Et ungt rådyr (Capreolus capreolus) fanget i porten.
Med litt ujevne mellomrom hørte jeg noen høye pipelyder som fra en trillebår med hjul uten smøring. Det viste seg etterhvert at det var hylet om hjelp fra denne kalven som nesten kom seg igjennom den stengte porten! Jeg kan ikke huske å ha hørt denne typen hyl før – heldigvis får en si, for det er helt klart på toppen av kriseskalaen for en rådykalv.
Heldigvis gikk det bra med denne fordi jeg og naboen var her og fikk den ut og porten opp. Men som bildet viser har den holdt på såpass lenge at det ble en gravegrop under bakparten etter alle avsparkene, som igjen medførte at alt hår ble gnagd av. Hadde ikke vi oppdaget den ville den sannsynligvis holdt på til blodet rant, og i verste fall ville den ha dødd av anstrengelsene.
Så hvorfor skjedde dette? I alle år har det bodd en eller flere rådyrfamilier i skogen over og i området rundt Sandbukta, og naturligvis er jo hagene rundt husene endel av skogen. De voksne dyrene har egne tråkk fra skogen og rundt i landskapet mellom husene.
Fra sør kommer de enkelt inn i min hage for der er det kun et stengjerde fra middelalderen, og mot nord hopper de enkelt over til naboen. Denne naboen er der kalven satte seg fast i porten, og den har sannsynligvis kommet seg inn når porten har vært åpen når naboen har vært der. Men når de fant det naturlig å lukke porten ble kalven igjen, mens moren hoppet over gjerdet. Dermed ble de adskilt. Den kan også ha klart å sno seg gjennom når den var liten, og så etter å ha vokst seg litt større plutselig ikke vært smal nok over hoften.
Men det er ikke like enkelt som at kalvene vil kunne hoppe over gjerdet når de blir store. Om vinteren spesielt har jeg sett voksne og stressete dyr som ikke kommer seg ut av inngjerdingen til naboen. Jeg åpner derfor porten og lar den stå åpen.
Da lar også andre den stå åpen fordi alle sporene i snøen viser at det er en årsak til å den er åpen – nemlig å slippe ut rådyrene. I de andre delene av året er det lett å glemme at det er ville dyr her som kan bli fanget av høye gjerder. Heldigvis har jeg snakket med de fastboende om dette så de er klar over det og har til og med sørget for å åpne porten ved flere anledninger – kjempebra!
Vi mennesker er så glade i bilder og filmer av rådyr og andre ville dyr, men vi må ikke glemme at vi også er årsaken til mye lidelse. Så om det er stengsler i form av gjerder eller fiskeliner og plast i sjø og på strender så må vi mennesker være obs på at det er dyr som uten vår hjelp vil dø en langsom og pinefull død.
Pass på våre ville venner!
Når det er sagt er det jo særdeles artig hvordan universet er anlagt, for hva skjer i min hage like etter…? De siste få blomstrende plantene ble røsket opp og fortært! Jo takk skal du ha for at jeg passet på bebisen din!
Last updated on 8 November 2024
