Siden jeg var liten og gikk langs Gaustadbekken, har denne bregnearten fascinert meg. Tidlig om våren reiser de seg opp fra bakken mens “vingene” sakte folder seg ut.” De var da nesten like høye som lille meg og at de kunne bli så store på så kort tid var spennende.
Her i Delingsdalen vokser arten helt ned mot demningen ved Ingierstrand bad, det den beste tiden å se de er når de ruller seg ut som nå.
Når strutsevingen har brettet ut bladene helt vil de skygge godt for de mindre vekstene som inntil da bruker tiden på å samle lys nok til å fullføre sine behov.
Last updated on 15 December 2020
