This intensely colored fruit should be easy to see on the forest floor but is quite hard to find as it is mostly hidden under the leaves of the plant. Furthermore each plant holds very few fruits, and some just one drupe as seen here. A fully formed fruit would hold many drupes and resemble […]
This long fruit is how this species got its name. Perhaps not so obvious at this stage as it is more hairy than bloody, but as it matures the red hues will appear and the hairs become less prominent. In fact this species has the most amazing colors in its foliage as it prepares for […]
Summer is well underway now, and thus many plant species are producing fruits, and in this case a very artistic one at that. When ripe these amazing looking bills will open up to what looks like a dry flower with seeds in each section, or petal if you like. The glandular hairs seen here are […]
I natt var det frost og mer frost er i vente – november er tross alt kun to uker unna. Det er slutten for blomster for i år, og nå er det for det meste frø og visne planter å se. Denne skjermsveven er en av mange som vokser i hagen og har rikelig med […]
Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.
Steinsjøen ligger vakkert til i grensen mellom Hedmark og Akershus. I dag er jeg her for andre gang, for å sondere områdene rundt vannet, men vel så mye for å plukke blåbær. En av de mange plukkerundene ser jeg noe jeg ikke hadde ventet å se her – flere orkideer! De står i en glissen […]
Kan minne om blåbær for mange, men om man tar en smak, oppdager man fort en stor forskjell! Dette er fra skogen rundt Steinsjøen nord i Akerhus, der det vokser rikelig med blokkebær. Noen kaller den skinntryte.
Skogflatbelg ligner veldig på breflatbelg, og et av karakterskillene er at skogflatbelgen har grenet slyngtråd, altså at den vokser med flere etasjer med tråder, noe denne ikke gjør, så ut fra denne karakteren skulle dette være bredflatbelg. Jeg er usikker på hvor sikker karakteren er, eller hvor variabel slyngtråden er hos skogsflatbelgen, samt at bredflatbelgen […]
I sumpområdene rundt Gjersjøen er det store mengder myrkongler, og nå var mange alt rødmende. Vannstanden er flere titalls centimeter lavere enn normalt, noe som godt sees langs svabergene, og med det blir flere planter liggende i gjørme som denne myrkonglen.
Den lille bestanden av spriketorvmose som vokser rundt den ene av to små dammer på Svartskog, ikke langt fra kirken, hadde mange sporofytter som med sin brunfarge sto tydelig frem mot den lysegrønne torvmosen.
Uten forstørrelselglass, eller makro objektiv som her, er det ikke mulig å se hvor fantastiske frøene er og ligger sortert i kapselen! Når det blåser litt, eller om du rister litt på planten, kan du faktisk høre frøene rasle.
Sneglebelgene som vokser i store mengder syd i Sandbukta er nå nesten ferdige med å modne frø. De modne belgene er svarte som her. De som er kommet kortest i modningen har en blanding av grønne og brune belger, og her smatter de siste bladlusene det de kan før maten og livet er over for […]
Like før frøhusene til torskemunnen blir modne er de saftige og rødlilge som her. Flotte og nesten fristende, men de ser ikke ut til å bli spist av noen på dette stadiet. Disse er fra sandstranden i Sandbukta.
Over lang tid har ett og ett vannmolekyl festet seg og dannet stadig større dråper, helt til jeg kom forbi og tenkte – wow!!! Her sees det smale og lette tistelfrøet, også kalt pappus, som ble ført hit til myren rundt Sjølitjernet av vinden som tok tak i de florlette hårene.
Alt ved myggblom er smått, og jeg lurer på hvilke insekter som sprer disse frøene når disse blir modne. Denne var en del av en gruppe på vestsiden av Sjølitjernet.
Frukten til selsnepen er mer svumlende og rund i formen i forhold til Melkerot (Peucedanum palustre).
Frukten er flat i formen i forhold til Selsnepe (Cicuta virosa) . I motsetning til selsnepen er også skjermen til melkeroten flat.
Kunstferdige frøkapsler som her er tømt av vinden.
Så lenge jeg kan huske (40 år) har det vokst plommer i to grupper i Sandbukta. En vokser i hagen til nummer 1 og sprer seg under gjerdet i alle retninger, mens den andre vokser sør for det store asketreet og syrinkrattet. Villplommen sprer seg ved rotskudd, og om plenen ikke hadde blitt klippet jevnlig, […]
Uanselig frukt som spres med vannet først og fremst, men fugler er også innvolvert – jeg vet dog ikke hvilke arter som finner dette fristende….
Mjødurtens frukt kan minne om en sammenrullet hånd, der tommelen er dekket til av de andre fingrene. Selv om dette er finurlige former, synes jeg frukten til Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) er veldig mye flottere.
Det vokser tysbast spredt omkring på Svartskog, men her på nedsiden av veien mot Gjersjøen er første jeg ser med frukt. Lurer på om noen av fuglene takler giften i disse tilsynelatende fristende røde fruktene?
Kaprifolaktig frukt. Ingen tvil om at leddved er i kaprifolfamilien. I tillegg til her på Jeløya, er det også mye leddved på Hovedøya i Oslo.
Det vokser mange slåpetorn syd på Jeløya, og skal man dømme etter kartene blir det mange måltider om noen uker. Frukten blir blå når den er moden, men smaken er kanskje best for fuglene!
Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Jeg fant kun to blomster på hele turen, men det var heller ikke hva jeg vil kalle rikelig med frukt.
Selv om strandkålen var i alle stadier fra blomst til frukt, fant jeg ingen modne frukt. Noen få steder var strandkålen fullstendig dominerende, og det var flott å se at en enn så lenge lite vanlig art har slike områder der den er beskyttet. Den er vakker som enkeltstående plante, men som kratt gir det […]
Etter hva jeg har funnet er planten og frukten ikke spesielt spiselig, da den innholder cyanogene glykosider (som det vitenskapelige navnet også understreker) – triglochinin. Sauløk hentyder sau, men hva skjer med sauer som spiser triglochinin? Skjønner ikke helt navngivingen på denne, gitt!
Ved Sjølitjernet er dette en av flere starrarter, men denne er nok den enkleste å artsbestemme. Med sine hengende hunnaks blir dette i mitt hode dinglestarr, der hunnaksene dingler i vinden som klokker. “Dy” – hva er det?
Hos mange planter er frukten nesten flottere enn selve blomsten. Hos knollmjødurten synes jeg frukten helt klart er mer kunstferdig en blomsten, og i seg selv nesten en blomst. Når blomsterstanden sees som helhet er den helt klart vakrere enn fruktstanden. Det kommer an på hvilket perspektiv man har.
Fruktstanden til akeleien er umiskjennelig, og ikke minst dekorativ. Her er den fremdeles under modning og når ferdig utviklet tørker den inn og til slutt vil spenningen åpne sømmene i hver kapsel slik at frøene kan falle ut.
Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i […]
Sporehusene på olavssjegg er lange og smale i motsetning til til de mindre og adskilte på svartola. Svartola er en hybrid mellom svartburkne og olavssjegg.
Sporehusene til svartola ser ved første øyekast ut som jord, eller annen møkk som henger fast på undersiden, og når de er under modning, når kapslene er pakket inn, kan det nesten se ut som det er skumsikader eller slim under bladene. Svartola er en hybrid mellom svartburkne og olavssjegg.
Med de mange oppreise og bøyde belgene er fruktsamlingen til lakrismjelten ikke til å ta feil av. Disse vokser ved veikrysset til Sem ved Ingierstrandveien.
Det vokser klengemaure i rikelig monn i villnisset på tomten til nummer 2 nedover mot sjøen, samt ellers spredt der det er solrikt og fuktig nedover mot stranden. Lett å skjenne igjen i forhold til de mange andre maurene, både på at den ofte vokser oppover gjerder og andre vekster, men mest av alt at […]
Hver frøkapsel inneholder rikelig med frø som lett føres med vinden som tar tak de de flortynne fjonene. Av den grunn er det svært vanskelig å bli kvitt mjølkene om de først har slått seg ned. For min del er det ikke noe behov for å bekjempe denne, da den aldri blir dominerende her.
Løkurten er for mange et ugress som er vanskelig å bli kvitt, og her ser vi noe av årsaken – lange belger som har pakket frø dobbeltsidig. Det skal med andre ord ikke mange frøspredende belger til før det er mer enn nok frø som kan spire. Jeg fikk en plante ved inngangen som jeg […]
Sommeren er på hell og frøproduksjonen er i full gang også for blodstorkenebb, som blomstrer helt til frosten i oktober.
Sporehusene til svartburkne er avlange, og kan minne om del av et hjulspor. Her er de grønne og under modning.
De runde, parvise sporehusene er karakteristiske for sisselroten, og er her nesten modnet.
Knegress la jeg først merke til fordi jeg så noen blåfargete blader langs noen fjellsprekker mellom Ingierstrand og Sandbukta. De står relativt skyggefult mot vest og er omsluttet av nakent gneisfjell. De så ut til å komme ut av det som er kornstarr. Men fordi kornstarren ikke hadde noen strå på de skrinne villkårene her, […]
Fruktemnet, eller belgen til gjerdevikken er ganske flat og antallet frø er klart synlig før den modnes. Belgen blir blir til slutt beksvart, og deretter vil den tørke inn. Dette skaper en spenning som til slutt åpner belgen slik at frøene slipper ut.
Frukten er unik for åkermånen, både i form og plasseringen på den lange blomsterstanden. Det gjør det enkelt å gjenkjenne den selv om alle blomstene er visnet.
Skosalaten får sparsomt med frø, som oftest 3 stykker per blomst. Til tross for dette er den flink til å spre seg i området og overlever kantklippingen langs Ingierstrandveien. Mange vokser også på næringsrik grunn og kan bli store og over meterhøye. Disse individene får særdeles mange blomster og dermed også rikelig med frø.
Med skikkelig forstørrelse som her, kan man se hvordan hvert fruktemne på flåttestarren ser ut som om det er bygget opp av utallige glassaktige kuler. Modningen er godt i gang her, så snart tørker “glasset” ut og alt blir svart.
Ingen tvil om hvilken vikke dette er – 4 buler på belgen skulle gjøre identifikasjonen enkel her. Mange vikker får beksvarte belger, men her er den modne belgen melkesjokoladebrun.
Det ser nesten ut som en blomst. Frøkapslene er åpne og frøene har her falt ut. Igjen står den siste og mer varige rest av blomsterstanden. Den vil tørke inn og visne helt, men like fullt er den vakker og utrolig utformet. Her er det like før den siste “blomstringen” starter. Frøene er her fremdeles […]
Begrene ser nesten ut som de er laget fiber eller strie. En særdeles nedbørrik sommer gjør sitt til at spiring ikke er noe problem. Her er den alt i gang med to frø – lenge før de har nådd sitt mål på bakken!
Selv om Rødhyllen vokser overalt, er det få virkelig fine eksemplarer av frukt som denne som vokser mellom Sandbukta og Ingierstrand. Her står to eksemplarer på relativt skrinn grunn.
Vokser overalt og er tilnærmet et ugress. Men det er i blomst de fleste legger merke til den, da den kan lage store tepper med lilla blomster. Plenen i Sandbukta er overgrodd av blåkoll i størrelser fra “tørrbakeminiatyr” til “godjordstor”. De aller fleste overser den når den er avblomstret, selv om den da kanskje er […]
Selv etter avblomstringen er blomsterstanden vakker og dekorativ.
Etter avblomstring vil de fruktemnene reise seg etterhvert som de modnes og stå som små oppoverpekende agurker.
Det er ingen tvil om hvilken vikke dette er når de har satt frukt!
Frøkapslene til hundekjeksen er glatte, lange og todelt og er milevis fra rødkjeksens små og tett krokhårete kapsler.
Etterhvert som fruktenmene modnes og blir tyngre, vokser også stråene litt. Resultatet er at de lange og tynne stråene bøyer seg og aksene når bakken – om det da ikke er omkringliggende vegetasjon.
Som med bladverket er det den dypere grønnfargen og mer utbredte røde pigmenteringen som røper at dette ikke er hvit jonsokblom. At dette er blanding mellom rød og hvit er i dette tilfellet mulig fordi planten femdeles har blomster.
Forhåpentligvis får Sandbuktas “nye” sump og myrlendte del være i fred for nye drenerings og “ryddearbeid”, slik at vi får beholde denne nødvendige variasjonen i nærområdet, og med den grønnstarren. Grønnstarr ligner på beitestarr med hannakset sitter på et lengre skaft enn beitestarren og dekkskjellet på fruktemnet er mer brunt enn beitestarrens gulbrune.
Når frukten dannes forandres også fargen på fruktstanden til dyprød som her på bildet. Under hele blomstringen er denne grønn som resten av planten.
Endelig modnes bærene – til glede for mange fugler. Dette er treet som står i hagen til nummer 2. De blir først rødprikket, deretter helt røde. Til slutt svartner det bokstavelig talt helt, derav navnet, og da blir det etegilde for fugler og insekter. Her skimtes en tege som suger i seg saften med sin […]
Her er frukten moden og snart vil hver frukt falle ut og om den treffer vann flyte med strømmen og muligheten til å spire langt fra morplanten. Det at frukten er luftfylt og vanntett blir synlig på bildet på den tredje nedre frukten, der en vanndråpe er fanget på veggens innside.
Store, kraftige og høye planter som er langt over meterhøye. Disse vokser i store grupper i de vannfylte grøftene langs grusveien til Bjørnrud, etter naturreservatskiltet for Delingsdalen. Dette er eneste lokasjon jeg vet om til nå her i området.
Fra busken med rosa blomster i hagen til nummer 2.
Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.
Merkelig nok vokser ikke årets sløkeplanter på samme plass i kantsonen i Sandbukta, der fjordårets vokste og satte frø. Hvem eller hva brakte frøene 20-30 meter unna? Hvor kommer disse frøene til å spire, mon tro?
Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste […]
Kanelrosens frukt er nesten kulerund i motsetning til eksempevis steinnypen og kjøttnypen.
Frukten til rødkjeks har kraftige krokete hår som gjør at de fester seg til ullfibre og pels
Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig […]
Fruktene har snart nådd sin fulle størrelse og modningsprosessen kan starte.
Gjøkesyre er en av flere vekster der symmetri er fremtredende, og frøkapslene er intet unntak.
Selv om det er lenge siden blomstring og vekst er det lett å se at dette er bustnype fordi den fremdeles har harpikshårene på frukten som nå snart er moden og klar til spises av trost og andre fugler.
Om tågebær har uanselige blomster, så tar den det igjen med noen knallrøde bær som er synlige på lang avstand! Fruktsamlingen er sånn passelig “halvhjertet”. Noen har kun en rød frukt, mens andre 2-3. Frukt som ligner på multe er unntaket her i området, i hvertfall.
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil […]
Her modnes de knøttsmå og hårløse bærene. Først blir de litt rødlige deretter svarte når de er modne. Disse vokser på nordsiden av tomta, ned mot sjøen.
Fruktene til strandvortemelken er ikke akkurat glatte og fine kuler. Det er som om temaet er høye og så mange rugler som mulig. Assosiasjoner til vorter er nesten uungåelig når man ser på frukten, ihvertfall. Hvilken fordel gir dette for spredningen av frøene inni? Vindmotstanden blir jo større, men så samler det seg også mer […]
Denne vokser langs en av de mange stiene i skogen over Sandbukta mot Hvitebjørn og har produsert en stor og kraftig blomsterstengel som nå er i ferd med å sette frukt. Den står mørkt og reletivt fuktig til og har godt med mose rundt seg. Kun noen spredte og spinkle blåbær- og tyttebærplanter konkurrerer om […]
Her er frøene snart klare til å hekte seg på dyrepels eller menneskapte tekstiler for å føres til nye lokasjoner og muligheter. Planten er mest sannsynlig sådd seg her etter å ha festet seg i pelsen til husets American Akita – den står rett ved trappetrinnet til husets hovedinngang.
Vokser i overgangen til tørrbakken i Sandbukta, der det er godt med jord og der gressklippermannen ikke klipper fordi grenene til de store bjerketrærne står i veien (heldigvis, for han er svært opptatt av å klippe bort “villnisset” og rotet som enger jo oppleves av de fleste). Ligner veldig på engreverumpe, men skilles fra denne […]
Svaleurten er i valmuefamilien, men frøene minner ikke mye om det jeg forbinder med valmue – langstrakte og ertebelgete som de er.
Etter at bestøvningen er over og blomstene er helt visnet, kommer en ny “blomst” til syne. Hver enkeltstående frøkapsel er som et kronblad i en “narreblomst”. Etterhvert vil kapslene tørke og åpne seg for spredning av de verdifulle frøene.
Frøhusene til sneglebelgen er knøttsmå og sitter samlet som en blomst. Om man ser på frøene til blomkarse er ertebelgens frø en flatklemt miniatyrutgave. Modne er frøkapslene svarte.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen andre bær i den norske flora med denne farge- og mønsterkombinsjon. De ser nesten ut som fugleegg! Dette er da også et midlertidig fargespekter, for når bærene er modne vil de bli ensfarget røde.
Som navnet tilsier har denne planten nesten alltid 4 blader på en tykk stilk, der det om høsten modnes ett stort, giftig og blått bær.
Korsveden er merkelig nok ingen prydbusk – kanskje fordi det er gratis? Det er jo bare å plukke med seg noen av disse fantastiske bærene og vente på at noen spirer i hagen. Korsveden har noen fantastiske blomsterkurver om våren, dernest kommer disse flotte bærklasene som henger lenge etter at buskens nydelige blader i utallige […]
Hvem husker vel ikke hvor gøy det som liten var med blåsvart tunge og blå fingre? Ikke alltid like populært hos foreldre som måtte finne på noe lurt for å få ut alle blåbærflekkene i bukser og skjorter. For hvilket barn er det som klarer å holde seg ubesudlet fra omgivelsene? Om man ikke følger […]
Frøene til lakrismjelten er ulik de andre erteblomstene både ved at de sitter innflettet i hverandre og peker oppover, men også at hver belg har to kamre.
Enda en variant av naturens mange borrelåsløsninger. Variasjonen på denne typen måte å spre frøene på er utrolig mange. Faktisk kan man se hakene allerede før blomstene åpnes. De står da rett ut, men har alt kroken ytterst, om enn fremdeles myk og grønn.
Flott i blomstring og likeså i perioden før frøene er modne som her. Når frøene er modne er det ikke lenegr så stor glede å komme for nær, for da setter hakene seg fast i ull og andre stoffer som den hakete delen av en borrelås kan sette seg fast i. Har du hund og […]
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene. De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
Alle kjenner blåveisen når den blomstrer, men hvem legger vel merke til frøene? Det gjør blant annet maurene! Der det er maur med interesse for blåveisfrø sikres spredning lengre unna planten enn om frøene skulle falle rett ned. Trolig utsondrer frøene en olje når de er modne og klare for maurtransport.
Når hvitveisen blomstrer står den som en av de store vårgleder for mange mennesker. Mens når den er avblomstret og setter frø, er den for lengst glemt. Likevel er dette en vakker form, som på nært hold viser hvor mange detaljer vi mennesker aldri vet om. Se bare på alle de knøttsmå hårene som glitrer […]
Vanlig og tallrik her. Trollheggen legger de færreste merke til. Den vokser på fuktig plasser og sees ofte sammen med både geitved og korsved. Den er giftig (gir oppkast hos mennesker), men trost spiser villig og sprer frøene over store områder. Bli ikke overrasket om en trollhegg vokser frem fra bedene eller under plasser der […]
Vokser overalt, men sees desverre sjeldent som virkelig store individ på opptil 10 meter eller høyere som eineren kan vokse til om den får gode villkår. Jeg har en jeg passer godt på som jeg håper skal bli mange meter høy – den er snart 4 meter, så får vi se hvordan den utvikler seg. […]
Vanlig og tallrik. Om våren kan den fantastiske parfymen fra blomstene kjennes langt avgårde når lette vindpust og luftdrag fører med seg duften fra de mange liljekonvallgruppene. Nå om høsten er duft erstattet med farge og store bær. Alt av liljekonvallen er giftig, og man kan undre seg om det også er giftig for fugler […]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden. Når hårsveven setter frukt er det vinden som står for spredningen, så det er ikke ofte en kommer over så flotte eksemplarer som på bildet. Et velplassert vindpust og kunstverket er borte! Hårsveven er en standhaftig og livskraftig plante som formerer seg både med […]
Den vokser vanlig og tallrikt her, men lukter så uendelig lite i forhold til liljekonvallen. Frukten er også helt forskjellig fra liljekonvallens dyp-oransje. Felles for begge er dog at de er giftige. Storkonvallen er hardfør og vokser villig på skrinne og solrike områder. Den skiller seg fra kantkonvallen ved at bladene er spisse og at […]