Jeg la for første gang merke til denne arten i fjor, rett etter svingen ned fra Ingierstrandveien ned til Sandbukta. Desverre ble den klippet ned før jeg rakk å ta bilder, men endel frø hadde modnet og jeg satte de langs med gjerdet til naboen i nummer 7. Det er tørrbakke/skrinn jord, som der frøene kom fra.
Det var spirevillige frø, for i år vokste det opp en stor gruppe firfrøvikker, og jeg kunne endelig ta bilder av de bittesmå blomstene (5 mm store). Men det var like før jeg gikk glipp av de også i år, for beboerne av nummer 7 er ihuga motstandere av naturblomsterenger (i tilknytning til egen eiendom ihvertfall), for dagen etter var alle de flotte bomstene langsmed gjerdet deres klippet ned. Igjen sto en monoton grønnfarge igjen. I stedenfor å feire storknebb, maure, vikke, og en mengde andre venster som stortrives i skrinn jord som her, så er mentaliteten desverre at “vi skal ha fest, så da må vi rydde bort alt villnisset!”. Merkelig nok gjorde de ikke dette på vilnisset på den andre siden av gjerdet.
Om de hadde ventet til plantene var avblomstret – kanskje en uke – så hadde pollinerende insekter fått sin mat, og “ryddemanien” kunne fått sitt naturlige utløp.
Planten ligner veldig på firfrøvikke, og før frøsettingen kan man ikke benytte “tellemetoden”. Kronbladene er i motsetning til firfrøvikken ensfarget – hvite med skjær av blått.
Last updated on 15 December 2020
