Om våren kan denne arten danne irrgrønne tepper på mørke skogbunner og der det er litt ekstra lys kan de være som matter av hvitveis, faktisk. Men ekstra spennende er det når man finner uvanlige voksesteder som her langt oppe på en furustamme! Furutreet var i sin spede barndom to planter som år etter år […]
Denne våren har det tatt lang tid for knoppene å åpne seg, og de nedoverbøyde hodene ser ut som små klokker mellom de like sammenfoldede og nedoverbøyde bladene. I en mild vår blomstrer de kun noen få dager, eller kronbladene blir så skadet av insekter og snegler at de likevel er ødelagt. Denne våren har […]
Det nærmer seg høstjevndøgn. Skyggene blir lengre og lengre, og lyset så dunkelt at også den lite lyskrevende gjøkesyren må slippe taket og vente på ny vår. Etter klorofyllet står en blekhvit skygge igjen før bladet visner helt.
Gjøkesyre er en av flere vekster der symmetri er fremtredende, og frøkapslene er intet unntak.
Gjennom hele sommeren kan man se disse bladene i skogbunnen. Der det er mest lysfattig kan gjøkesyrebladene være den eneste bladvekst. Her er bladet i “åpen” stilling. Som lukket, er bladene brettet nedover inn mot stengelen.
Vokser vanlig og tallrik i buskas og skogbunn som har mye lys før bladverket til busker og trær er fullt utvokst. Enkelte steder blomstrer den så rikt og utbredt at det kan se ut som hvitveis. Den blomstrer i kort tid, og man må vente til neste år for ny fotomulighet om det er vind […]