Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren.
Når man ikke har lupe, er det for meg beste kjennetegnet den glatte og blanke undersiden på bladene. Hold oversiden av bladet mot solen, og det vil ikke skinne, mens undersiden vil glinse tydelig, selv i indirekte sollys, eller vanlig innebelysning.
Ellers er det en annen karakter som er tydelig først ved forstørrelse som her – den lyse nerven på midten av de sorte dekkskjellene.
Last updated on 15 December 2020
