Fyrsteilene er et av få steder du kan komme tett på de hekkende fuglene uten at de blir forstyrret. Dette er mulig fordi tilsynsvakten Tony Larsson gjennom flere år har sørget for at alle besøkende holder seg til stiene. Og er det noe de hekkende fuglene skjønner så er det usynlige grenser, og med det får vi oppleve fugler med naturlig adferd og alt hva det innebærer av gleder og tragedier.
Denne fiskemåkeungen er en av flere som kom fra reder tett opp til makrellternekolonien helt sør på øya. Da jeg kom til øya denne ettermiddagen så jeg den gjennom vinduet og tenke ikke så mye over det, annet enn at foreldrene nok var rett rundt hjørnet med mat. Men etterhvert som kvelden dempet aktivitets- og lydnivået merket jeg at det ikke kom en lyd ut av nebbet på den. Veldig merkelig. Den hylte med hele kroppen, men ikke en lyd kom ut. Så hvorfor fortsatte den med dette når den ikke klarte å lage lyd? Sannsynligvis hadde den skreket seg hes, etter å ikke ha fått mat på veldig lenge.
Når ungene er så store samler de seg ofte fra flere kull, så det var vanskelig for meg å vite om denne var fra samme kull som de to andre ungene like ved. Men når de fikk mat og denne prøvde seg ble den utkonkurrert av de andre – den hadde så lite krefter at den ikke kunne presse seg frem, og dermed ble den skøvet til siden. foreldrene var ikke aggressive mot den, så sannsynligvis var den fra samme kullet.
Natten kom og ingen endring – de andre ungene hadde roet seg, mens denne var like frantisk. Når jeg sjekket den morgenen etter, så var den som frosset i den samme lydløse transen. Den har mest sannsynlig holdt det gående gjennom hele natten. Det må ha kostet masse energi, og ikke minst væske. Jeg tenkte jo at den må ha blitt rimelig dehydrert. Jeg ble sittende ved vinduet en stund for å se om noen av foreldrene kom, men etter en stund lagde jeg meg en liten frokost. Når jeg kom tilbake var den død.
Det spesielle var at en av de andre ungene la seg inntil den døde kroppen og ble liggende og hvile seg der i lang tid.
Hvert eneste sekund er det slike tragedier i naturen og tilsynelatende unødvendige dødsfall, men vi mennesker enser ingen av de. Derfor er det så viktig med steder som Fyrsteilene, for her kan vi komme tett på dyrene og observere deres liv og hva de må kjempe for hver dag.
Den høres slik ut:
Last updated on 14 January 2022
