Så lenge jeg kan huske (40 år) har det vokst plommer i to grupper i Sandbukta. En vokser i hagen til nummer 1 og sprer seg under gjerdet i alle retninger, mens den andre vokser sør for det store asketreet og syrinkrattet.
Villplommen sprer seg ved rotskudd, og om plenen ikke hadde blitt klippet jevnlig, ville plommeskogen ha mangedoblet seg utover det dype jordsmonnet der.
Med så mange trær på samme plass, bærer luften den umiskjennelig blomsterduften langt avgårde om våren, mens nå på høsten kan det være så my plommer at jeg lukter plommekjøtt!
En høst kom det noen mennesker som plukket med seg absolutt alle plommene! Fantastisk egoistisk, men heldigvis kom de ikke tilbake i år, og jeg kan nyte synet, lukten, og faktisk også smaken en gang i mellom. Til tross for at villplommene lukter like fristene som på de podete trærne, har de mye mindre kjøtt og smaker ganske syrlig.
Last updated on 15 December 2020
