Vanlig og tallrik. En fugl de aller fleste gjenkjenner. Der fuglekasser settes opp er den en flittig bruker – også av stærkasser. Jeg har en stærkasse som hvert år brukes av kjøttmeis. Hvorfor kan man jo lure på for med så stort hull er det jo fritt frem for rovfugler som flaggspetten som tar fugleunger når spetteungene er på sitt grådigste. Dessuten er det mye mer redemateriell som skal på plass i en så stor bolig. Men ungene flyr hvert år ut av kassen og i år var det til og med to kull!
Denne er fra sommerens kull der foreldrene lærte opp ungene til å ta mat fra meg. Hver morgen henger de på vindussprossene og ser inn – noen ganger banker de iherdig. Nøtter og solsikkefrø er favorittmat, men jeg gir de bare sparsomt inntil det blir godt med sne. De er alsidige og flinke matsankere som saumfarer sprekker og kroker på huset. Der drar de ut insekter og larver. De har også lært seg at spettmeisen lagrer frø under furubarken, så de klatrer langsetter stammene på let etter frø. Om våren går de løs på vepsebol og slafser i seg de få larvene som er der. En skikkelig allsidig fugl som av den grunn klarer seg uansett situasjon.
Naturlige fiender her er spurvehauk og spurveugle. Spurveuglen er vanskelig å se, men den kan høres på sin lyse pipelyd og sees spesielt de gangene matfatet skriker og skråler rundt den. Alt fra spettmeis til svartmeis flakser da rundt og lager et voldsomt spetakkel. Likevel ser det ikke ut som om den lar seg affisere det minste av at den er oppdaget. Rett som det er ser jeg fjærhauger på tomten og ellers i området, så det er er en god bestand av såvel rovfugl som småfugl.
Nå i vinterhalvåret er det viktig å ha gode overnattingsplasser og i motsetninger til oss mennesker er det ingen dører man kan lukke og låse. Det er størrelsen som ruler – selv om den minste var først på plass. Alle fugler som overnatter i hulrom kjenner til alle alternative overnattingsplasser i sitt revir. En av meisekassene har åpningen blitt kraftig utvidet av ekorn og flaggspett, og i skumringen ser jeg ofte kjøttmeisen flyr inn. Flaggspetten bryr seg jo ikke om at det er opptatt, og noen kvelder kommer den og kaster ut kjøttmeisen som da i halvmørket må finne seg en annen overnattingsplass som sikkert er av dårligste kvalitet. Da er det bare å håpe på at natten ikke blir kald og våt.
I tillegg til rugekasser og spettehull er det faste overnattingsplasser på huset. På sørsiden har jeg et diger klatrerose og bak den oppå en vinduslem sitter det hver natt en meis og sover. Det blir ettervhert mye meisebæsj nedover veggen, men det er jo bare å skylle bort. Det er koselig å ha naturen og livet så nært på.
Den høres slik ut:
Last updated on 15 December 2020
