I fjor deiset skjæreredet noen hakk nedover etasjene i den høye furuen de i flere år har brukt her i Sandbukta på Svartskog. Det ble et vanvittig spetakkel, knuste egg og to gjess som spankulerte rundt på hustaket mellom furutrærne. Det hele var en snodig grågåsoppførsel, for hvor ser man normalt grågjess på hustak og for ikke å snakke om i toppen av trær?
Det virket som om skjærene etterhvert ble lei av “leietakerne” for de hadde sluttet å flikke på redet sitt og i steden begynt på et nytt helt i toppen av treet. Den sommeren fikk gjessene erfare hvor vikitg det er å vedlikeholde et skjærerede, for uten vedlikehold vil fort kvistene råtne og vekten til gåsemor sørge for at gravitasjonen vinner og redet faller ubønnhørlig mot bakken.
I år var skjæreredet tydeligvis blitt så stort at gjessene fant det uimoståelig. Faktisk ser det ut som om redet har tilnærmet doblet seg i størrelse fra i fjor, så det holder vekten uten problem. Skjæreparet ser denne gangen ikke ut til å frustreres over husokkupantene, og dermed er det i år et lite kollektiv i furutoppen.
Gåsa har nappet bort knopper og nåler fra flere av grenene, så den har tydeligvis helt klare meninger om hvordan det skal se ut fra en furutopp!
Det har vært noen skikkelige vindfulle dager, og jeg har jo lurt på hvordan det ville gå med den tunge gåsa og ikke minst skjæreredet! Men når jeg observerer hvordan treet, grenene og redet oppfører seg i vindkastene, kan jeg kun konstatere at dette byggverket er så solid og dynamisk som det er mulig å få det!
Den høres slik ut:
Last updated on 12 May 2021
