De siste dagene av rugetiden blåste det kraftig fra nord, og regnet intenst også. Likevel satt måkemor trygt på redet, selv i de verste kastene. Det var ildprøven, og mitt valg av redeplass bestod med glans. Og en klok måke som valgte å bruke redeplassen.
Første dagen etter at det iskalde nordaværet var stilnet, så jeg en unge var klekket. Mon tro om den klekket under uværet, for dagen etter var ingen unger eller egg i redet.
Under redet er det masse store og små kvister i en stor haug og en stort brenneslekratt, men ingen av ungene ble sittende fast.
Kamuflert som de er var det ikke lett å finne ungene selv om de lokket på foreldrene. Jeg hørte tre pip og så to unger som var rett under furuen. Selv om jeg var bare 4-5 meter unna, var foreldrene rolige, så jeg var helt klart akseptert som en del av “inventaret”.
Den tredje ungen var nok den som klekket sist, for den klarte jeg ikke å finne, men lyden kom høyere opp i skråningen av alle steder – kanskje en vindkule blåste den litt ut av kurs når den falt ut av redet.
Den høres slik ut:
Koselydene:
Sensommerlyder og ungekall:
Last updated on 15 December 2020
