Et ekorn (Sciurus vulgaris) koser seg med en av mine brødskalker. Hun skulle bare visst hvor søt jeg synes hun er, og svært mange med meg. Nusselig er bare fornavnet! Jeg har 3 stykker som har bol i diverse trær på tomten, og noen ganger treffes de samtidig der jeg legger ut bla brødrester, som hun koser seg med her. De er jo ikke akkurat venner, så da skjer det saker og ting i et forrykende tempo, som jeg må si er veldig underholdene og morsomt, men superseriøst for ekornene. Det gjelder mat, revir og overlevelse, så det er ikke noe “leikaring” for de. Og slik er jo livet – fullt av paradokser og selvmotsigelser.
Jeg burde kanskje ikke lagt ut mat, men må nok innrømme at jeg er helt ute av stand til å la være. For gleden av at de blir mer og mer vant til meg, såpass at når jeg ligger i solen på plenen, kommer de bare en drøy meter fra hodet – hopper rundt og leter etter mat, titter på meg, og hopper videre. De som ikke synes det er superkos er kanskje litt snodige, spør du meg.:-)
Det er også utrolig artig å se hvor variert kost de har, og hvordan de vet når nye kilder blir tilgjengelig. Jeg har noen almetrær på tomten, og når de har nesten modne frø, dingler de på de tynne grenene der de vokser i klaser og spiser hvert eneste frø!
Last updated on 8 November 2024
