Isbjørn (Ursus maritimus)

På avstand er det ikke lett å se at isflaket huser 3 isbjørner!

Disse to ungene og moren hadde nok svømt langt da det på den ene siden var åpent hav på den andre siden en milevis lang brekant (Bråsvellbreen). De kan selvsagt også ha ligget lenge på flaket og drevet bort fra Hinlopenstredet, men da har de ligget lenge på flaket.

Området bjørnene befant seg i rommet mange isflak fra kalving, og på enkelte av flakene var det også tegn til at sel hadde vært (avføring), men det gjorde det ikke til noen enkel sak for isbjørnmor å skaffe seg mat. Det er bare tilfeldigheter som gjør at det blir mat, og med så lite is som denne sommeren, må det ha vært sædeles vanskelig å skaffe nok mat i tiden til havisen igjen ble tykk nok til å vandre på.

I Duvefjorden var det mange isbjørner som vandret på de siste restene av havisen. En hann gikk helt opp til båten. Det var flere binner med unger og endel hanner, så det var høyst usikkert hvordan hannen ville forholde seg til ungene – mat eller ikke? Klarte binnene å ungå hannene, mon tro? Det var uansett en utrolig tetthet med isbjørner her, og det var ikke på grunn av mye mat! De var rett og slett strandet… Matmulighetene her berenset seg til kadavere av hval, sel eller fugl, eller egg og fugleunger inntil flyvedygtig alder.