Smørbukk er en sentblomstrende redning for mange insekter, og selv langt ut i september kan de blomstre og om man sitter litt ved en gruppe smørbukk vil man se hvilke insekter som holder stand senhøstes. I år har sommeren vært varm og solrik, og mange har fått en ustabil vekstsesong, men det er ingen problem […]
I UV lys er smørbukken variert og spennende – kanskje mer enn i det synlige lyset? Det er spesielt humler og bier som besøker smørbukken, og er en siste stabile matstasjon før frosten for mange insekter.
En dekorativ plante også utenom blomstringen. De tykke bladene har både form og farge som gjør seg i stenbed og som her i klosterruinen på Hovedøya. Naturlig utbredelse i Sibir til Kina og Japan.
Det er en eksepsjonelt hardfør plante. Den trenger kun en sprekk eller litt mose eller moserester for å klare seg på svabergene. Her trives den i de utallige sprekkene i gneisen, som er den dominerende bergarten på tomta.
Vokser rikelig både på tomta og området rundt. På tomta vokser det flest på tilnærmet naken gneis ned mot sjøen. De slår rot der de finner en sprekk i fjellet, og uten annen konkurranse kan de lage fine tuer som i blomstringstiden lyser gult på lang avstand. Besøkjes spesielt av bie og humle.
Bestandene her er overveiende grønne, og når en stengel har fullført livsløpet rødmer den før den tørker helt inn. De pølseformede bladene til hvitbergknapp gjør den lett gjennkjennelig også utenfor blomstringstiden. Her en stengel av året – struttende grønn – og her er de røde tuppene kun endel av vekst og utviklingsperioden på en solrik […]
Langs Ingierstrandveien er det mange steder der det kun er sprengte fjellvegger etter veibyggingen, og der trives hvitbergknappen – enkelte dingler ut av fjellet og henger i løse luften. Den trenger kun en liten sprekk og litt fuktighet, og kan godt vokse mot øst.
Vokser spesielt synlig langs Ingierstrandveien der det er tilnærmet nakent grunnfjell. De vokser ut av sprekkene og de få plassene det samler seg litt jord.
Vokser som sedumer flest på skrinne solrike plasser, noe det er nok av i området. Den vokser vanlig i hage, langs vei og i skråninger mot fjorden. Spesielt humler og bier besøker denne.
Den produserer store mengder nektar og er en supermagnet for humler, bier og blomsterfluer. Som sedumer flest vokser den på de skrinneste og mest solrike plasser og tåler lange tørkeperioder.