Zigzag Clover (Trifolium medium) Oslo, Norway At first you might think you’ve encountered a red clover (Trifolium pretense). It is after all red, and it is a clover. But take a look at those elongated leaves, and the hue and color of the flowers. They are richer and more vibrant than that of the red […]
Selv om denne blosmten er kritthvit i det synlige lys for oss mennesker, er den ganske så mørk i UV, og spesielt i sentrum, der den er gul i synlig lys.
Kanskje dette er årsaken til navnet forglemmegei – glem ei fargen blå? Den er så totalt uten blåfarge at man skulle tro noe var utelatt. Det alltid spennende å se naturens mangfold av avvik til normen, for dette er slettes ikke en sjeldenhet, men kanskje at det vokser i store mengder som i denne Ekebergskråningen, […]
Om våren kan denne arten danne irrgrønne tepper på mørke skogbunner og der det er litt ekstra lys kan de være som matter av hvitveis, faktisk. Men ekstra spennende er det når man finner uvanlige voksesteder som her langt oppe på en furustamme! Furutreet var i sin spede barndom to planter som år etter år […]
Med punktert dekk etter å ha besøkt en flott geitramseng ved E6 avkjøringen til Kolbotn tok jeg turen innom dekkhotellet på Ensjø for å få fikset dekket. Mens jeg ventet tok jeg selvsagt en nærmere titt på de mange ugressbalderbråene som vokste i kanten av parkeringsplassen. Der var den noen få honningbier, men veldig mange […]
Her ser man tydelig alle kjertelhårene.
Mitt første møte med arten. Det var også eneste plante jeg fant langs stien opp til festningen. Det hender jeg kommer over interessante planter i byen, men det er sjeldent jeg har med kamera som i dag.
Blader og stengel er ru og hårete.
Dette er en av flere spennende vekster langs Akershus festning. Jeg har visst fått litt dilla på hvitdodre etter år med sulteforing på de knøttsmå utgavene der jeg bor ved Bunnefjorden. Dette blir det siste bildet på en stund….
Etter en flott dag på Hovedøya hadde jeg et deilig fiskemåltid på Solsiden. På vei tilbake til bilen tok jeg en titt på vekstene langs fjellet under festningen, der denne var blandt de jeg ikke hadde fotografert før.
På nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør vokser det en en flott samling engstorkenebb, men denne fant jeg langt derfra og var i le for den etterhvert sterke vinden som gjorde det veldig vanskelig å fotografere ved stranden. Mørke skyer bygget seg opp og var på vei mot øya, og med de kom vinden […]
Utenom blomstringen kan nonsblom minne om vassarve. Naturlig utbredelse i Europa til Sentral-Asia og Himalaya.
Denne enslige planten fant jeg også på nedsiden av gangstien på hovedstranden sør på Hovedøya – like ved klourten. Ligner veldig på en rød arve! Atter et ubegripelig navn! Er nons fra nonsens, mon tro? Altså en tulleblomst? Ikke vet jeg. Danskene kaller den rød arve. Jeg blir i hvertfall ikke klok…. Den kommer også […]
De dypt taggete bladene gjør klourten lett gjennkjennelig også utenom blomstringstiden. Naturlige utbredelse i Europa til Kina.
Denne fant jeg på stranden, på nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør. Jeg har også funnet den ved Nydammen nord for Gjersjøen i Oppegård og på Ingierstrand bad der klorer den seg fast rundt utløpet til en vannkilde. Naturlige utbredelse i Europa til Kina.
Engene på Hovedøya er et fantastisk skue når det er nok nedbør som det har vært hittil i år. Her er det et området der rødknapp dominerer, men her skimtes mange andre arter også. Naturlig utbredelse i Europa til Sibir, nordlige Kaukasus.
Bakketimian har kun hår innerst mot stengel. Bakketimian har tydelig behåring på de fire kantene, eller ribbene på stengelen. Naturlig utbredelse i Europa.
Tørrbakkeengene på Hovedøya er fulle av farger og planter som nå blomstrer i ulik høyde, der bakketimian pryder sine farger nærmest bakken og er en man må ned på knærne for å nyte. Naturlig utbredelse i Europa.
I år har det regnet mer en nok, og med det blir det nok av vann til at selv engene med skrint jorsmonn blir saftige og vitale som her på Hovedøya. På denne engen er det gulmauren som dominerer. Her skimtes blodstorkenebb, ryllik, rødknapp og rødkløver, men det er gulmaurens gulfarge som dominerer. Naturlig utbredelse […]
En stor og kraftig gruppe vokser på nedsiden av fortet og var den eneste jeg fant på Hovedøya. Naturlig utbredelse i Middelhavslandene, vestlige Sibir, Iran.
Om ikke dunete, så har dunkjempebladene masse stive hår, og i år vrimler det av struttende planter etter en fuktig sommer så langt. Naturlig utbredelse i Europa, Rusland og Iran.
I området rundt fortet er det veldig mange dunkjemper, og i år er selv de som tilsynelatende vokser rett på fjell struttende og friske. I dette området er det tilnærmet dunkjempeenger – hvor enn man trår her, tråkker man på en dunkjempe! Naturlig utbredelse i Europa, Rusland og Iran.
Selv på de skrinneste plassene sto aksveronikaene frodige og store. De var alle i starten av blomstringen – ingen visne blomster å se på blomsterstandene. Kanskje den beste tiden i en blomstereng! Tørrbakkeengene på Hovedøya er i år et nydelig skue. Jevn nedbør har gitt perfekte vekstforhold, og nå er alle godt i gang med […]
Hos mange planter er frukten nesten flottere enn selve blomsten. Hos knollmjødurten synes jeg frukten helt klart er mer kunstferdig en blomsten, og i seg selv nesten en blomst. Når blomsterstanden sees som helhet er den helt klart vakrere enn fruktstanden. Det kommer an på hvilket perspektiv man har. Naturlig utbredelse i Azorene, Nordvest-Afrika, Europa […]
En dekorativ plante også utenom blomstringen. De tykke bladene har både form og farge som gjør seg i stenbed og som her i klosterruinen på Hovedøya. Naturlig utbredelse i Sibir til Kina og Japan.
Denne lille billen var intenst opptatt med å spise av kronbladene og pollenknappene til en blodstorkenebb. Til tross for at blomsten beveget seg raskt i alle retninger i den varme brisen, holdt den seg tilsynelatende uanstrengt fast. Fantastiske farger, og noe vi nesten aldri legger merke til fordi vi må stoppe opp, bøye oss ned […]
Krattalant vokser i noen store og frodige bestander i Ekebergskråningen. Både med og uten blomster er dette en frodig og dekorativ plante som hagesentrene burde ta inn i sitt sortiment – i stedenfor de mange innvaderende staudene de mener kundene vil ha! Når det er sagt – igjen et merkelig og ubegripelig navn på en […]
Selv uten blomster synes jeg denne planten er dekorativ. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Strandkryp fant jeg en stor og frodig bestand av på nordvestsiden der den vokser nærmest enerådende i tidevannsbeltet, som en siste eller første skanse av landvekster. Naturlig utbredelse i tempererte nordlige halvkule.
Fruktstanden til akeleien er umiskjennelig, og ikke minst dekorativ. Her er den fremdeles under modning og når ferdig utviklet tørker den inn og til slutt vil spenningen åpne sømmene i hver kapsel slik at frøene kan falle ut. Naturlig utbredelse i Europa.
Bladene ligner ingen andre jeg kan komme på, så denne er lett å kjenne igjen i hele vekstsesongen. Naturlig utbredelse i Europa.
Akeleien fant jeg spredt over det meste av Hovedøya, og denne på nørdøstsiden. Alle var av denne fargevariante, som regnes for den opprinnelige. Mange hageeiere har flerfargete varianter, og de krysser seg med hverandre men jeg fant ingen av disse på Hovedøya. Naturlig utbredelse i Europa.
Bladrosetten har veldig store og krusete blader som skiller den fra andre i svineblomslekten. Disse bladene tilhører en plante uten randkrone. Naturlig utbredelse i Europa til Mongolia og Kaukasus.
Landøyda kommer i en variant uten randkrone (denne) og en med. Jeg synes denne ligner underarten jacobaea ssp dunensis, som er beskrevet i flere nordeuropeiske land, og som visuelt sett ligner veldig på denne. Men i Norge er dette enn så lenge en variant av jocobaea. Jeg fant kun denne ene planten på nordøstspissen av […]
Hele planten har stive hår, spesielt stengel og bladnerve som sees her. Nesten alle de stivhårete bladene i bladrosetten har flekker – derav navnet.
Før blomstene åpner seg strutter de kraftige knoppene med løfte om en diger blomst. I år har det vært nok av regn og alle har vokst sitt potensial og blitt skikkelig høye. Uten regn vil de åpne blomstene duve i det minste luftdrag. Med bare litt ekstra vekt fra regn vil mange skjene mer og […]
Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen. Naturlig utbredelse i Europa til Sibir.
Nikkesmellen er umiskjennelig i forhold til de andre smellene med sin hengende fremtoning. Blomstene ser også oftest visne ut på dagen, men i dag var det gråvær og regn i luften, så noen var vidåpne. De pollineres av nattaktive insekter, og er derfor åpne om natten – eller i gråvær når lysstyrken er mindre enn […]
Hjemme på Svartskog ved Bunnefjorden har jeg kun kommet over knøttsmå og uanselige utgaver på den gamle dampskipsbrygga i Sandbukta. Når jeg kommer over slike storvokste og kraftige planter som her, må jeg ta bilde! Naturlig utbredelse i Sentral-Europa til nordlige Kina.
Blader og stengel er ru og hårete. Naturlig utbredelse i Sentral-Europa til nordlige Kina.
Bladene ligner på både hvitsteinkløver og de andre i steinkløverslekten. Naturlig utbredelse i Middelhavslandene til vestlige Sibir og Iran.
En liten, spinkel og litt slitt plante jeg kom over ved fortet sør på Hovedøya. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia til nord og nordøstlige Afrika.
Dette var en liten og sliten plante. I og med at dette var eneste jeg fant denne gangen, blir det forhåpentligvis bedre utgaver neste år. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia til nord og nordøstlige Afrika.
Fargen på blomstene er for meg helt hypnotiserende! Den dype fargen har ulike rød og blå-sjatteringer fra knopp til avblomstring, samt lysvinkel. Jeg fant kun en frodig bestand ved fortet sør på Hovedøya. Naturlig utbredelse i Europa til Kaukasus.
I blomstringen kan egknoppurt og fagerknoppurten virke like ut fra blomsterstanden, men bladene er svært forkjellige. Det er kun fagerknoppurten som har flikete blader Med slike flikete blader er det enkelt å skille denne fra engknoppurten som ikke har flikete blader. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Fagerknoppurten vokser rikelig på Hovedøya, men det var nesten bare knopper å se når jeg gikk her. Den ligner veldig på den vanlige engknoppurten, men engknoppurten har ikke flikete blader. Fagrknoppurtens blomsterstand er også mer “rotete” og “duskete” enn engknoppurten. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Smale og ru blader kjennetegner aksveronika. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Bladene er stive. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Tett opp til sjøen der jeg fant sibirbjørnekjeksen, vokser det en spredt bestand av storarve på de skrinne svabergene. Med alt regnet hittil i år var de store og velvokste eksemplarer. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Sibirbjørnekjeksens stengel er kraftig behåret. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
Jeg fant kun to av arten denne dagen. De vokser samme sted mot sør like ved stranden i skille mellom løvskogen og gresset. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
Det vokser noen få stranmelder like ved bukkebeunurtene på nordvestsiden. Denne vokste så nær sjøen at ved høyvann litt over gjennomsnittet og større bølger, står den godt under vann – og det er jo slik den er tilpasset. Naturlig utbredelse i temperert Eurasia.
Blad og stengel har masse kjertelhår som avgir en litt stram lukt. Naturlig utbredelse i Europa til nordvestlige Kina, vestlige Himalaya.
En vakker og storblomstret erteplante som jeg ser for første gang her på Hovedøya. Planten er full av kjertelhår som utsondrer en spesiell lukt. På min vandring rundt øya kom jeg over to tette og livskraftige bestander, som forhåpentligvis også sprer seg til nye lokasjoner. Jeg har også funnet bukkebeinurt på Jeløya i Moss. Naturlig […]
Jeg skulle ikke gå mange metrene fra fergen før jeg så min første bakkekløver! Akkurat her vokste det kun noen få eksemplarer, men for meg var det spennende nok, da denne vokser svært få steder i Norge. En bakkekløvereng – wow! Naturlig utbredelse i Europa til Sibir.
Form og størrelse på bladene til bakkekløveren er ulik de andre kløverne, med kanskje unntak av Skogkløver (Trifolium medium) som også har store og avlange blader. Men bakkekløveren har store og tydelige tagger på bladene. Naturlig utbredelse i Europa til Sibir.
Hjorterot er ganske sjelden, og jeg kommer ikke på noen skjermplante hjorterotbladene ligner på, så selv utenom blomstringstid skulle den være grei å kjenne igjen. Naturlig utbredelse i Europa til Sibir.
Endelig har jeg tatt turen til Hovedøya! Selv om øyen er kun noen få kilometer unna der jeg bor har jeg likevel ikke tatt turen til denne botaniske perlen før nå. I år har forsommeren vært fuktig og dermed gitt perfekte forhold og alle vekstene er struttende og store. Turene til Ekebergskråningen gav såpass mersmak […]
Plantene står høye og kraftige i Ekebergskråningen i år på grunna av mye nedbør. Denne vokser litt i utkanten av et område med mange planter av arten. Noen steder vokser de helt opp til gangstien. Det ble ingen gode nærbilder av blader denne gangen da det rett og slett blåste for mye. Naturlig utbredelse i […]
Også denne arten ser jeg for første gang her i Ekebergskråningen. Under mitt første besøk i her var den langt fra å blomstre, og jeg merket meg den som en av flere grunner til å komme tilbake. Den vokser både langs stien i et kort parti og spredt i skråningen nedenfor. Naturlig utbredelse i Europa […]
Det var få sommerfugler å se denne dagen, og denne var ikke spesielt interessert i blomstene. Den satt høyt opp på stråene og lot seg blafre i vinden. Mon tro om dette var en artsspesifikk kommunikasjon? Der den satt var den i hvertfall godt synlig og med litt feromoner i vinden var kanskje flere på […]
Bladene er tydelig behåret på oversiden, mens sølvmuren er uten hår eller kun med spredt behåring. Naturlig utbredelse i Europa.
Den ligner sølvmure, men er kraftigere i veksten og står stort sett alltid oppreist. Kronbladene er også større og blomsterskaftet er tett behåret og gir et hvitt preg på avstand. Sølvmuren har også hår på blomsterskaftet, så dette er ikke nødvendigvis tydelig med mindre man har begge ved siden av hverandre. Jeg mener det er […]
Denne lille billen virket å være knyttet til dragehodeblomstene. Her sitter den på en sådann, og den vibrerte intenst på blomsten – som om det var en annen hageoldenborre. Blomsten var jo ikke åpen, så hva den ville oppnå med omfavnelsen vet jeg ikke. Kanskje resonerer vibreringen på den lukkete blomsten – som et slags […]
Veksten til svarterteknappen er opprett, selvstending og lett å skille fra de andre i erteblomstfamilien, som eksempelvis vikkeslekten. Naturlig utbredelse i Nordvest-Afrika, Europa til Kaukasus.
På min vandring i Ekebergskråningen var det mange arter jeg ikke har sett før, og denne fant jeg kun fire av. Med sin opprette og selvstendinge form, er denne ikke til å ta feil av. Naturlig utbredelse i Nordvest-Afrika, Europa til Kaukasus.
Det skal ikke mange dagene til med varme og sol før det skrinne jordsmonnet knollmjødurten vokser i tørker helt inn. Når det er jevn fuktighet som denne forsommeren blir blomsterprakten en struttende overflod og de duvende blomsterstandene til knollmjødurten vokser så høye som de er i stand til. Knollmjødurten er en rak motsetning til den […]
Ekebergskråningen er et viktig område for mange truede plantearter, men rundskolm er en vanlig art i lavlandet i Norge, sør for Trøndelag. Naturlig utbredelse i middelhavslandene, Europa, Iran.
De sterkt flikete bladene er veldig forskjellige fra den vanlige mjødurten. Naturlig utbredelse i Azorene, Nordvest-Afrika, Europa til Sibir og Iran.
Struttende skudd og et potensielt blomsterflor i blått – om fuktigheten vedvarer. Ved første øyekast minnet disse om marimjelleblader på dette stadiet. Naturlig utbredelse i Eurasia.
Naturlig utbredelse i .
Denne vokser tilbaketrukket fra de solfylte Ekebergskråningen ned mot sjøen og var dermed sent ute med blomstringen. Det blir nok et år til neste gang om jeg skal knipse blomsterstander i knopp og de første blomstene som åpner seg. Naturlig utbredelse i .
I de skogkledte delene av Ekebergskråningen holder fuktigheten lenge, og etter regnvær er det mange ulike snegler å se her.
Unknown why, this winter has seen an explosion of nacreous clouds, and this must be the strongest of them all! You never know if the sunset will reveal nacreous clouds, but the wind might indicate a possibility. Oslo lies east of the long north-south mountain range, and when the conditions are right the strong southwestern […]
I normally never bring my camera to work, but this winter has had such intense displays of nacreous clouds, that I did not take any chance as the western winds were strong today. This is from downtown Oslo (Mølla/Grunerløkka). Nacreous clouds are also called Mother of Pearl clouds.
