Denne damen har av en eller annen grunn fått et øye for å hekke i trær! Her har hun lagt seg til på taket til et stort skjærerede hos naboen. Gåsa har gjort dette i mange år nå, så spørsmålet er om ungene også kommer til å gjøre det samme når de skal hekke!
Gåsunger forlater redet kort tid etter klekking og ut til vannet. Det utrolige er jo at når ungene er klare til å forlate redet er eneste metode å hoppe eller ramle ned 6-7 meter!
Her har gåsemor vært heldig (eller flilnk) med valg av redeplass, for furutreet hun hekker i er fullt av fjærende grener helt ned til bakken på en side treet, mens det vokser busker 2-3 meter opp rundt furuen på de andre sidene.. Om ungene ikke klarer å balansere ut på grenene, kan de likevel falle rette ned på stengrunn. Om ikke det er nok kan de bli spist av både kråker og måker.
For få dager siden var det gåseleven om morgenen, og jeg visste da at gåsemor hadde unger på farten. Når jeg kom bort til redet satt det en fiskemåke der, så det var tydelig at ungene var ute. Kanskje var det en død unge der, eller et uklekket egg. Redet er for høy til å å kunne se. Jeg så ikke noe til ungene den dagen, men noen dager senere så jeg 2 knøttsmå unger svømme utenfor pynten. Det var også 3 andre gjess som fulgte med på litt avstand. Kanskje fjordårets unger som hjelper til med årets barneoppdragelse?
Tiden vil vise om de to blir voksne.
Den høres slik ut:
Last updated on 12 May 2021
Jeg trodde det jeg så her hjemme på Malmøya i dag var helt unikt, men så fant jeg jo denne bloggen. Også hos oss slo en grågås seg ned i toppen a et furutre. Oberserverte gåsa i toppen av treet første gang for noen dager siden. Og her er det høyt , ca 12 – 15 meter ned og vi her vel ca 100 meter fra sjøen.
Og i dag viste det seg at det var et veldig dårlig valg av denne gåsa: 4 egg lå knust på bakken og to gjess fløy i ring og jamret seg.
Og om ungene skulle bli ha blitt klekket, så ville de neppe nådd vanne noen gang. De hadde vel neppe kommet levende ned av treet.
Lurer jo på hvorfor gåsa velger en så dårlig plass. Synes kanskje å være trygg. Og så er vel hekkeplassene nær vannet opptatt.
Hei Lars,
Så artig at vi linket på dette! Var redeplassen et gammelt skjærerede, eller prøvde de å legge eggene rett i tretoppen?
Paret her i Sandbukta har brukt samme rede i noen år nå, men i år ser det ut som om redet har sunket endel, for jeg ser ikke lenger redekanten som i fjor. Ei heller har jeg sett noen på redet. Hver dag er paret samlet i beiting på plenen i Sandbukta.
At “ditt” par har kommet så langt som 4 egg er jo ganske tidlig i forhold til hvor lenge kulden og sneen har ligget. Jeg må sjekke nærmere i redet her, for kanskje det alt ligger egg som enda ikke er satt i gang, og at jeg derfor ser de beite sammen hver morgen…
Det vil ikke forundre meg om paret hos deg er klekket ut i redet her i Sandbukta, og derfor søker samme hekkeplass som der de kom fra (men hvordan de skal huske det, når de kun er i redet max en dag før de ramler nedover…?)
Det er helt klart et underfundig avvik som ser ut til å sette seg her i området, for det var for noen år siden også en film av et par på Nesodden, der ungene måtte overkomme en vegg av skjærer og kråker som gjerne skulle ha seg en jafs. Ble vist på “Ut i naturen”.
Vi har mye grågås rundt Malmøya. Skjærene rundt øya er fredet og det er et yrende fugleliv der nå på våren og frem til juni. Et lurveleven kan man vel også kalle det.
Jeg bor litt høyt på den sydlige delen av øya. Og for 7 – 8 år siden begynte de å fly opp og rundt husene. Vi kaller de for kamikazegås, for de kommer skrikende i lav høyde i spektakulære svinger mellom hus og trær. Store fugler når du sneier husveggen på et par meters avstand.
Så begynte de også å lande på tak her og i trær. Ikke så lite klønete å se på. Svømmeføtter er jo ikke velegnet til å sitte på grener.
Naboen nevnte at han også hadde se grågåsa hekke i et tre for en del år siden. Så tror nok det skjer fra tid til annen. Det kan jo synes som en trygg plass kanskje?
Min teori er at det fullt på gode hekkeplasser, og at grågåsa ikke er den smarteste. Kanadagåsa har jo økt i antall og lurer nok på om grågåsa taper i kampen om de gode hekkeplassene. Men det blir jo bare spekulasjoner.
Har en annen spesiell sak: http://knittingplace.blogspot.com/2006/11/mker-seagulls.html
Det er min samboer som har denne bloggen, og her kan du se måker som spiser moreller i 2006. Det var ikke enkelt for dem, og vi tror det skyldtes lite mat i fjorden. Samme året kunne vi også se at måkene jaktet insekter i lufta, på lignende måte som svaler. Litt morsomt å se dem kløne, men samtidig litt trist når det er kampen for tilværelsen.
Ja fiskemåkene har vært på tur i morelltreet mitt også, men morellene er nok ikke av samme fristende type som de dere har avbildet, for de får det ikke helt til og gir opp, men kråkene elsker de. Når morellene begynner å bli myke og nesten søte og gode, setter de i gang raidet!
Både de voksne og ungene fråtser i seg, så trostene har skikkelig konkurranse. Jeg får bare noen få gode moreller som henger ekstra vanskelig til.
Når det gjelder insekter i lufta – dette skjer hvert år, når maur flyr. En tørr og gjerne solrik dag om sommeren starter det, og her er det noen ganger enorme mengder av flygemaur. Når vinden tar tak i maurene, kommer de langt over vegetasjon og trær og dermed blir de et lett og proteinrikt bytte for bla. måkene. Du kan se det på hvordan måkene flyr – de tar en liten “vipp” oppover, flakser noen raske vingeslag og knips, så har de “plukket” en maur (eller et annet interessant insekt).
I dag fikk jeg bekreftet at det er grågåshekking på taket av skjæreredet også i år!
Jeg så paret kom flygende inn fra sjøen, og like etter kom den ene alene tilbake til sjøen rett nedenfor. Naboen bekreftet at gåsa har landet på redet i noen dager nå. Men å se henne er komplett umulig i år fordi redet har sunket en halvmeter, så det er bare furunåler å se!
Skjærene har gitt opp det gamle redet, men i steden bygget et nytt enda høyre opp i trekronen. Om redet gåsa bruker i år er ødelagt neste år, jobber jo skjærene med ny mulighet – vi får se om det holder der helt øverst i det tynne trevirket. Jeg tror skjærene har forsøkt å bygge det slik at gåsemor ikke skal kunne legge seg på – men vi får se.
Furuen har i hvertfall beboere år etter år og må være litt av en spesiell furu!