Torskemunn (Linaria vulgaris) UV
Veldig mørk i UV lys.
Archive for 'Kjempefamilien'
Torskemunn (Linaria vulgaris)
Like før frøhusene til torskemunnen blir modne er de saftige og rødlilge som her. Flotte og nesten fristende, men de ser ikke ut til å bli spist av noen på dette stadiet. Disse er fra sandstranden i Sandbukta.
Torskemunn (Linaria vulgaris)
Torskemunn vokser rikelig i området og enkelte steder også helt nede mot sjøen. Jeg har mange i hagen, men denne står i en ur med ballaststein som ligger i Sandbukta – en av mange lokale rester av gamle aktiviteter.
Småtorskemunn (Chaenorrhinum minus)
Her ser man tydelig alle kjertelhårene.
Småtorskemunn (Chaenorrhinum minus)
Mitt første møte med arten. Det var også eneste plante jeg fant langs stien opp til festningen. Det hender jeg kommer over interessante planter i byen, men det er sjeldent jeg har med kamera som i dag.
Dunkjempe (Plantago media)
Om ikke dunete, så har dunkjempebladene masse stive hår, og i år vrimler det av struttende planter etter en fuktig sommer så langt
Dunkjempe (Plantago media)
I området rundt fortet er det veldig mange dunkjemper, og i år er selv de som tilsynelatende vokser rett på fjell struttende og friske. I dette området er det tilnærmet dunkjempeenger – hvor enn man trår her, tråkker man på en dunkjempe!
Åkerveronika (Veronica agrestis)
I nedre del av veien som fører ned til stranden i Sandbukta er det et fuktig område før det blir grunn og grusete grunn. Her vokser det mange små åkerveronika. Noen av blomstene er nesten helt hvite, men de fleste er som avbildet her.
Åkerveronika (Veronica agrestis)
Bladene virker ved første øyekast hårløse, men det er noen glassaktige hår her og der.
Snauveronika (Veronica serpyllifolia)
Vokser nokså vanlig på de litt fuktige og halvskyggete plassene, og den blomstrer flere steder i plenen om jeg venter litt med å klippe.
Strandkjempe (Plantago maritima)
Vokser som navnet tilsier ved sjøen og her i sprekker i gneisfjellet helt nede i fjæra der det ikke er noe jordsmonn eller konkurranse fra andre planter enn strandnelliken.
Legeveronika (Veronica officinalis)
En eviggrønn og hardfør plante som vokser vanlig på skrinne plasser som i fjellsprekker langs sjøen og i åssidene i skogen. Den er også standhaftig gjest i singelgangen. Som navnet tilsier er dette en medisinplante – brukt til eksempelvis halsbetennelse, hoste, forkjølelse, atopisk eksem, hudsykdommer og betennelser.
Smalkjempe (Plantago lanceolata)
Vokser tett i den øverste og tørreste delene av plenen i Sandbukta og vokser vanlig på tilsvarende lokasjoner. Hele planten kan spises rå som kokt og stekt.