Dette er en snart fullvoksen løvgresshoppe. De er vanlige her og noen få av disse vokser hvert år i samme blomsterbed der jeg har nelliker, blomkarse og andre vekster som tydeligvis er god mat. Lyden av løvgresshoppene er tegn på at sommeren er på hell og at nettene igjen blir mørkere. Etterhvert som de spiller, klatrer de høyere og høyere i trærne til de ender opp i toppene av furutrærne ut i august. I slutten av juli og ut august er det stort sett godt og varmt og spillet er raskt, høy og intenst. Når det er kaldere spiller de sakte og daft, nesten som å høre på en LP plate som blir avspilt på halv hastighet. Når første frostnatt kommer sent er det likevel stille, så det virker som om løvgresshoppen ikke spiller til frosten tar de som med sirissene – de kan holde på til oktober om det ikke er frost før den tid.
Lyden av gresshoppene har alltid fascinert meg, og som liten fanget jeg mange og slapp de ut i soverommet for å høre de spille. Spille gjorde de, og sove kunne jeg ikke – det blir ekstremt høyt når de spiller innendørs. Som raske insekter de er ble det litt av en jobb å fange de igjen for å slippe de ut. I dag nøyer jeg meg med å observere og glede meg over lyden av de i busker og trær.

    Related Photos

    No related posts.