Som de fleste gribber og rovfugler har kongeørnen et fantastisk blikk og kan se et dyrekadaver over store avstander. Det hjelper selvsagt med skvatringen fra ravner, skjærer og kråker, og kort tid etter at den første kongeørnen har landet ved et kadaver kommer fler. Og med det blir det kranglinger som her, når en sittende ørn blir utfordret av en innkommende. Det går som regel fort over, og gjør det spennende å sitte i et skjul vet et kadaver, for noen ganger kommer ingen ørn, mens en annen dag kan det blir 5-6 stykker!
Dette er ingen selvfølge, for mennesket har lenge mislikt alle rovdyr i Norge, og tidligere var det skuddpremie på kongeørn og med det var bestanden liten i lange tid. Som forventet er det endel grupperinger og personligheter som mener naturen er laget for oss mennesker, og at våre interesser ikke kan stå utfordret av naturens gang. De som har åteskjul for rovfugler blir aktivt motarbeidet av enkeltpersoner og helt opp til komunnestyrer i Norge. De sprer usannheter og saboterer de som driver rovdyrturisme for fotografer.
Disse kreftene maner til “forvaltning” av kongeørn og andre rovfugler, som jo også er en usannhet. For naturen trenger ikke hjelp, eller “forvaltning”. Det kan ikke bli for mange kongeørn, for den tålererer ingen andre i sitt enorme revir enn sin partner. Det er kun om vinteren at man ser ansamlinger som ved åter. Bestandsøkningen vil stoppe opp når den når taket for tilgjengelige revir og byttedyr, når det skjer vandrer overskuddet videre.
I Norge er det en veldig spesiell holdning til rovdyr og fugler og naturvern. Man vil jo naturligvis tro at i våre nasjonalparker får naturlig seleksjon råde, slik at overskuddet av vilt og rovdyr kan strømme ut. Men i Norge er det like fri jakt i nasjonalparkene som utenfor. Det betyr at ingen av de jaktede dyreartene i Norge styres av naturlig seleksjon lenger, og alle de kontrollartene for seleksjon gjennom predasjon motarbeides aktivt med argument at de er en trussel for vår levemåte. På samme vis er det eksempelvis tillatt med fiske og tråling i våre marine nasjonalparker. Har man en et vernet område i hav eller på land må det være 100% vernet for uttak av natur der. Hva er ellers poenget med vern om det er en mengde unntak? Kun da vil man se hvordan naturen fungerer, og ikke minst hvordan overskuddet flyter over til områdene rundt.
I Norge er oppfatningen at dyreartene i en nasjonalpark ikke har verneverdi – ref regjeringen.no:
“Nasjonalparkene skal brukes til friluftsliv, og annen aktivitet som ikke skader verneverdiene. Man kan bl.a. gå på tur, fiske og jakte”.
Norge er dårlig på naturvern, men utrolig god på å markedsføre at vi er gode – selv jeg har trodd på det. Vi er veldig gode på å sende penger til andre land som kan verne der. Men når det gjelder vårt eget land bedrives det argumentative bortforklaringer på hvorfor vi er så dårlige med bla å si at det er uenigheter om klassifiseringen av hva som er vern.
Det rare er at virkelig fattige land klarer å ha totalforbud mot jakt og fiske i sine nasjonalparker, mens rike Norge har så lite rovfugler og dyr at en fotosafariturisme blir en nærmest uoverkommelig risikabel affære for de som vil satse på det når man i tillegg motarbeides av lokale og nasjonale krefter. Det er selvsagt utrolig mye enklere for en jeger å sikte på et dyr og plaffe det ned, enn det er å vente i time etter time med tungt fotoutstyr og så klare å ta gode bilder.
Kilder:
Utfordringer og status for arbeid med marint vern og beskyttelse i Norge | Havforskningsinstituttet 23 april 2021
Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske | NRK 13 april 2021
Det skurret for meg da jeg fant ut at jeg kunne jakte i nasjonalparken | Dagsavisen 15 desember 2020
Nå må tempoet for naturvern skrus kraftig opp | Greenpeace 26 april 2020
Nasjonalparker i Norge | regjeringen.no 25 juli 2019
Den høres slik ut:
Last updated on 16 May 2021
