Årets kalde vinter og vår har tydeligvis vært ideell for strandnelliken, for jeg kan ikke huske å ha sett en så fantastisk blomstring som i år! Hver eneste plante har produsert blomsterstander. Selv om det har vært lite regn har de kalde nettene og kjølige dagene sørget for mindre uttørking enn ellers og med det […]
Strandarven trives mellom rullestenene på Jeløyas strender og kan danne store tepper. Naturlig utbredelse i Europa, Russland til Korea, norlige Nord-Amerika.
Strandsmellen trives godt i strandsonen på Fyrsteilene og dette flotte eksemplaret vokser like ved moloen og naustet. På en solrik og vinstille dag kan du kjenne den søte duften fra blomstene selv i god avstand fra plantene.
Det vokser rikelig med engtjæreblom her i Sandbukta, og hver forsommer gleder jeg meg over fargeskjæret de gir landskapet. Store insekter som humler summer mellom blomstene, men mindre insekter, og især de som ønsker å kravle opp stengelen, får store problemer. Små bladlus er eksempel på de som setter seg bom fast i det sorte […]
En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.
En plante som for noen kan se ut som strandvindel før den kommer i blomst. Da vil man skuffet se at denne produserer noen ganske så uanselige blomster. Jeg har kun kommet over noen få eksemplarer her i Sandbukta, i motsetning til strandvindel som noen steder dekker store områder.
Ingen overraskende mønstre eller farger i UV.
Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]
Det vokser rikelig med smalsyre på tomta. Den vokser sammen med strandnellik og strandkjempe på svabergene ned mot sjøen. I år har det vært varmt og tørt, så mange har visnet og kommet tilbake etter regnbygene og blomstrer i år godt ut i september. Mange blir rødlige og får vakre fargekombinasjoner selv om det er […]
Den hardføre og vakre strandnelliken kan blomstre til langt på høsten, noe denne viser. Den vokser rikelig på svabergene på tomten – noen helt ned til høyvannssonen og vil om viteren stå under vann ved springflo.
Ingen overraskelser i fargefordelingen i UV lys – like ensfarget som i synlig lys.
Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.
Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.
Svært mørk i UV lys.
Dette er en krysning mellom rød og hvit jonsokblom, og i for mennesket det synlige lyset er blomsten rosa og hvit, mens den i UV er helt ensfarget. Det interessante er at både den helt hvite og røde jonsokblomsten er lik i UV.
Blomsten til gresstjerneblom er uniform mørk i UV lys – ingen mørkere ring mot sentrum, som mange skjermplanter har.
Disse ensfarget hvite småblomstene er mørke i UV lys, og denne nyåpnete blomsten er nesten like lite markedsførende til insekter som de grønne bladene. Denne blomsten er kommet lenger i sin blomstring og har mer blått i UV lys.
Vårbendelens blader er karakteristiske – lange, tynne og sukkulentaktige. Denne gruppen har vokst på samme plassen i mange år – på solrike svaberg med kun litt mose å feste seg i.
Uten forstørrelselglass, eller makro objektiv som her, er det ikke mulig å se hvor fantastiske frøene er og ligger sortert i kapselen! Når det blåser litt, eller om du rister litt på planten, kan du faktisk høre frøene rasle.
Dette er en uanselig liten plante som de færreste engang legger merke til. Så lenge jeg kan huske har det vokst en liten bestand på svabergene sørvest på tomten, sammen med en mengde stermorsblomster. Planten er ettårig, så at det har vokst en bestand blandt stemorsblomstene i så mange år tyder på god reproduksjonsevne. Det […]
Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær.
På nært hold ser man hårene i bladkanten og at bladene er lett ru. Legg merke til den mørke flekken midt på bladet. Det er naturlig del av veksten og ikke en misfarging.
Det vokser en samling hønsegress i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær. Takk til Jan Wesenberg for identifisering.
Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær. Takk til Alf Marius Dahl Bysveen for identifisering.
De lange og smale bladene til vasslirekne kvitter seg effektvt med overflatevann. Noe jeg ikke la merke til før jeg redigerte bildene var de utallige, og ikke minst store porene som vises som sorte prikker.
Denne vokser i den lange og smale Nydammen nord for Gjersjøen, og er en av mange vekster som trives i vannet her.
Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Det var stort sett bare frukt å se, så jeg måtte lete godt før jeg fant noen få blomster.
Der strandarven trives best har den få konkurrenter, og kan lage digre matter der ingen andre vekster slipper til. Mellom store rullestener er den ganske beskyttet, men den klarer seg like fint på mobil sandgrunn og småstein som vist nedenfor. Her ser vi tydelig hvor vannet har nådd og sluppet blæretang ved siste høyvann. Det […]
Bladene ligner på engsmelle, men denne har smalere blader og med tagger på kanten.
Strendene sør på Jeløya har noen virkelig flotte bestander med denne teppedannende planten som trives der de får seg en dose sjøvann ved springflo og uvær. Jeg fant kun to blomster på hele turen, men det var heller ikke hva jeg vil kalle rikelig med frukt.
Det vokser endel strandsmeller mellom rullestenene sør på Jeøya. Ligner veldig på engsmelle, men den vokser bare unntaksvis der sjøsprøyt når frem. Strandsmellen har sjelden mer enn en blomst på hver stengel, mens engsmellen har mange.
På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med både rundsoldugg og smalsoldugg. Kanskje er det også noen dikesoldugg her også, men den er vanskelig å skille fra smalsolduggen da den kan se ut som en litt pjuskete utgave av den.
På myren som omkranser Sjølitjernet er det svært tett med soldugg. Jeg gikk i shorts, og for å ta bilder av disse må man på kne. Når jeg reiste meg i gjen var knær og ben full av slimete solduggsekret. Neste gang blir det langbukser!
I blomstringstiden er solduggen avhengig av bestøvingstjenester fra insekter den normalt fortærer. For at insektene ikke skal sette seg i “solduggen”, skyter blomsterstanden relativt sett veldig høyt. I år har været vært mye tørrere enn i fjor, da myren rundt Sjølitjernet var oversvømt det meste av sommeren, så nå er sjansen der for å ta […]
Denne engsmellen vokser helt ut mot sjøen, der det kun er gåsemure, strandrug og andre salttolerante planter. Man skulle tro det var en strandsmelle, men denne er høy og kraftig, i motsetning til strandsmellen som er tett og kompakt. Strandsmellen har mye smalere blader enn vi ser her.
Denne vokser helt nede mot sjøen i Sandbukta, like ved utløpet av bekken, der det nesten ikke er andre vekster. Derfor skulle man jo tro at dette var en strandsmelle, men dette er nok en “luresnelle” som har funnet en passende vokseplass her. Strandsmellen har ofte kun en blomst på stilken, mens her ser vi […]
Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen. Naturlig utbredelse i Europa til Sibir.
Nikkesmellen er umiskjennelig i forhold til de andre smellene med sin hengende fremtoning. Blomstene ser også oftest visne ut på dagen, men i dag var det gråvær og regn i luften, så noen var vidåpne. De pollineres av nattaktive insekter, og er derfor åpne om natten – eller i gråvær når lysstyrken er mindre enn […]
Bladene er stive. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Tett opp til sjøen der jeg fant sibirbjørnekjeksen, vokser det en spredt bestand av storarve på de skrinne svabergene. Med alt regnet hittil i år var de store og velvokste eksemplarer. Naturlig utbredelse i Eurasia.
De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
Det vokser noen få stranmelder like ved bukkebeunurtene på nordvestsiden. Denne vokste så nær sjøen at ved høyvann litt over gjennomsnittet og større bølger, står den godt under vann – og det er jo slik den er tilpasset. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
When not in bloom it looks just like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
When not in bloom it looks like the white-flowering Echinopsis atacamensis, but this one is much rarer, and I found only one with flower here on the slopes of Cerro Tunupa. Altitude: 3989 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
The white-spined variety is my favourite of the cacti here, and with the backdrop of the white salt flats they create a surreal feeling of ice and snow! Altitude: 3716 metres.
The flowers of this species are simply gorgeous! Huge, juicy and dripping with resin! Without these cacti, the local insect and bird populations would have a much harder time. Altitude: 3716 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Altitude: 3716 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
Many of the local guides regard the white-spined Echinopsis atacamensis as a separate species from the brown-spined, but evidently this is one species that has a way of coming in two varities! Both have huge white flowers. Altitude: 3716 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
When the flower is gone, the remaining part is well protected from being reached, so what species is the fruit aimed at? Only insects and small rodents will reach the fruit unharmed, so perhaps that’s it? Altitude: 4004 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
I found two variations of this species, this one has the longer and denser spines. Native range is Bolivia and Argentina.
I found two variations of this species, this one has the shorter and less dense spines. Altitude: 4004 metres. Native range is Bolivia and Argentina.
These flowers are grand and beautiful, and are some of the plants as well. Some individuals grow to monumental sizes that simply makes you stop in your tracks to wonder and ponder how this can be in an environment so hostile. I was lucky to experience the last of the flowers on this specimen, but […]
Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.
Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i […]
Sandbuktas fineste eksemplarer vosker mellom stabbestenene langs grusveien til Sem.
Med hjelp fra naturens kortlevde forstørrelsesglass kan man tydelig se den ru strukturen på bladene. Uten denne ruheten ville ikke vanndråpene kunnet vokse til disse store perlene.
Knoppsmåarven har tettsittende og oppoverpekende blader på stilkene som nesten ikke er synlige før man bøyer seg ned og går tett på. Det er bladrosetten som har de relativt sett store bladene.
I år har det vært en særdeles fuktig sommer, og selv om knopparven er ekspert på å overleve i fjellsprekker med nærmest fravær av jord, har dette vært sommeren for alle hardføre pionervekster. Alle har vokst sitt potensial i år og det har virkelig vært mange knopparveblomster.
En utrolig liten plante og likeså blomst! Blomstene ser ut til kun å åpnes i sol, og denne sommeren har det vært lite finvær. Dessuten er jeg ikke så ofte forbi denne tørrbakken over Sandbukta – en liten strekning langs Ingierstrandveiens sjøside. Denne dagen var det sol og mange i blomst, så de fanget raskt […]
Dette er eneste lokasjonen i området jeg har funnet krysning mellom rød og hvit jonsokblom. Til gjengjeld har den en god vokseplass langs grusveien i Sandbukta, og vil kanskje fortsette og krysse seg, da krysningen er like formeringsdyktig som sitt hvite og røde opphav. Jeg synes faktisk at denne er penere enn “foreldrene”, med sin […]
Som med bladverket er det den dypere grønnfargen og mer utbredte røde pigmenteringen som røper at dette ikke er hvit jonsokblom. At dette er blanding mellom rød og hvit er i dette tilfellet mulig fordi planten femdeles har blomster.
Bladene ligner kanskje mer på rød jonsokblom enn den hvite, da den hvite ofte er lysere grønn og har litt mindre rød pigmentering i stilk og blader. Men det er kun i blomstring man virkelig kan se om det er rød, hvit eller blandingen som i dette tilfellet
Til tross for virkelig store mengder med engtjæreblom i området, har jeg kun funnet dette ene hvite eksemplaret! Som med alt i livet er det unntak, og så også med engtjæreblom. Den vokser på Ingierstrand bad og har sikkert stått der i mange år. Likevel har jeg sjeldent gått der i blomstringstiden, da det normalt […]
Den klissete “tjæredelen” av stilken på den hvite varianten av engtjæreblom er uten pigmentering og stengelen ser mer misfarget og sykelig ut enn full av klister. Også her setter insekter seg fast og dør en langsom død, om de da ikke blåser av. Da sitter ofte deler av eller hele ben igjen i klisteret. Insektet […]
Selv uten blomster er vassarven lett å kjenne igjen på sine runde til hjerteformede og tynne blader, samt lange og nesten gjennomsiktige stengler som ender med å sitte i hånden om du prøver å luke bort planten. Det gjør da også vassarven så vellykket som ugress. Man får ikke med seg røttene ved å trekke […]
For mange en av de mest irriterende ugress, og den har en fantastisk evne til å bli enormt stor og dominerende ved optimale forhold. Men om den blir “pint” litt, er den faktisk en fin plante med pene blomster og er i tilleg spiselig. Vokser spredt i området, og jeg har ikke funnet noen steder […]
Når både engtjæreblom og jonsokblom står i blomts er det mye rosa i landskapet og i forbifarten kan man tro det er samme art. Men for de nyskjerrige er det bare å ta litt på den mørke delen av skaftet og du kjenner klisset som navnet kommer fra! Dessuten trives engtjæreblom bedre på de skrinne […]
Vokser ofte på samme plasser som storarve og kan derfor i forbifarten forveksles. En ekstra kikk og den er lett å skille på de enkle kronbladene – på storarven har kronbladet en spiss som en “m” og ser nesten ut som to kronblader. Her vokser de sammen med storarven langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Vanlig langs vei og på solrike plasser med relativt skrinn jord, som her langs Ingierstrandveien rett over Ingierstrand bad.
Nå står både jonsokblom og engtjæreblom i blomst, og det er et rosa skjær langs vei, i eng og på tørrbakker og klipper. Det har vært en kjølig forsommer med lite nedbør, så blomstene har både stått lenge og vært utsatt for lite skade av regndråper. Disse vokser langs plenen i Sandbukta, men langs hele […]
Vokser overalt på svabergene og enkelte helt ned i tidevannsbeltet der de blir oversømt av sjøvann når det er springflo eller sterk pålandsvind og store bølger. Jeg har også funnet noen som trives langs Igierstrandveien like syd for det store grantreet! Selv etter blomstring er blomsterstanden dekorativ.
Disse vokser like over tidevannsbeltet i Sandbukta på den delen det er skrinn og solrik sandjord. Her vises tydelig kjertelhårene på de lange og spisse dekkbladene. Her ser man tydelig hvor hårete sandarven er.
Vokser flere steder i de skrinne skråningene ned mot fjorden mellom Sandbukta og Ingierstrand. Både plante og blomster er små, og kan på avstand kanskje minne om arve.
Blomstene til rød og hvit jonsokblom ser identiske ut, bortsett fra farge og blomstringstid. Rød jonsokblom blomstrer her før den hvite, samt at de for en stor del ikke vokser på de samme plassene. Hvit jonsokblom har jeg så langt kun funnet langs veien i Sandbukta – fra nummer 1 og 2 og videre mot […]
Vokser på solrike og skrinne plasser – som foran porten hos meg, hos nummer 2 og på den nordlige delen av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand, der de også vokser i flere store grupper. Kronbladene har fargevariasjoner fra blass rosa til mørkerosa og kan av og til også være hvite.
Om høsten kan enkelte individer av strandnelliken få fantastiske rødfarger som denne som vokser på stranden til nummer 4.
Vanlig i sonen fra der mosen slutter til snaufjellet begynner ned mot sjøen. Spesielt mange vokser på nordsiden av tomten. Vokser i sprekker og fordypninger der det samler seg vann i fuktige perioder. En særdeles livskraftig plante. At den i tillegg klarer å produsere vellduftene blomster fra et tilnærmet ikke eksisterende jordsmonn og sjøsprøyt er […]
Vokser vanlig og stedvis i store og nesten dominerende grupper. Den blomstrer helt til frosten setter en midlertidig stopper. Disse vokser i veikanten utenfor nummer 3, der jorden er næringsrik, dyp og det alltid er fuktig. I innkjørselen til Knut var det i sommer så store mengder at det var helt hvitt, inntil en omgang […]
Vokser vanlig på de skrinneste plassene ut mot sjøen. Ganske så hardfør og seiglivet, for hvem blomstrer den for nå i oktober? Planten er knøttliten og blomstene likeså og i tillegg i samme samme farge som resten av planten. Man må ganske så nært på for å se at det faktisk er blomster der.
Vokser spredt i området, fra solrik strand til ganske skyggefult som her på bildet. Den vokser på tomten under furutreet med de 2 spettehullene og har mest sol fra sent på ettermiddagen, men kun gjennom furutrekronene. Husker jeg som liten plukket blomstene og klappen de mellom håndflatene for å høre om de smalt som i […]
Vokser langs grusveien til Ingierstrandveien 26 og sprer seg utover som et teppe. Ser tilsynelatende ut som en blomsterløs plante, men om man bøyer seg ned ser man mendger av knøttsmå blomster. Brukt som medisinplante og skal virke mot eksempelvis blødninger i mage og tarm, tarmkatarr, diare, dysenteri forårsaket av bakterier, innvollsorm, hemoroider, blødende sår, […]
Vokser ikke så vanlig her. Jeg har funnet den i hagen til nummer 1 (Tone) og denne som vokser ved stien ned til Ingierstrand, der en bekk renner over på stien.
Vokser vanlig på skrinne og solrike plasser og er ikke til å ta feil av. Ta på de sorte delene av stengelen og du har gleden av å bli seig og klebrig på fingrene, vennlig hilsen engtjæreblom. Det er andre greier enn den menneskeskapte varianten! En underfundig tilpasning, som sørger for at alt som kommer […]
Vokser vanlig i området og er lett gjennkjennelig på hårete blader, stegler og knopper. Den vokser tallrik i enger og randsoner rundt plenen i Sandbukta og langs veien mot naboen i nummer 3. I de ellers irrende forsommergrønne engene skiller de rosa blomstene seg godt ut.
Den vokser vanlig her, men de fleste overser nok denne om den da ikke vokser særdeles tett og riktblomstrende. Blomsten er mindre enn en lillefingernegl! Dette individet vokser noen meter fra stranden på en skrinn skråning, og er således godt synlig da det ellers bare er mose og gress. Nå i oktober er det heller […]