Enkelte steder langs land og utover de grunne områdene i Gjersjøen vokser det skoger av sjøsivaks. I år er det flere titalls centimeter lavere vannstand og der det er grunnest har de ikke så mye hjelp av oppdriften i vannet, så de får en mer hengende fremtoning, som disse jeg kunne gå tilnærmest tørrskodd ut […]
Enkelte steder langs land og utover de grunne områdene i Gjersjøen vokser det skoger av sjøsivaks. I år er det flere titalls centimeter lavere vannstand og der det er grunnest har de ikke så mye hjelp av oppdriften i vannet, så de får en mer hengende fremtoning, som disse jeg kunne gå tilnærmest tørrskodd ut […]
Som navnet tisier trives denne ved sjøen, og disse vokser sør på Jeløya der de vokser i tette grupper enkelte steder.
Ved Sjølitjernet er dette en av flere starrarter, men denne er nok den enkleste å artsbestemme. Med sine hengende hunnaks blir dette i mitt hode dinglestarr, der hunnaksene dingler i vinden som klokker. “Dy” – hva er det?
Med skikkelig forstørrelse som her, kan man se hvordan hvert fruktemne på flåttestarren ser ut som om det er bygget opp av utallige glassaktige kuler. Modningen er godt i gang her, så snart tørker “glasset” ut og alt blir svart.
Etterhvert som fruktenmene modnes og blir tyngre, vokser også stråene litt. Resultatet er at de lange og tynne stråene bøyer seg og aksene når bakken – om det da ikke er omkringliggende vegetasjon.
Gjennom årene har (heldigvis) de menenskelagde sperrene og dreneringsanordningene i Sandbukta begynt å gå i oppløsning, slik at bekkene fra åsen sakte men sikker har begynt å komme opp i dagen. En av konsekvensene er at nedre del av plenen nå har blitt fuktig og myrlendt og dermed farlig får gressklippermannen som etter flere spinn […]
Forhåpentligvis får Sandbuktas “nye” sump og myrlendte del være i fred for nye drenerings og “ryddearbeid”, slik at vi får beholde denne nødvendige variasjonen i nærområdet, og med den grønnstarren. Grønnstarr ligner på beitestarr med hannakset sitter på et lengre skaft enn beitestarren og dekkskjellet på fruktemnet er mer brunt enn beitestarrens gulbrune.
Jeg har gått forbi denne tuen utallige ganger, men først i dag tatt en nærmere titt på den fordi den fremdeles var i blomst, i motsetning til alle andre starrarter i området. Her er det kort tid siden blomstringen og utviklingen av fruktemnene har begynt. Som navnet indikerer har denne lange og tynne blader og […]
Langstarren har lange smale blader og stilk og kjennes ru og grov, noe som ved nærmere ettersyn kan sees som tette småpigger.
Disse vokser ved den lille dammen på Østre Oppegård, og denne dagen var min første titt på dammen for å sjekke om den hadde salamander og frosk. Desverre var det lite av begge deler, da den tørre våren hadde sørget for at dammen hadde fordampet, og igjen var lukten av tørrfisk og frodig vegetasjon. Det […]
Fingerstarren blomstrer samtidig med hårfrytlen, og i skogen over Sandbukta er det tett i tett med fingerstarrtuer mellom hårfrytlene. Faktisk har et flott eksemplar slått seg ned i singelgangen på tomta. Det er vel nærmest ikke til å unngå hverken hårfrytle eller fingerstarr i hagen når skogen rundt er så tett befolket meg begge artene.
Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste […]
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil […]
Vokser i tørrbakken mot sjøen hos nummer 4. Ligner svært på piggstarr, men tettstarren har spissbuet slirehinne som vises tydelig når man trekker ut et blad. Da vil man på innsiden se den spisse buen som var festet til stengelen. På piggstarren er denne buen rund. Tettstarren har heller ikke brune slirer ved bakken og […]
En av de mange starrartene som vokser rundt og i dammen over Ingierstrand i Delingsdalen.
Vokser i kanten rundt bekkeoset og bortover skogkanten mot nord og øst i dammen i Delingsdalen over Ingierstrand bad. I bekkeoset (der froskene legger egg), vokser de nesten uten konkurranse, men står likevel relativt spredt. Hunnblomsten på et tidligere stadium fra et mer skyggefult sted ved dammen. Hannblomstene på samme plante: Her sees en hunn […]
Vokser ved demningen over Ingierstrand bad. En av mange starrarter som vokser her. Området er lysfattig da det er omkranset av høye trær på åssidene, og solen kommer til kun når den står høyest på himmelen. Derfor kan mange av starrartene som vokser her se mindre og mer “pinglete” ut enn sine artsfrender ved solfylte […]
Vokser i næringsrik blandingsskog i skråningen ned mot veien og husene i Sandbukta. I motsetning til de som vokser ved den lysfattige demningen over Ingierstrand er disse mindre hengende i vekst, så aksene er oppreist og plantene mer “struttende”.
Om våren går det utrolig fort mellom de ulike tilstandene i vegetasjonen – som her – før pollenbærerne på hannblomsten har rukket å modnes og slippe sin last ut i vind og vær. Når fargene er på sitt mest klare og rene. Noen dager senere er dette over og fruktgjemmene begynner og vokse. Disse vokser […]