Isen la seg veldig tidlig i år – helt i slutten av november. I noen få uker senket stillheten seg og fjorden med det stengt for mat for fugler. Etter en stund var det som om isen smeltet fra undersiden – overalt viste det seg voksende hull og etterhvert overvann. En sterk nordavind sørget en dag for at de små råkene gradvis åpnet seg, til hele fjorden med ett ble isfri helt til rett sør for Ingierstrand bad.
Stokkendene var ikke sene om å benytte seg av mattilbudet som med ett trylleslag var tilgjengelig. Med isende kulde – rundt minus 15 i dagevis – burdet det ikke ta lang tid med stille vær før fjorden igjen blir islagt.
Bildene her viser hvordan fjorden nærmest blør varme langt opp i luften, og flokken med stokkender som svømmer i rekke til ukjent destinasjon.
Det er ingen varme i solen, som her er på vei ned – klokken er bare 14:34!
Det er ikke ofte jeg observerer så mye frostrøyk, ei heller at det er så kaldt! Noen ganger oppsto det nok turbulens mellom dampen og den kalde og tørre luften til at det ble noen små “tornadoer”.
Her krysser flokken med stokkender snart den nedagående solen. Det ser ut som om de er på vei til Ingierstrand bad.
24 minutter etter det første bildet er solen nesten gått ned, og med det venter en lang og isende kald natt. Her er de siste 3 stokkendene på vei etter resten av flokken.
Last updated on 15 December 2020
