Åkermynten er full av hår og fra bladene siver den umiskjennelige lukten ut ved berøring. Når jeg ser åkermynte er det vanskelig å ikke “hilse på”. Jeg bare må gni litt på bladene å ta et dypt sniff og takke for en av naturens mange fantastiske dufter!
Siden jeg var liten har det vokst åkermynte i et utløpet av et lite søkk nord på tomten. Er det godt med nedbør renner det alltid vann ut her. Som siste plante før det blir jordløst ned mod svaberget, har en fin samling åkermynte holdt stand i over 40 år.
De aller fleste skjoldbærerne jeg fant rundt Sjølitjernet vokste godt gjemt nede mellom starr og høyt gress.
Denne er for meg mer spennende på dette stadiet enn når den blomstrer. Den vokser spredt langs elven og langs kanten av Sjølitjernet der det ikke er myr.
I randsonen ned mot Sjølitjernet er det tett med nesle, bringebær, mjødurt, skjermplanter og åkersvinerot. Disse er blandt de flotteste og kraftigste jeg har sett.
Et struttende og livskraftig eksemplar her ved åkerkanten ned mot Sjøliternet.
De dypt taggete bladene gjør klourten lett gjennkjennelig også utenom blomstringstiden.
Denne fant jeg på stranden, på nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør. Jeg har også funnet den ved Nydammen nord for Gjersjøen i Oppegård og på Ingierstrand bad der klorer den seg fast rundt utløpet til en vannkilde.
Bakketimian har kun hår innerst mot stengel. Bakketimian har tydelig behåring på de fire kantene, eller ribbene på stengelen.
Tørrbakkeengene på Hovedøya er fulle av farger og planter som nå blomstrer i ulik høyde, der bakketimian pryder sine farger nærmest bakken og er en man må ned på knærne for å nyte.
Struttende skudd og et potensielt blomsterflor i blått – om fuktigheten vedvarer. Ved første øyekast minnet disse om marimjelleblader på dette stadiet.
Utenom blomstringstiden skal det litt til for de fleste å ikke tro dette er en brennesle.
I Ekebergskråningen er det en bekk, og de fleste år er den kun å høre når det er vår og snesmelting. I år har det derimot vært en fuktig forsommer, noe som har gjort at plantene har fått utvikle seg til det fulle i denne til dels skrinne skråningen. Det var ikke mange spennende planter […]
Lenge har jeg ønsket å ta en titt i Ekebergskråningen, men av en eller annen grunn har det ikke blitt noe av. Mang en gang har jeg kjørt forbi på Mosseveien og skuet opp og tenkt hvor grønne og struttende plantene ser ut, og hvor kort det sannsynligvis vil vare fordi det er så skrint […]
Med så infernalsk tett behåring som kvassdå har på spesielt stenglene, er det ikke mange insektlarver som får seg noe å spise på denne planten. Jeg kan faktisk heller ikke huske å ha sett noen spise av kvassdå, slik eksempelvis neslesommerfugllarvene gjør på brennesle. Her er det et insekt som har gnafset i seg noe […]
Ru og kraftige blader som kan minne om nestle når den ikke er i blomst.
En kraftig og vital plante som vokser i grøftekantene i Sandbukta helt ned til stranden – den liker seg best der det er næringsrik og fuktig jordsmonn, men har ikke klart å dominere noe sted, takket være et godt artsmangfold.
Blomsterstanden er i seg selv vakker og som et fantastisk kunstverk. En etter en vil de rosa blomstene “tyte” frem og brette seg ut for bestøvning. Når alle er avblomstret vil de falle av og igjen står blomsterstanden nesten som her, men inne i hvert begerrør modnes frøene som ettehvert løsner og legger seg mot […]
Med mynte tenker de fleste på peppermynte, men de blir nok skuffet når de gnir fingrene på bladene. Det lukter lite peppermynte av kransmynten.
Kransmynten er har en dekorativ blomsterstand som gjør den vakker å se på både før og etter blomstringen. Den vokser spredt langs veien og mellom husene i Sandbukta der det er godt med sol.
Vokser overalt og er tilnærmet et ugress. Men det er i blomst de fleste legger merke til den, da den kan lage store tepper med lilla blomster. Plenen i Sandbukta er overgrodd av blåkoll i størrelser fra “tørrbakeminiatyr” til “godjordstor”. De aller fleste overser den når den er avblomstret, selv om den da kanskje er […]
Når blomstene er nyåpnet er fargen helt fantastisk, og her har den åpnet seg noen dager etter at furuene har avsluttet blomstringen. De som var åpne da var blassblå og støvete av de ufattelige mengdene med furupollen.
Som navnet tilsier er dette en plante med sterkt geometrisk vekstform. Den avviker så mye fra andre vekster at den er lett å se, til tross for at den ikke blir høyere enn 15-20 cm. Til tross for det har jeg kun funnet den i området mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.
Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.
Vokser i tette grupper der det er fuktig og næringsrik jord, som i hagen til nummer 2, i svingen i Sandbukta ned til den gamle bryggen, og i store grupper rundt Hvitebjørn. Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn. Alle deler av planten har medisinske egenskaper og har vært bruk til eksempelvis å stoppe blødninger, mot leddsmerter, […]
Vokser tallrik i de skrinne sørhellingene i Sandbukta og særlig i trappetrinnene etter syrinbuskene. Planten er liten og blomstene små, så de fleste går nok forbi uten å ta notis av denne planten. Kanskje noen stopper opp om de kjenner myntelukten…?
Vokser ett sted i hagen og ellers spredt i skogen i området, som eksempelvis på skogsvei og sti. Gni hendene på de hårete bladene og snus inn den umiskjennelige lukten!
Om man ikke bøyer seg ned og går tett på denne planten når den blomstrer, vil man kun se en lodden og rødlig liten plante i landskapet. Her vokser den spredt og dette eksemplaret vokser i en karrig eng ved en sti i furuskogen mellom Ingierstrand og Sandbukta.
Vokser i den skrinne skråningen ned mot huset i sør, men ellers også vanlig i skrinne solrike enger. Etter blomstringen setter veksten virkelig fart og utløperne kan bli mange meter lange og nærmest overta et bed eller en potte om den får vokse fritt.