Fossekall (Cinclus cinclus) er en av mange livsformer som har Gjersjøevlen som sitt livsgrunlag. I år overlevde 2 unger til flyvedyktig alder, som er et godt utgangspunt for artens overlevelse her. De som vandrer langs Gjersjøelven om sommeren kan høre fossekallens korte strofer under flukt, mens den flyr mellom sine utvalgte jaktplasser.
Om vinteren kan man se den sitte ved de åpne råkene, og om det er en kald vinter vil den kun ha en sjans til å overleve så lenge strykene og fossene er åpne. Enkelte vintre fryser alt til, og med det vil årets kull dø av sult. Noen vintre dør også alle de voksne. Dette er en del av den normale uforutsigbarheten og variasjonen.
Men med menneskapte klimaendringer er dette dramatisk endret til å bli eksplosive flommer som effektivt stenger fossekallen ute fra sitt næringsgrunnlag. De siste årene har slike ekstremflommer skjedd oftere og oftere, og med det har eksistensgrunnlaget for fossekallen blitt dramatisk forverret. For hva skjer med ungene om flommen kommer neste uke, eller den neste? Da vil de voksne ikke finne mat, fordi strømmen og vannvolumet er uoverkommelig, men også fordi maten rives bort og skylles ut i fjorden.
Fossekallen er kun en av endeløst mange arter som vil streve mer og mer for hvert år som går, og når reproduksjonen ødelegges nok ganger går arter til grunne. Først lokalt, som eksempelvis her ved Gjersjøelven, deretter regionalt og nasjonalt.
Den høres slik ut:
Last updated on 8 November 2024
