Bukkeblad (Menyanthes trifoliata)
Bukkeblad er en vakker og umiskjennelig plante under blomstringen om våren og forsommeren, her fra myren rundt Sjølitjernet i Skogbygda. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule.
Bukkeblad er en vakker og umiskjennelig plante under blomstringen om våren og forsommeren, her fra myren rundt Sjølitjernet i Skogbygda. Naturlig utbredelse i subarktiske og tempererte nordlige halvkule.
I natt var det frost og mer frost er i vente – november er tross alt kun to uker unna. Det er slutten for blomster for i år, og nå er det for det meste frø og visne planter å se. Denne skjermsveven er en av mange som vokser i hagen og har rikelig med […]
I UV lys er den ensfarget gule skogsalatblomsten langt fra ensfarget, og det er det som gjør det så spennende med fotografering i UV lys, for da kommer de unike signaturene frem som vi mennesker ikke ser.
For mine øyne er dette en helt gul blomst, men atter igjen kommer det spennende nøyanser frem i UV lys og spesielt rundt sentrum av blomsten. For mange vil dette kanskje se ut som et kunstnerisk uttrykk, der jeg har fremhevet kronbladet i et ellers mer eller mindre svart og hvitt miljø.
Det vokser mange spennende planter på de skrinne svabergene mot Bunnefjorden på tomten, og denne småvokste utgaven av takhaukeskjegg er en av de. Hadde mine øyne kunnet se UV lys ville jeg nok ha stoppet opp tidligere, for denne blomsten er ikke ensfarget i UV. Den minner om mange andre gule skjermplanter som skjermsveve, men […]
På tur over de skrinne delene av plenen i Sandbukta kom jeg over en enslig hårsveve i blomst. Ikke lenge etter var den borte – den kommunale plenklippen sørget for at det var en kortlevet blomstring og med det forsvant en viktig næringskilde for de insektene som på høsten må jobbe ekstra hardt for å […]
Dette var en stor overaskelse! I UV er denne blomsten helt mørk i motsetning til i det lyset vi mennesker oppfatter, der den er lys, altså gul. Mange kurvplanter her mørke og lyse deler i bomsten, men hårsveven er kun mørk. Hvorfor?
Skjermsveven er en sikker matkilde til insekter til langt på høsten og jeg passer på å vanne de så de blir frodige og fulle av blomster. Som med så mange kurvplanter, er også denne arten veldig forskjellig i UV. Faktisk er den flottere i UV enn i det synlige lyset der den fremstår som ensfarget […]
Ryllik er en kjent og kjær plante som vokser overalt i området, og står i blomst til langt på høsten. Den kommer i rosa variant også, men det snodige er at i UV er den i samme farge som vist her enten den er hvit eller rosa for det menneskelige øyet.
Vi menensker ser kun en knøttliten del av det lyset solen bombarderer oss med, og for følblom sin del opplever vi den som helt gul. I UV lys er det mørkt i sentrum av blomsten og man kan skimte blått også. Så mens vi mennesker ser ensfarget gul, vil pollinerende insekter ser mange nøyanser.
Om vinteren mater jeg fuglene med solsikkefrø og der har nok ett eller flere sikorifrø havnet i lasten. En dekorativ og spiselig plante (roten) som jeg lar bli endel av floraen på tomta.
Om vinteren mater jeg fuglene med solsikkefrø og der har nok ett eller flere sikorifrø havnet i lasten. En dekorativ og spiselig plante (roten) som jeg lar bli endel av floraen på tomta. Bladene kan minne litt om Åkerdylle (Sonchus arvensis)
Rylliken vokser vanlig i området – i plen, veikanter og i engene, men er nesten alltid hvit. I grusveien til naboen vokser det en liten rosa bestand midt mellom hjulsporene, og som seg hør og bør må jeg knipse noen bilder av denne flotte varianten. Hvorfor den blir rosa vet jeg ikke, men det er […]
Mon tro om denne gruppen kommer tilbake på samme plassen til neste år? Den er ettårig, og burde kunne frø seg til samme område. Likevel er dette første gang jeg ser den i alle årene jeg har bodd her.
På veien hjem fra Jeløya ønsket jeg å sjekke litt langs Gjersjøen, og kom over disse på nedsiden av veien ned mot vannet. De sto i en liten gruppe og er eneste jeg har funnet i området.
Den salttolerante strandstjernen vokser helt nede mot sjøen der sjøsprøyt og springflo når, og her på Jeløya trives den mellom de store rullestenene.
Krattalant vokser i noen store og frodige bestander i Ekebergskråningen. Både med og uten blomster er dette en frodig og dekorativ plante som hagesentrene burde ta inn i sitt sortiment – i stedenfor de mange innvaderende staudene de mener kundene vil ha! Når det er sagt – igjen et merkelig og ubegripelig navn på en […]
Selv uten blomster synes jeg denne planten er dekorativ. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Bladrosetten har veldig store og krusete blader som skiller den fra andre i svineblomslekten. Disse bladene tilhører en plante uten randkrone. Naturlig utbredelse i Europa til Mongolia og Kaukasus.
Landøyda kommer i en variant uten randkrone (denne) og en med. Jeg synes denne ligner underarten jacobaea ssp dunensis, som er beskrevet i flere nordeuropeiske land, og som visuelt sett ligner veldig på denne. Men i Norge er dette enn så lenge en variant av jocobaea. Jeg fant kun denne ene planten på nordøstspissen av […]
Hele planten har stive hår, spesielt stengel og bladnerve som sees her. Nesten alle de stivhårete bladene i bladrosetten har flekker – derav navnet.
Før blomstene åpner seg strutter de kraftige knoppene med løfte om en diger blomst. I år har det vært nok av regn og alle har vokst sitt potensial og blitt skikkelig høye. Uten regn vil de åpne blomstene duve i det minste luftdrag. Med bare litt ekstra vekt fra regn vil mange skjene mer og […]
I blomstringen kan egknoppurt og fagerknoppurten virke like ut fra blomsterstanden, men bladene er svært forkjellige. Det er kun fagerknoppurten som har flikete blader Med slike flikete blader er det enkelt å skille denne fra engknoppurten som ikke har flikete blader. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Fagerknoppurten vokser rikelig på Hovedøya, men det var nesten bare knopper å se når jeg gikk her. Den ligner veldig på den vanlige engknoppurten, men engknoppurten har ikke flikete blader. Fagrknoppurtens blomsterstand er også mer “rotete” og “duskete” enn engknoppurten. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Kattefoten danner tepper på gode vokssteder, som her i den vestvendte skråningen mellom Ingiestrand bad og Sandbukta. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Like ved kanten av stupet mellom Ingierstrand og Sandbukta vokser det en tett bestand av kattefot – og er det eneste stedet i området jeg har sett arten. Jeg har desverre tidligere kommet rett etter avblomstringen, men i år sjekket jeg i tide og fikk med det se den beste delen av blomstringen. Naturlig utbredelse […]
Altitude: 4608 metres. Native range is Venezuela to Bolivia.
The Condoriri park was a treasure trove of plant species, and I wish I had several days here, as my few hours was far from enough to explore all the incredible miniature plants growing here. Some plants, including this one was so close to being in bloom – I wish I had some more time […]
The Condoriri park was a treasure trove of plant species, and I wish I had several days here, as my few hours was far from enough to explore all the incredible miniature plants growing here. Altitude: 4611 metres. Native range is Chile to Venezuela. This was previously Werneria pygmaea: A new genus, Rockhausenia (Compositae: Senecioneae: […]
Grows on the salty portions of the rim of the Salar de Uyuni that receives fresh water sporadically. Here it’s popping out of a cushion of Sarcocornia pulvinata. Altitude: 3669 metres. Native range is Bolivia, Argentina and Chile.
Grows on the salty portions of the rim of the Salar de Uyuni that receives fresh water sporadically. Here it’s growing out of a cushion of Sarcocornia pulvinata. Altitude: 3669 metres. Native range is Bolivia, Argentina and Chile.
A few weeks earlier and I would have seen all this as flowers – a beautiful sight I imagine. This species seems abundant here, and is undoubtedly able to spread far and wide with the wind. The amount of seeds per plant is staggering, and sometimes so many are released that it looks like smoke […]
Please help me identify it – leave a comment! Altitude: 3671 metres.
It reminds me of Senecio. It has a bushy growth. Altitude: 3671 metres. Native range is Chile and Argentina.
Altitude: 3671 metres. Native range is Chile and Argentina.
Altitude: 3671 metres.
Please help me identify it – leave a comment! Altitude: 3671 metres.
Grows between the shores of the lagoon and the desert. Here they are about 2 metres tall. Altitude: 4135 metres. Native range is Peru to Brazil and Argentina.
A bush that grows between the shores of the lagoon and the desert. Here they are about 2 metres tall. Altitude: 4135 metres. Native range is Peru to Brazil and Argentina.
The flowers were less torn here at this small lagoon compared to Laguna Colorada. Altitude: 4139 metres.
This salt and mineral tolerant plant thrives here and has generated large mats close to the water. Further down there is only naked shores which every odd years will be flooded. The last time was a couple of years ago when the desert got about 2 metres of snow in a couple of days. Altitude: […]
This hardy plant grows where the high watermark is, and is thus very salt and mineral tolerant. You can see the salt and mineral deposits to the bottom right. Altitude: 4300 metres. Native range is Bolivia, Argentina and Chile. Was previously Xenophyllum incisum.
Grows close to hot springs, and is thus salt and mineral tolerant. Altitude: 4402 metres.
Dette store eksemplaret på “hundehjørnet” ved parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand vokser seg tilsynelatende større og større for hvert år, og er i år blitt til et lite kratt med hundrevis av gule blomster. Sommeren har vært regntung og mange vekster har derfor måttet bøye seg for vekten av regnet, som her der hovedstilken ikke […]
Bladene kan kanskje minne om skjermsveven som også har lange og smale blader, men i blomstringen er det ingen tvil hva som er hva.
De lange og smale bladene oppver den tykke og stive stengelen gjør skjermsvenen lett å kjene igjen før og etter blomstringen.
Det er snart september, men de gamle skjermsveveplantene på tomta er fremdeles fulle av knopper.
På oversiden av bladene er det ingen tegn til filt – de er blanke og glatte. For insektlaver er det en ubehagelig overraskelse da de langre filtfibrene lager floker og gjør spisingen veldig vanskelig. Det blir nesten som om den ru delen av en borrelås skulle spise av den myke – det sitter jo som […]
I år har den fuktige og kjølige sommeren gjort at burot har hatt en lang sesong, da de som vokser i skyggelendt terreng har hatt lite varme og dermed brukt lang tid på å blomstre, som denne planten under de store prydgrantrærne nederst i Sandbukta. Det er fascinerende hvordan naturen kommer frem til ulike metoder […]
Bladene til følblom kan minne om løvetann når den vokser på god grunn. På de karrigste plassene, som eksempelvis i bergsprekkene ved sjøen er bladene spinklere.
Vokser i stort monn i hagen på plen, i singelgang og langs sjøen, og er en kjærkommen blomst sent på sommer og tidlig høst. Blomstrer godt selv om den klippes gjennom sommeren. Jeg lar den få blomstre før jeg klipper den der den står i tette grupper fordi det er så mange blomsterfluer, sommerfugler og […]
Bladene er karakteristiske og kan se ut som artistiske pilspisser.
Skosalaten får sparsomt med frø, som oftest 3 stykker per blomst. Til tross for dette er den flink til å spre seg i området og overlever kantklippingen langs Ingierstrandveien. Mange vokser også på næringsrik grunn og kan bli store og over meterhøye. Disse individene får særdeles mange blomster og dermed også rikelig med frø.
Langs vestsiden av Ingierstrandveien over Sandbukta er det er skrint og grusete område der også tunbendelen vokser. Det var tunbendelen som først fikk meg til å stoppe opp her på grunn av sine nydelige rosa blomster. Vel nede på bakken la jeg merke til disse knøttsmå plantene – de er ikke høyere enn 4-5 cm! […]
Sterkt dobbeltflikete og lange blader som gjør den lett og skille fra andre i gåseblomslekten utenfom blomstringstiden. Kan kanskje minne om engyllik, men om i tvil gni på bladene og lukt. Rylliken lukter helt spesielt!
En av mange gulblomstrede planter på denne grus og sandblandete stien langs Trållåsveien – alle nå i blomst, så det er et overstrømmende gulskjær som møter de som kjører eller går forbi her. Jeg vil si at denne også er en super hagekandidat for de som har solrike og grusete plasser i hagen. Velg samme […]
Første gang jeg har funnet denne i området, men så er den litt utenfor gangavstand også – de vokser ved Trollåsveien, like ved Gjersøen. Jeg la første gang merke til de når jeg kjørte forbi, på vei til å hente pakke i butikk på Kiwi. En rute jeg ikke har tatt før. De vokser så […]
Ganske vanlig og disse vokser det mange av langs skogganten av parkeringsplassen mellom Ingierstrand og Sandbukta.
For noen år siden så jeg en hvitblomstrende fagerklokkeplante i nordenden av parkeringsplassen mellom Ingierstrand og Sandbukta, men fikk ikke fotografert den før den visnet. Siden har jeg ikke sett noen før i år, og da i tillegg mange planter med hvite blomster. De vokser veldig mørkt til, under en klynge unge grantrær.
Om man ser kun på en åpen blomst av balderbrå vil mange tro det er en prestekrage, men bladene er så ulike som det er mulig. Ingen tvil om hva det er når man ser de de dillaktige bladene til balderbrå.
Vokser spredt på grusveien i Sandbukta, i den nedre delen som går ned mot sjøen og helt ned ved sjøkanten. Ellers ikke så vanlig i omådet.
Plutselig slo det over fra kald vinter til over 15 plussgrader flere dager på rad. Da skyter hestehovene frem på rekordtid som her på en åpen plass mellom Sandbukta og Ingierstrand bad der det har utviklet seg en stor bestand hestehov. I år er det så mange blomster her at man skimter gult på lang […]
Dette er eneste eksemplaret jeg har funnet i området. Den vokser på stenete og hard grunn – på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den bruker svært lang tid på å blomstre og først godt ut i september er blomstringen over.
Få vekster skaper så mye debatt og florahat som denne planten. Hvert år kommer det mer ekstreme antiburottiltak i pressen, og i år var det nå små barn som ble lært opp til at dette er en plante som er fysj-fysj og må tilintetgjøres med alle midler. Ta den opp med rot og brenn! Også […]
Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete […]
Vokser enkelte plasser som nær sjøen i steinete grunn ved den gamle bryggen i enden av veien nord for nummer 4.
Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.
Vokser en stor bestand på stranden til nummer 4, der enkelte er godt over 150 cm høye. De blomstrer til langt utpå høsten, og er viktige matstasjoner for sommerfugler, humler, blomsterfluer og en mendge andre insekter. Med så lange stengler er nesten alltid blomsterkurvene i bevegelse – som en omvendt pendel. Det er svært sjelden […]
Vokser en liten utgave på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand, ellers vokser det endel ullborre langs Gjersøelven rundt båtopplagsplassen. Som barn husker jeg med gru hvordan mine utflukter i naturen ofte endte opp med drøssevis av frø på klærne som var umulige å få av. Som vanlig har naturen funnet frem til en genial løsning […]
Det vokser en liten gruppe i nordøstre hjørnet av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand bad. Ellers vokser den i store mengder i de fuktige engene i Delingsdalen. Som med alle tistler er også blomstene på denne svært flittig besøkt av humler og andre insekter. Om man vil stifte bekjentskap med den lokale insektbestanden er det […]
Vokser spredt i hele området – en under den store syrinen i hagen, noen langs veien, andre i skogen. Disse vokser i en fantastisk stor og frodig gruppe på tomta til nummer 2. Fagerklokken kan ikke forveksles med blåklokke, da den har så gigantiske klokker i forhold. Navnet står virkelig til blomstene for de er […]
Svært mange hageeiere anser løvetannen som en pest og plage. Men det er fordi de nok helst ikke skulle bodd i naturen. De som forstår og verdsetter naturen vil glede seg over et fantastisk blomsterflor i noen få dager. Likeså utallige insekter som spiser av og pollinerer blomstene. Selv lar jeg de blomstre av før […]
Alle kjenner jo løvetannen som en intents gul blomst, men den som venter litt får se at etter avblomstringen viser den andre fargetakter.
Et minne om sol, varme og næring. Alle frø er borte og kanskje alt i jord og vil spire til nye planter til våren. Tilbake står et dødt skall som med menneskelige øyne ser ut som en sol – et kunstverk og en siste rest av livet som var. Nå er livet på vent en […]
Dette er et av de få hårsvevebladene som har høstfarge, men det er ikke fordi det er høst, men fordi bladet rødmer som en del av normal vekst. De eldste visner hen til fordel for nye blader lengre frem mot toppskuddet.
Ligner på klistersvineblom, men som navnet tilsier er det kun klistersvineblom som er seig å ta på og lukter vondt. Andre kjennemerker for åkesvineblom er de svarte kurvdekkbladene og fravær av kronblader. Det vokser mange av de langs Ingierstrandveien, og av og til også sammen med klistersvineblom.
Storfavoritt blandt humler, sommerfugler og et stort antall insekter ellers. Vokser langs veien der det er godt med sol og ellers spredt. Kan minne om fagerknoppurt.
Vokser rikelig langs Ingierstrandveien på strekningen Sanbukta, men er å finne mange plasser ellers. Strekningen har skog mot øst og store bjerketrær mot vest, så forholdene er solrik kun når solen står sørlig. Kan i første øyekast minne om haremat, men den har mangfoldig flere kronblader enn skogsalates fem. En av plantene hadde to store […]
Vokser vanlig i området – i veikanter, kanter rundt plenen i Sandbukta og i hagen. Den blomstrer til langt ut i september, og er således en viktig næringskilde til siste generasjon blomsterfluer og andre insekter. Navnet kommer fra tider der man knuste og tørket roten og brukte den til snus eller nysepulver. Nysepulver, ja det […]
Kanskje den vakreste av alle tistelblomstene. Er ikke så vanlig i området, og her vokser den helst på halvskygget og fuktig grunn langs Ingierstrandveien på oversiden av Sandbukta. Som med alle tistelblomster er også denne uimotståelig for sommerfugler, blomsterfluer, humler og et stort antall andre insektarter.
Vanlig og tallrik overalt, fra fuktig og skyggefult til skrint og solrikt. Fra veikant til skrinne knauser og skråninger. En særdeles livskraftig plante, som om den får næring kan bli til flotte og tette individer. Et eksemplar vokser på et “hundehjørne”, det vil si der hunder ser det som særdeles viktig å gjøre fra seg […]
Vokser tallrik langs Ingierstrandveien ned mot huset til nummer 3, der det er grunn grusjord og halvsol.
En blomst de fleste kjenner da den er vanlig og gjerne plukkes til buketter og pynt. Vokser langs Ingierstrandveien og solrike enger og kantsoner. Bildet er tatt like før solen går ned etter en regnfull dag og plassen ligger ufremkommelig til mellom einer og kratt ned mot sjøen mellom Ingierstrand og Sandbukta, der en bekk […]
Som liten husker jeg skuffelsen over at denne blomsten lukket seg kort tid etter at den var plukket. Ikke så rart, for blomsten er åpen kun kort tid også på planten. Planten er toårig, og vokser vanlig i jordrik eng, som langs veikant og kantsoner i Sandbukta.
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene. De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
De fleste gjenkjenner kun hestehoven når den blomstrer, mens resten av året forblir den ukjent og glemt. Som en av de aller første til å blomstre om våren er denne kjent av de aller fleste. Her vokser den rikelig kun to lokasjoner, ellers sporadisk.
En ettårig plante som vokser spredt. Om forholdene er gode vil den vokse på den samme plassen i årevis. Jeg har i over 30 år fylt på med grener og kvister som sklir nedover en vestvendt fjellskråning mot sjøen. Her har klistersvineblom vokst i alle år og jeg husker de godt fra jeg var liten […]
Ikke utbredt, men sees enkelte steder langs veien, eller på jordvente steder der spirene ikke har blitt utkonkurrert av andre planter. Den er ettårig og vokser seg over meteren med en lang, slank og forgrenet blomsterstengel om den får ideelle forhold. Tåler frost og blomstene kan sees langt utpå høsten, som også svever og rødkløver.
En solfylt og stille morgen etter en kald måneskinnsnatt viser at hårsveven virkelig har mange og lange hår på bladene. Med litt dugg og frost kommer alle hårene tydelig frem. Natten var ikke kaldere enn at bladene overlevde og kunne dra nytte av solen, men om ikke lenge vinner frosten og bladene dør for godt. […]
Hårsveven blomsterer med en blomst per stengel og er således ikke like riktblomstrende som andre svever med flere blomster per stengel, men til gjengjeld formerer denne seg ved mange og lange utløpere som etter å ha slått rot raskt setter knopp. Enkelte steder danner hårsveven store tepper. Hårsveven vokser og blomstrer til frosten kommer eller […]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden. Når hårsveven setter frukt er det vinden som står for spredningen, så det er ikke ofte en kommer over så flotte eksemplarer som på bildet. Et velplassert vindpust og kunstverket er borte! Hårsveven er en standhaftig og livskraftig plante som formerer seg både med […]
Denne vokser vanlig og tallrik her – fra veikant og underskog til solrike og skrinne knauser ned mot fjorden. Svevefamilien er omfattende – mellom 500 og 750 arter (!) Krysninger er vanlig og derfor kan det være tildels svært vanskelig å artsbestemme en sveve. Som om det ikke skulle være nok er svevene lik haukeskjegg! […]
Tallrik plante her og en viktig næringskilde til sommerfugler og blomsterfluer. Blomstene er alltid svært godt besøkt av insekter. Den produsere blomster over lang tid (juli til september), så den er en sikker matkilde. Jeg lar planten vokse blandt dyrkete planter.
Blåklokken vokser vanlig her hvor det er mange skrinne og solrike skråninger. Den kan på nært hold som her se ut som en fagerklokke, men dette er en vanlig blåklokke.
Dette er et utrolig seiglivet ugress! Den har knoller og om ikke disse tas opp vil ingen luking få bort denne fra bedene. Den vil da ikke blomstre men få myriader av småplanter som sprer seg som – ugress! Men om den får stå i fred, kan den få flotte lange blomsterstengler med store klokker. […]