Bestanden av blåskjell er på et historisk lavmål i Oslo- og Bunnefjorden, og det er nesten ingen voksne skjell igjen. De jeg har funnet ligger i fjellsprekker. Likevel finner tjeld (Haematopus ostralegus) det ene etter det andre årsgamle blåskjell. Knøttsmå som de er må man se tjelden i aksjone gjennom kikkert eller ta bilde med teleobjektiv. Heldigvis er det fremdeles tette bestander med sagtang (Fucus serratus) iblandet blæretang (Fucus vesiculosus) rund Fyrsteilene, uten tegn til algevekst, for lenger inn i Oslo- og Bunnefjorden er det hver sommer oppblomstring av grønne og brune trådalger som skygger for lyset og kveler livet der de vokser. I år er det enkelte steder tettere enn noen gang tidligere.
Hadde det ikke vært for bildene av tjelden med de bittesmå blåsjellene i nebbet hadde jeg ikke vist at det er årstilvekst av blåskjell i det hele tatt på Fyrsteilene. At tjelden klarer å finne skjellene under en skog av tare viser hvor sensitivt det lange nebbet er. Uten de små blåskjellene er det vanskeligere å finne mat til ungene også.
Den høres slik ut:
Last updated on 8 November 2024
