Her har jeg gått forbi daglig i årevis uten å ha lagt merke til denne, men så en dag sto denne enkeltstående bredflangren frem blandt det andre grønne. Dette til tross for at den er en liten utgave av arten og ikke var i blomst. I dagene som fulgte ventet jeg på at knoppene skulle åpne seg. Men til tross for en heller våt sommer ble det bare tørrere og tørrere, og knoppene ventet med å åpne seg. Etter en regnskur tok det ikke lang tid før mange av knoppene åpnet seg og jeg kunne se innsiden av blomstene.
Jeg har nå flere ganger luktet på blomstene for å være sikker på hva det er jeg lukter, og det lukter faktisk hestemøkk eller noe deromkring. I forhold til rødflangrens dypsøte duft er bredflangrens hesteavføringslignende lukt nesten ikke til å tro. Jeg tenker da med en gang at dette er for fluer eller kanskje gjødselbiller, men jeg ikke sett noen andre innsekter enn maur som melker de sorte lusene på denne. Muligens er disse forstyrrende for orkidebeilerne?
Den vokser på skrinn, stenblandet og skyggefull grunn mellom Sandbukta og Ingierstrand, og lever et farlig liv da den vokser i veikanten der kommunen feier over med gressklipping som harver opp både jord og stein som det skulle være en konkurranse om å ødelegge mest mulig av kantsonen.
Jeg vet ikke hvor gammel den er, men den kan ha stått her i mange år og aldri ha kommet i blomst på grunn av klippingen – før i år. Den er sjelden men ikke fredet, så jeg kan ikke gjøre annet enn å markere for klippingen at den må gå rundt.
Forhåpentligvis klarer den å få frem modne frø som spres og setter rot. Rødflangren i Delingsdalen klarte det ikke i år.
Last updated on 15 December 2020
