok lys. I strandsonen er den enkelte steder den eneste arten som vokser. En konsekvens av at den vokser så […]
Den vakre aksveronikaen vokser over hele Fyrsteilene, men den sliter med konkurranse fra den invaderende og menneskeintroduserte gravbergknappen (Phedimus spurius) som danner ugjennomtrengelige tepper som gjør det vanskelig for frø og spire til levedyktige individer.
Smalkjempen vokser enkelte steder i tette bestander på Fyrsteilene, og den ser ut til å klare konkurransen fra de menneskeintroduserte og innvaderende artene godt. I en av smalkjempeengene valgte et hvitkinngåspar å hekke i år, med hell, så det blir spennende å se om paret velger det i gjen neste år.
Ormehode vokser kun sporadisk på Fyrsteilene, og kanskje en av årsakene kan være at den beites ned av hvitkinngjessene? I skråningen ved båthavna vokser det et stort individ, men den får ikke satt mange frøene fordi gjessene stadig er bortom og napper av den. Ormehode er en toåring plante, og uten frø ingen spredning.
Fyrsteilene har en rik flora der en av disse er aksveronikaen som du kan finne over hele øya. Enkelte steder vokser den i tette bestander, mens andre steder sliter den i konkurransen med invaderende arter som mennesket har introdusert.
I motsetning til gressløken vokser strandløken veldig spredt på Fyrsteilene. Blomsten er også en blek affære i forhold til den lilla gressløken. Her vokser blomsterknoppene opp fra blomsterstanden, og om få dager vil de stå i blomst.
En av de mange planteartene som vokser på Fyrsteilene. Den vokser sporadisk her og der – denne på østsiden ved havna.
Hvitbergknappen vokser spredt på Fyrsteilene og trives der nesten ingen andre arter klarer seg. Denne vokser stor og livskraftig i skråningen ned mot båthavna.
Fyrsteilene har en rik flora, og når det har vært tilstrekkelig med nedbør kan man se alle artene i all sin prakt. Alle de tre villøkartene finnes her, og denne vokser spredt spesielt fra midten til sør på øya. Den mest dominerende av villøkartene er gressløken (Allium schoenoprasum) som blomstrer tidligst av alle og farger […]
Fyrsteilene har en stor bestand åkervindel og når de står i blomst kjenner du den milde og søfte duften når det er lite vind en dag med sol, eller om du dytter nesen ned i en av blomstene. Åkervindelen liker å blande farger og du kan se den helt hvit, rosa, eller en blanding av […]
Strandsmellen trives godt i strandsonen på Fyrsteilene og dette flotte eksemplaret vokser like ved moloen og naustet. På en solrik og vinstille dag kan du kjenne den søte duften fra blomstene selv i god avstand fra plantene.
Fyrsteilene har en stor bestand åkervindel og når de står i blomst kjenner du den milde og søfte duften når det er lite vind en dag med sol, eller om du dytter nesen ned i en av blomstene. Åkervindelen liker å blande farger og du kan se den helt hvit, rosa, eller en blanding av […]
En vakker solnedgang i en av de mange gressløkengene på Fyrsteilene. Det blir nok mange år til neste gang gressløkene har fått vokse seg så store og struttende som i år. Normalt hemmes de av at det er perioder med lite vann, for her på Fyrsteilene er det svært grunnt jordsmonn som tørker ut rask […]
I år har gressløkengen på Fyrsteilene perfekte forhold og resultert i store og saftige planter og digre blomsterstander som her står i full blomst. Mange somre har det sett lovende ut helt til dagene går uten regn og veksten stopper opp og plantene blir spinkle og med middelmådige blomsterstander. Det kan fort tørke også i […]
Mange områder på Fyrsteilene er i år dekket av store og kraftige gressløkplanter etter en lang og fuktig vår og står nå i full blomst. Av ukjent årsak er det desverre ingen summing av humler og bier her i år, kun veldig sporadisk er det en humle eller bie. Hjemme på Svartskog ser jeg det […]
Alle som har tatt borti denne planten får en luktopplevelse som nok gjør at de er litt mer forsiktig neste gang. Lukten er såpass intens at planten står tilnærmet uskadet gjennom en hel sommersesong. Men det de færreste tenker over er at dette er en geranium, en av de mest populære plantene i Norge, og […]
Det vokser rikelig med engtjæreblom her i Sandbukta, og hver forsommer gleder jeg meg over fargeskjæret de gir landskapet. Store insekter som humler summer mellom blomstene, men mindre insekter, og især de som ønsker å kravle opp stengelen, får store problemer. Små bladlus er eksempel på de som setter seg bom fast i det sorte […]
I blomst er dette en vakker og dekorativ art, men straks tiden er kommet for frøspredning, er dette en av mange arter som spesielt hundeeiere blir motvillig godt kjent med. Frøene er nemlig originalen til borrelåsen som vi mennesker er så glade i. De hekter seg på alle fiberløkker, og blir med helt hjem – […]
Den kjølige våren ble avløst av en drøy uke med sommertemperaturer før den igjen ble erstattet av kjøligere vær – akkurat når blåbærblomstringen begynte. En lang blomstring og mange humler kan bety en flott blåbærhøst – om da ikke tiden frem til modning blir ispedd lengre perioder med tørke og varme. Da blir det kun […]
De fleste anser løkurten som en pest og plage, men de som har så store bestander har vel heller et problem med hvordan jord bruken av den forvaltes. Her i Sandbukta har de virkelig spredt seg langs gjerdet til nummer 1 i år, men det er fordi lindehekken er klippet og jorden i tillegg har […]
Når skogforglemmegeien blomstrer langs hagen til naboen, har våren endelig fått fart og forsommerens rikdom begynt å vise seg overalt. Våren har vært kjølig så langt i år, og dermed har alle blomster stått lenge – til glede for meg og pollineringsprosessen, da lengre blomstring betyr større mulighet for pollinering. Denne forglemmegeiengen er en av […]
Som med hvitveisen, åpner vårkålen blomstene kun når det er sol. På gråværsdager og om natten er kronbladene lukket tett om blomstens edlere deler. På soldager er naboens vårkåleng et fantastisk skue. Skinnende blanke kronblader som reflekterer sollyset som minisoler. Når de står så tett som hos naboen er det et vakkert skue, jeg ser […]
Etter en lang og mørk vinter er jeg virkelig sulten på liv, og søker kjente og kjære lokasjoner i området for å se hvordan det står til med planter og i dette tilfellet få flere magedrag av en fantastisk duft! Til tross for at denne lille gruppen står ved Ingierstrandveien og passeres av mange mennesker, […]
Hver vår er gleden stor over de først plantene som kommer med blomster og fargelegger landskapet. Men hvitveisen er jo hvit og minner ikke det om vinteren? For meg er den virkelig ikke et minne om vinteren, men en overdådig vitalitet som noen steder kan fargelegge en vissen bakke hvit med utallige små gule soler. […]
Det meste går mennesket hus forbi – enten fordi det er så lite, elelr fordi det har en livsrytme så forskjellig fra oss. Hver våre klages det høylydt i media om pollen, og alle kan da se hannblomstene, eller raklene som dingler i vinden. Men hvem legger merke til mottakeren av pollenskyene? Det er for […]
At jeg tar bilder av naturen gjør at jeg også har en god historikk på når og hvor over mange år, og i år ser jeg at selv om våren virket kald og som om den aldri kom igang, så blomstret blåveisen likevel på ganske så samme tid. Dett er min “modell” i hagen som […]
Man kan si hva man vil om den invaderende og svartelistete fremmedarten krypmispel – høstfargene den produserer er av de aller mest storslåtte og varierte av alle planter. Innført som hageplante kanskje nettop på grunn av høstfargene, men kanskje også fordi den har så fine bær. Røde og fristende for mennesker rent visuelt fordi de […]
I natt var det frost og mer frost er i vente – november er tross alt kun to uker unna. Det er slutten for blomster for i år, og nå er det for det meste frø og visne planter å se. Denne skjermsveven er en av mange som vokser i hagen og har rikelig med […]
Dette er hva som gjør UV fotografering så utrolig spennende! For hvordan ser blomsten ut i UV i forhold til hva vi mennesker ser? Vi ser bekkeblommen som helt gul, mens insekter ser en større variasjon, og denne er virkelig flott i UV!
Selv om denne blosmten er kritthvit i det synlige lys for oss mennesker, er den ganske så mørk i UV, og spesielt i sentrum, der den er gul i synlig lys.
Kanskje dette er årsaken til navnet forglemmegei – glem ei fargen blå? Den er så totalt uten blåfarge at man skulle tro noe var utelatt. Det alltid spennende å se naturens mangfold av avvik til normen, for dette er slettes ikke en sjeldenhet, men kanskje at det vokser i store mengder som i denne Ekebergskråningen, […]
Om våren kan denne arten danne irrgrønne tepper på mørke skogbunner og der det er litt ekstra lys kan de være som matter av hvitveis, faktisk. Men ekstra spennende er det når man finner uvanlige voksesteder som her langt oppe på en furustamme! Furutreet var i sin spede barndom to planter som år etter år […]
Dette er vårens store overraskelse hva anngår forskjeller i UV og synlig lys! Lyset vi mennesker oppfatter gjør denne blomsten altoverveiende ensfaget gul. Men i UV er den fargefordelt som man oftest ser i Asterales – mørkt i sentrum og lyse kronblad. Denne tette engen av vårkål må være som et fyrverkeri av invitasjoner for […]
Så krittende hvit som hvitveisen er i det lyset mennesket kan se, er den stikk motsatt i UV lys av en eller annen grunn. Muligens er dette som fyrlykter for de vårbestøvende insektartene!
Selv om hvitveisen kommer hver eneste vår, og jeg har tatt bilder av de mannge sesonger tidligere, er gleden over at vinteren er over stor nok til at jeg må legge meg ned blandt de og virkelig kjenne livet og duftene – og selvsagt ta noen nye bilder. Naturlig utbredelse i Europa til vestlige Kaukasus. […]
Området hos naboen der vårkålen vokser har blitt mer og mer gult for hver vår fordi de heldigvis får lov til å vokse og frø seg, slik at de nå vokser helt ned mot veikanten. Det er et fantastisk skue jeg ikke har sett andre steder der de vokser i villmarken! Eksempelvis vokser de langs […]
Hver eneste vår er jeg sulten på liv og farger etter en lang vinter, og hver vår titter fargeklattene til blåveisblomstene opp blant de døde bladene fra fjordårets sesong. Like sikkert er det at jeg ikke kan dy meg og ta nye vårbilder!
Desember er kun en uke unna, men ingen tegn til vinter! Jeg kan derfor nyte frodige moser som stortrives i det fuktige været. Disse vokser på stammen til en gammel og ærverdig ask i Sandbukta, og det ser ut som en hengende hage. Takk til Tove H. Dahl for avklaring!
Enkelte steder vokser det rene skoger av denne mosen! Under kraftlinjen bak Sandbukta er det skyggefult og skogen holdes i sjakk her, dermed får mosen vokse fritt og har her blitt store og dype tepper som gjør at man virkelig legger merke til arten.
Jeg har kun funnet en bestand av denne bladmose arten i området, men det er i tillegg en stor gruppe som vokser i en vestvendt skråning i Sandbukta. Den minner meg faktisk om Yareta som vokser i høyslettene i Sør amerika.
Jeg har tidligere hatt en over to meter høy utgave av arten i hagen, og sådde frø fra den rundt morplanten og omgivelsene rundt, men dette til tross fikk jeg ingen spirer som vokste opp til livskraftige individer. Merkelig i forhold til eksempelvis revebjelle som jeg får store og flotte grupper av i hagen. Denne […]
Disse plantene er svært små utgaver av arten, og vokser på grusveien til en av naboene, og er derfor vanskelig å artsbestemme med mindre man kan fotografere de i UV lys.
I lyset vi mennesker oppfatter er åkergull ensfarget gul, og kan ligne veldig på berggull. Men i UV lys er det en stor forskjell, da det er mørkt i sentrum av blomsten. Disse plantene er svært små utgaver av arten, og vokser på grusveien til en av naboene.
Disse plantene er svært små utgaver av arten, og vokser på grusveien til en av naboene, og er derfor vanskelig å artsbestemme med mindre man kan fotografere de i UV lys.
I UV lys er den ensfarget gule skogsalatblomsten langt fra ensfarget, og det er det som gjør det så spennende med fotografering i UV lys, for da kommer de unike signaturene frem som vi mennesker ikke ser.
Dette er en plante som jeg noen år finner flere av her i Sandbukta, og denne ha r ulykkeligvis slått seg ned langs veien nede i Sandbukta, der den i sommer har blitt kuttet ned av kommunens ivrige kantklippere. Dermed ble det ingen blomstring i sommer og dermed heler ingen frøsetting! Den har dog klart […]
I UV lys er kronbladene lyse og pollenknapper og tråder mørke. For menensket er UV kanskje en blek kopi av de nøyanser vi ser i vårt begrensete del av lyset, der oransje og hvit trer frem. Om vi kunne se UV i tillegg ville vært et spennende skue – heldigvis har vi teknologi som kan […]
En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.
En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.
Ingen overraskende mønstre eller farger i UV.
Disse vosker i hagen til en av naboene, og er en av få eksemplarer jeg har funnet her i Sandbukta.
Disse vosker i hagen til en av naboene, og er en av få eksemplarer jeg har funnet her i Sandbukta.
Veikarsen ser nesten identisk ut i UV lys som i synlig lys, men pollenknapp, arr og dekkblad er mørke.
Gjerdevikken er en viktig næringskilde for maur som får sukkervann fra kjertler og for humler og andre insekter. Den vokser villig på en skrinn skråning i hagen, der jeg lar markjorbær og smørbukken få fri utfoldelse og litt ekstra vann når det er lange tørkeperioder om sommeren. I området ellers er den vanlig.
UV signaturen til gjerdevikkeblomsten er egentlig ikke så ulik den i det lyset vi mennesker oppfatter – mørke årer på lys bakgrunn.
For mine øyne er dette en helt gul blomst, men atter igjen kommer det spennende nøyanser frem i UV lys og spesielt rundt sentrum av blomsten. For mange vil dette kanskje se ut som et kunstnerisk uttrykk, der jeg har fremhevet kronbladet i et ellers mer eller mindre svart og hvitt miljø.
Det vokser mange spennende planter på de skrinne svabergene mot Bunnefjorden på tomten, og denne småvokste utgaven av takhaukeskjegg er en av de. Hadde mine øyne kunnet se UV lys ville jeg nok ha stoppet opp tidligere, for denne blomsten er ikke ensfarget i UV. Den minner om mange andre gule skjermplanter som skjermsveve, men […]
Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]
Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]
Den hardføre og vakre strandnelliken kan blomstre til langt på høsten, noe denne viser. Den vokser rikelig på svabergene på tomten – noen helt ned til høyvannssonen og vil om viteren stå under vann ved springflo.
Ingen overraskelser i fargefordelingen i UV lys – like ensfarget som i synlig lys.
På tur over de skrinne delene av plenen i Sandbukta kom jeg over en enslig hårsveve i blomst. Ikke lenge etter var den borte – den kommunale plenklippen sørget for at det var en kortlevet blomstring og med det forsvant en viktig næringskilde for de insektene som på høsten må jobbe ekstra hardt for å […]
Dette var en stor overaskelse! I UV er denne blomsten helt mørk i motsetning til i det lyset vi mennesker oppfatter, der den er lys, altså gul. Mange kurvplanter her mørke og lyse deler i bomsten, men hårsveven er kun mørk. Hvorfor?
Vokser vanlig langs vei, som denne langs grusveien i Sandbukta – like ved postkassene.
Smørbukk er en sentblomstrende redning for mange insekter, og selv langt ut i september kan de blomstre og om man sitter litt ved en gruppe smørbukk vil man se hvilke insekter som holder stand senhøstes. I år har sommeren vært varm og solrik, og mange har fått en ustabil vekstsesong, men det er ingen problem […]
Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.
Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.