Archive for 'Meldefamilien'

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Frømelde (Chenopodium polyspermum)

Dette er første gang jeg har kommet over denne arten. Den vokser i søkket i Sandbukta – sammen med bringebær og tistler. Det er dypt og godt jordsmonn her, som aldri går tørt, og som er gjennomboret av jordrotter.

Svinemelde (Atriplex patula)

Svinemelde (Atriplex patula)

Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær.

Svinemelde (Atriplex patula)

Svinemelde (Atriplex patula)

Det vokser en samling svinemelde i veikanten like før sjøen ved den gamle bryggen i Sandbukta. Det er godt med jord og alltid fuktig her, men ikke så mye sol da dette står i skyggen av noen digre edelgrantrær. Takk til Alf Marius Dahl Bysveen for identifisering.

Strandmelde (Atriplex littoralis)

Strandmelde (Atriplex littoralis)

De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.

Strandmelde (Atriplex littoralis)

Strandmelde (Atriplex littoralis)

Det vokser noen få stranmelder like ved bukkebeunurtene på nordvestsiden. Denne vokste så nær sjøen at ved høyvann litt over gjennomsnittet og større bølger, står den godt under vann – og det er jo slik den er tilpasset. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata)

Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i […]