I blomst er dette en vakker og dekorativ art, men straks tiden er kommet for frøspredning, er dette en av mange arter som spesielt hundeeiere blir motvillig godt kjent med. Frøene er nemlig originalen til borrelåsen som vi mennesker er så glade i. De hekter seg på alle fiberløkker, og blir med helt hjem – […]
Man kan si hva man vil om den invaderende og svartelistete fremmedarten krypmispel – høstfargene den produserer er av de aller mest storslåtte og varierte av alle planter. Innført som hageplante kanskje nettop på grunn av høstfargene, men kanskje også fordi den har så fine bær. Røde og fristende for mennesker rent visuelt fordi de […]
I UV lys er mureblomsten svært forskjellig fra det ensfargete gule vi ser. Ingen tvil om hvor godsakene er for de som flyr forbi og kan se i UV.
Uten frukten kan bladene vanskelig skilles fra den domestikerte plommen. Men voksestedet gir nok en god pekepinn året rundt. For hvem vil vel bruke penger på et plommetre fra hegesentret og plante den ved stranden, som her i Sandbukta?
Så lenge jeg kan huske (40 år) har det vokst plommer i to grupper i Sandbukta. En vokser i hagen til nummer 1 og sprer seg under gjerdet i alle retninger, mens den andre vokser sør for det store asketreet og syrinkrattet. Villplommen sprer seg ved rotskudd, og om plenen ikke hadde blitt klippet jevnlig, […]
Mjødurtens frukt kan minne om en sammenrullet hånd, der tommelen er dekket til av de andre fingrene. Selv om dette er finurlige former, synes jeg frukten til Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) er veldig mye flottere.
Når mjødurt vokser så tett og i så store menger at de danner enger som her hos naboen i Sandbukta, både ser det vakkert ut og lukter umiskjennelig mjødurt på lang avstand. Heldigvis har naboen innsett at grunnen her er for fuktig og bløt til plen, slik at at de har latt mjødurten vokse fritt, […]
De lange smale bladene ligner ingen andre i kirsebærslekten.
Det vokser mange slåpetorn syd på Jeløya, og skal man dømme etter kartene blir det mange måltider om noen uker. Frukten blir blå når den er moden, men smaken er kanskje best for fuglene!
Det vokser mye sølvmure her, og denne trives i innkjørselen. Den ligner veldig på Grå sølvmure (Potentilla neglecta) , men sølvmuren har mye mindre hår på bladoversiden og er den karakteren jeg synes er best for å skille de to.
I motsetning til Grå sølvmure (Potentilla neglecta). er bladene til sølvmuren lite behåret på oversiden.
Hos mange planter er frukten nesten flottere enn selve blomsten. Hos knollmjødurten synes jeg frukten helt klart er mer kunstferdig en blomsten, og i seg selv nesten en blomst. Når blomsterstanden sees som helhet er den helt klart vakrere enn fruktstanden. Det kommer an på hvilket perspektiv man har. Naturlig utbredelse i Azorene, Nordvest-Afrika, Europa […]
Bladene er tydelig behåret på oversiden, mens sølvmuren er uten hår eller kun med spredt behåring. Naturlig utbredelse i Europa.
Den ligner sølvmure, men er kraftigere i veksten og står stort sett alltid oppreist. Kronbladene er også større og blomsterskaftet er tett behåret og gir et hvitt preg på avstand. Sølvmuren har også hår på blomsterskaftet, så dette er ikke nødvendigvis tydelig med mindre man har begge ved siden av hverandre. Jeg mener det er […]
Det skal ikke mange dagene til med varme og sol før det skrinne jordsmonnet knollmjødurten vokser i tørker helt inn. Når det er jevn fuktighet som denne forsommeren blir blomsterprakten en struttende overflod og de duvende blomsterstandene til knollmjødurten vokser så høye som de er i stand til. Knollmjødurten er en rak motsetning til den […]
De sterkt flikete bladene er veldig forskjellige fra den vanlige mjødurten. Naturlig utbredelse i Azorene, Nordvest-Afrika, Europa til Sibir og Iran.
Naturlig utbredelse i .
Denne vokser tilbaketrukket fra de solfylte Ekebergskråningen ned mot sjøen og var dermed sent ute med blomstringen. Det blir nok et år til neste gang om jeg skal knipse blomsterstander i knopp og de første blomstene som åpner seg. Naturlig utbredelse i .
Bladene kan minne om jordbærplantens, men her sitter ikke bladene på krypende vekst. Dette er den sjeldne hvitmuren. Naturlig utbredelse i Europa til sørvestlige Sibir or Kaukasus, Marokko.
Dette er en sjelden plante og Ekebergskråningen er en av veldig få steder den vokser. Det er nå de er på sitt vakreste – de første blomstene er åpne, og det er fullt av knopper! Naturlig utbredelse i Europa til sørvestlige Sibir og Kaukasus, Marokko. Her står de i en tett og frodig bestand. Tatt […]
Heggen er nettopp avblomstret og luften er en duft fattigere, men rognen står nå for tur. Selv om den ikke kan måle seg med heggen i omfang og antall, så kjenner jeg godt duften av rogn her det står mange mindre trær. Det er noe helt spesielt når blomsterstandene såvidt har begynt å få åpne […]
Some of the highest elevation of Polyepis forests are found in this park, and in particular on the slopes of Nevada Sajama seen in the background here. This slope has more medium-sized versions, but in some areas they grow to forests with heights of 3-4 metres or more. Despite the harsh conditions, these trees have […]
Frukten er unik for åkermånen, både i form og plasseringen på den lange blomsterstanden. Det gjør det enkelt å gjenkjenne den selv om alle blomstene er visnet.
Før blomstring er åkermåne lett å kjenne i gjen på de lodne og flikete bladene.
Med alt regnet i sommer, har mjødurten hatt en god sesong i år og står høye og kraftige. Mange er enda ikke ferdige med blomstringen, selv om det snart er august. Duften er umiskjennelig, og kjennes på lang avstand når det står mange samlet som her i Sandbukta.
Den kjølige våren har i år gitt heggen lang blomstringstid, og med det også forlengelelse av heggens unike duft. Ikke bare har det vært kjølig, men også tørt, så heggens skjøre kronblad har ikke blitt skadet – men det er nok bare de som følger med på nært hold som legger merke til.
Altitude 3083 metres.
Altitude 3083 metres.
Altitude 3083 metres.
Yet another species of Rubus! Altitude 3083 metres.
This is a small raspberry-like plant at 3500 meter elevation in the Yanacocha reserve just northwest of Quito.
This is a small raspberry-like plant at 3500 meter elevation in the Yanacocha reserve just northwest of Quito.
This is a small raspberry-like plant at 3500 meter elevation in the Yanacocha reserve just northwest of Quito. Not yet ripe, so I didn’t pick to taste. Wonder what it tastes like when it’s soft and ripe?
Første gang jeg så denne tenkte jeg på en gul utgave av myrhatt. Jeg har kun funnet disse langs kanten ved båtopplaget mot Gjersjøelven der de vokser i ganske stort antall.
Her er frukten moden og snart vil hver frukt falle ut og om den treffer vann flyte med strømmen og muligheten til å spire langt fra morplanten. Det at frukten er luftfylt og vanntett blir synlig på bildet på den tredje nedre frukten, der en vanndråpe er fanget på veggens innside.
Fra busken med rosa blomster i hagen til nummer 2.
Kanelrosens frukt er nesten kulerund i motsetning til eksempevis steinnypen og kjøttnypen.
Selv om det er lenge siden blomstring og vekst er det lett å se at dette er bustnype fordi den fremdeles har harpikshårene på frukten som nå snart er moden og klar til spises av trost og andre fugler.
Om tågebær har uanselige blomster, så tar den det igjen med noen knallrøde bær som er synlige på lang avstand! Fruktsamlingen er sånn passelig “halvhjertet”. Noen har kun en rød frukt, mens andre 2-3. Frukt som ligner på multe er unntaket her i området, i hvertfall.
Her er frøene snart klare til å hekte seg på dyrepels eller menneskapte tekstiler for å føres til nye lokasjoner og muligheter. Planten er mest sannsynlig sådd seg her etter å ha festet seg i pelsen til husets American Akita – den står rett ved trappetrinnet til husets hovedinngang.
For de som har hund er denne planten umulig å ikke komme i kontakt med, da frøkapslene bruker borrelåssystemet til å fraktes til nye muligheter. Her vokser denne mildt sagt rikelig langs veien, og spesielt mye der hunden på død og liv skal inn i krattet for å markere seg – i en hannhunhjerne er […]
Det vokser noen få eksemplarer i vannkanten av dammen i Delingsdalen over Ingierstrand bad. Blomstene er viktig matstasjon for en mengde ulike insekter, deriblandt mygg, fluer og biller som sees her.
Myrhatten har kraftig vekst og store, lett gjennkjennelige blader. I tillegg er de lett behåret, noe som sees som gråhvitt skjær.
Det vokser en kraftig og frittstående busk ved veien på tomten til nummer 6 mot sør, der veien svinger sørover til den gamle bryggen, samt en stor mengde i mindre kratt langs stien ned til Ingierstrand bad fra Sandbukta. Denne er lett å skille fra de andre nypene da den virker spinklere i vekst, har […]
Det er store mengder nyperoser i området og noen av de er som denne hvite varianten, som vokser ved gjerdet til naboen under en bjerk. Steinnypen ligner kjøttnype og de kan krysses og hver av de har mange underarter som kun kan skilles ved detaljert studie. Selv biologer kan slite med å skille underartene og […]
Kjøttnypen ligner steinnype og de kan krysses og hver av de har mange underarter som kun kan skilles ved detaljert studie. Selv biologer kan slite med å skille underartene og krysningene. Men de dypere rosa er mest sannsynlig kjøttnype når griffelen er tett behåret i motsetning til stennypen som har lite hår på griffelen. Dette […]
Disse eksemplarene i Sandbukta er virkelig kraftige. Ofte vokser gåsemuren på virkelig skrinne og nærigsfattige områder og blomstene er da halvparten så store som disse. Med så godt jordsmonn ville den normalt bli utkonkurrert av andre vekster, men her skyller sjøvannet over ved flo og sønnavind, så dette er gåsemurens rike. Den vokser mellom store […]
Kalles også teiebær. Vokser overalt i skogen, og kan minne om en krypende og skrøpelig utgave av bringbær. Blomstene er uanselige og de få kronbladene som vosker ut skades lett av regn og vind, så det var vanskelig å finne et godt eksemplar. Så var det navnet da – “tåge” – unektelig et tåkete navn […]
Kanskje er dette grunnen til at denne muren har fått del-navnet “gåse”? Om våren er det så tett med hår at man kan sammenligne med seljen og “gåsungene”. Når solen skinner på hårene, vil de reflektere lyset i regnbuens farger – en myriade av syltynne prismer. Senere på sommeren faller alle hårene av og om […]
Om våren kan frosten komme tilbake når som helst og mange planter har dunfylte blader som beskytter mot kulden i den tidligste vekstfasen som her på rognen. Vårvarmen kom plustelig i år – sjøisen lå til 7. april, og på land var det mye sne, så grønne trær bare to uker senere virket ikke akkurat […]
Husker at jeg som liten ble fascinert av de kraftige og vakre bladene, og jeg tok godt vare på noen individer fordi jeg skulle sikre det jeg trodde ville bli store flotte blomster. Skuffelsen var stor da blomstene viste seg å være knøttsmå, grønne og uanselige blomster. Likevel forble fascinasjonen der fordi bladene alltid holdt […]
Det har vært flere stille, kjølige og fuktige netter, og selv de vanligste planter får et ekstra strøk av naturens fantastiske mangfoldighet. Naturen utfolder seg og fremviser de mest utrolige og delikate manifestasjoner i dette tilfellet i form av duggdråper på kronbladene til denne potentillaen. Her er den oppadstigende solen sakte i ferd med å […]
Det vokser en fin bestand i høyvannsbeltet i Sandbukta – der ellers bare strandrug trives. I dag var det en fantastisk dag etter en lang periode med regn og dunkle dager. Sjøen helt stille. Nesten ingen lyder fra fugl – høst! Bladene er nå vakre og flammende i solen. Om kort tid er de brune […]
Vokser tallrik på oversiden av Ingierstrandveien over Sandbukta, men jeg har ikke sett den andre plasser i området enn så lenge. Blomsterstenglene kan bli lange og duver etterhvert tung i landskapet om de ikke finner støtte på nabovekster. Således er stengelen nesten i konstant bevegelse, noe som gjør nærfoto en smule utfordrende. Mange teger og […]
Enda en variant av naturens mange borrelåsløsninger. Variasjonen på denne typen måte å spre frøene på er utrolig mange. Faktisk kan man se hakene allerede før blomstene åpnes. De står da rett ut, men har alt kroken ytterst, om enn fremdeles myk og grønn.
Det renner en liten bekk gjennom nummer 1, og den dype jorden er fuktig selv i de tørreste somre. Det er perfekte kår for mjødurten, og den vokser rikelig der det ikke anlegges plen eller klippes jevnlig. Den vokser ellers langs vei og i enger med godt og fuktig jordsmonn. Blomsten lukter ikke spesielt godt, […]
For meg den som er lettest å skille fra de andre villnypene fordi den har hår på spesielt knopper som skiller ut harpiks. Vokser vanlig i området, og denne står i hagen mot nordvest under en rogn. Her sees harpiksen ytterst på hårene på knoppen i bakgrunnen, som på en soldugg. Her et bilde rett […]
Blomstene til trollheggen er i motsetning til heggen nærmest usynlige og lukter lite. Trollheggen blomstrer helt til frosten og er således en næringskilde for de insekter som måtte finne disse blomstene av interesse helt til den aller siste rest av høst. Her henger vanndråper etter regn og det rødlige lyset fra en sol som er […]
Flott i blomstring og likeså i perioden før frøene er modne som her. Når frøene er modne er det ikke lenegr så stor glede å komme for nær, for da setter hakene seg fast i ull og andre stoffer som den hakete delen av en borrelås kan sette seg fast i. Har du hund og […]
Vanlig i åpen skog og tørr eng. Forveksles lett med andre potentillaer. Forskjellen er at denne kun har fire kronblad mens de andre har fem. Den store og tykke roten skiller ut en rød saft, som man i tidligere tider brukte til å farge lær og stoff. Roten kan også spises. Planten kan brukes mot […]
Som så mange andre planter er også denne nærmest oversett i blomst. Det er når bærene er modne at vi menensker blir over oss av begeistring, og går på leting etter plantene. Nå i blomstringen er det bare insekter som spiser av den og noen få mennesker som nyter synet av de vakre former blomstene […]
Vokser vanlig i enger og langs veien, og er vakker som blomst. Men straks den har frø blir saken ganske annerledes. Frøene har haker som fester seg til hår, og har man hund vil den få mengder med frø som må plukkes ut. Men om man har på seg “ullne” klær – alt fra naturfiber […]
Når rogn står bugnende av bær kjenner de fleste den, mens om våren og sommeren er det nok mange som ikke legger merke til rognen. Den vokser tallrik her, men det er få virkelig store og gamle individer. Det står to hos naboen, som vil utvikle seg til store og flotte trær. De har lange […]
Når heggen blomstrer kjenner man hvor vanlig den er her, for skog og mark oversvømmes av duften fra de enorme mengdene blomster. Det er noen velvoksne trær i Sandbukta, ellers vokser den både på tomten og langs veikanten der det er fuktig. Her har de ytterste blomstene åpnet seg, og blomstringen går mot slutten. Om […]
Vanlig og tallrik her. Trollheggen legger de færreste merke til. Den vokser på fuktig plasser og sees ofte sammen med både geitved og korsved. Den er giftig (gir oppkast hos mennesker), men trost spiser villig og sprer frøene over store områder. Bli ikke overrasket om en trollhegg vokser frem fra bedene eller under plasser der […]
En relativt vanlig busk som de aller fleste overser. Den vokser på fuktig grunn, gjerne sammen med korsved og trollhegg. Mange av skuddene ender med en torn, så videre vekst må da skje ved en eller flere sideskudd fra området rundt tornen. Geitveden kan minne om et vilt epletre som har spiret fra et frø, […]