På nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør vokser det en en flott samling engstorkenebb, men denne fant jeg langt derfra og var i le for den etterhvert sterke vinden som gjorde det veldig vanskelig å fotografere ved stranden. Mørke skyer bygget seg opp og var på vei mot øya, og med de kom vinden […]
Utenom blomstringen kan nonsblom minne om vassarve.
Denne enslige planten fant jeg også på nedsiden av gangstien på hovedstranden sør på Hovedøya – like ved klourten. Ligner veldig på en rød arve! Atter et ubegripelig navn! Er nons fra nonsens, mon tro? Altså en tulleblomst? Ikke vet jeg. Danskene kaller den rød arve. Jeg blir i hvertfall ikke klok…. Den kommer også […]
De dypt taggete bladene gjør klourten lett gjennkjennelig også utenom blomstringstiden.
Denne fant jeg på stranden, på nedsiden av gangstien på hovedstranden i sør. Jeg har også funnet den ved Nydammen nord for Gjersjøen i Oppegård og på Ingierstrand bad der klorer den seg fast rundt utløpet til en vannkilde.
Engene på Hovedøya er et fantastisk skue når det er nok nedbør som det har vært hittil i år. Her er det et området der rødknapp dominerer, men her skimtes mange andre arter også.
Bakketimian har kun hår innerst mot stengel. Bakketimian har tydelig behåring på de fire kantene, eller ribbene på stengelen.
Tørrbakkeengene på Hovedøya er fulle av farger og planter som nå blomstrer i ulik høyde, der bakketimian pryder sine farger nærmest bakken og er en man må ned på knærne for å nyte.
I år har det regnet mer en nok, og med det blir det nok av vann til at selv engene med skrint jorsmonn blir saftige og vitale som her på Hovedøya. På denne engen er det gulmauren som dominerer. Her skimtes blodstorkenebb, ryllik og rødkløver, men det er gulmaurens gulfarge som dominerer.
En stor og kraftig gruppe vokser på nedsiden av fortet og var den eneste jeg fant på Hovedøya.
Om ikke dunete, så har dunkjempebladene masse stive hår, og i år vrimler det av struttende planter etter en fuktig sommer så langt
I området rundt fortet er det veldig mange dunkjemper, og i år er selv de som tilsynelatende vokser rett på fjell struttende og friske. I dette området er det tilnærmet dunkjempeenger – hvor enn man trår her, tråkker man på en dunkjempe!
Selv på de skrinneste plassene sto aksveronikaene frodige og store. De var alle i starten av blomstringen – ingen visne blomster å se på blomsterstandene. Kanskje den beste tiden i en blomstereng! Tørrbakkeengene på Hovedøya er i år et nydelig skue. Jevn nedbør har gitt perfekte vekstforhold, og nå er alle godt i gang med […]
Hos mange planter er frukten nesten flottere enn selve blomsten. Hos knollmjødurten synes jeg frukten helt klart er mer kunstferdig en blomsten, og i seg selv nesten en blomst. Når blomsterstanden sees som helhet er den helt klart vakrere enn fruktstanden. Det kommer an på hvilket perspektiv man har.
En dekorativ plante også utenom blomstringen. De tykke bladene har både form og farge som gjør seg i stenbed og som her i klosterruinen på Hovedøya.
Strandkryp fant jeg en stor og frodig bestand av på nordvestsiden der den vokser nærmest enerådende i tidevannsbeltet, som en siste eller første skanse av landvekster.
Fruktstanden til akeleien er umiskjennelig, og ikke minst dekorativ. Her er den fremdeles under modning og når ferdig utviklet tørker den inn og til slutt vil spenningen åpne sømmene i hver kapsel slik at frøene kan falle ut.
Bladene ligner ingen andre jeg kan komme på, så denne er lett å kjenne igjen i hele vekstsesongen.
Akeleien fant jeg spredt over det meste av Hovedøya, og denne på nørdøstsiden. Alle var av denne fargevariante, som regnes for den opprinnelige. Mange hageeiere har flerfargete varianter, og de krysser seg med hverandre men jeg fant ingen av disse på Hovedøya.
Bladrosetten har veldig store og krusete blader som skiller den fra andre i svineblomslekten. Disse bladene tilhører en plante uten randkrone.
Landøyda kommer i en variant uten randkrone (denne) og en med. Jeg synes denne ligner underarten jacobaea ssp dunensis, som er beskrevet i flere nordeuropeiske land, og som visuelt sett ligner veldig på denne. Men i Norge er dette enn så lenge en variant av jocobaea. Jeg fant kun denne ene planten på nordøstspissen av […]
Hele planten har stive hår, spesielt stengel og bladnerve som sees her. Nesten alle de stivhårete bladene i bladrosetten har flekker – derav navnet.
Før blomstene åpner seg strutter de kraftige knoppene med løfte om en diger blomst. I år har det vært nok av regn og alle har vokst sitt potensial og blitt skikkelig høye. Uten regn vil de åpne blomstene duve i det minste luftdrag. Med bare litt ekstra vekt fra regn vil mange skjene mer og […]
Nikkesmellens blader er veldig forkjellig fra eng- og strandsmellen, så utenom blomstringen er den lett å skille fra disse. Her skulle man tro at høsten var nær, men det har vært nok av regn og denne lille nikkesmelleengen var godt i gang med blomstringen.
Nikkesmellen er umiskjennelig i forhold til de andre smellene med sin hengende fremtoning. Blomstene ser også oftest visne ut på dagen, men i dag var det gråvær og regn i luften, så noen var vidåpne. De pollineres av nattaktive insekter, og er derfor åpne om natten – eller i gråvær når lysstyrken er mindre enn […]
Hjemme på Svartskog ved Bunnefjorden har jeg kun kommet over knøttsmå og uanselige utgaver på den gamle dampskipsbrygga i Sandbukta. Når jeg kommer over slike storvokste og kraftige planter som her, må jeg ta bilde!
Blader og stengel er ru og hårete.
Bladene ligner på både hvitsteinkløver og de andre i steinkløverslekten.
En liten, spinkel og litt slitt plante jeg kom over ved fortet sør på Hovedøya.
Dette var en liten og sliten plante. I og med at dette var eneste jeg fant denne gangen, blir det forhåpentligvis bedre utgaver neste år.
Fargen på blomstene er for meg helt hypnotiserende! Den dype fargen har ulike rød og blå-sjatteringer fra knopp til avblomstring, samt lysvinkel. Jeg fant kun en frodig bestand ved fortet sør på Hovedøya.
I blomstringen kan egknoppurt og fagerknoppurten virke like ut fra blomsterstanden, men bladene er svært forkjellige. Det er kun fagerknoppurten som har flikete blader Med slike flikete blader er det enkelt å skille denne fra engknoppurten som ikke har flikete blader.
Fagerknoppurten vokser rikelig på Hovedøya, men det var nesten bare knopper å se når jeg gikk her. Den ligner veldig på den vanlige engknoppurten, men engknoppurten har ikke flikete blader. Fagrknoppurtens blomsterstand er også mer “rotete” og “duskete” enn engknoppurten.
Smale og ru blader kjennetegner aksveronika.
Bladene er stive.
Tett opp til sjøen der jeg fant sibirbjørnekjeksen, vokser det en spredt bestand av storarve på de skrinne svabergene. Med alt regnet hittil i år var de store og velvokste eksemplarer. Takk til Jan Wesenberg for identifisering – jeg synes denne var litt vanskelig, da blader og stengel var stive og harde, og tilsynelatende ikke […]
Sibirbjørnekjeksens stengel er kraftig behåret.
Jeg fant kun to av arten denne dagen. De vokser samme sted mot sør like ved stranden i skille mellom løvskogen og gresset.
De lange og smale bladene til strandmelden gjør den lett å kjenen igjen. Denne er fra Jeløya – på Hovedøya fant jeg kun små utgaver i forhold til denne.
Det vokser noen få stranmelder like ved bukkebeunurtene på nordvestsiden. Denne vokste så nær sjøen at ved høyvann litt over gjennomsnittet og større bølger, står den godt under vann – og det er jo slik den er tilpasset..
Blad og stengel har masse kjertelhår som avgir en litt stram lukt.
En vakker og storblomstret erteplante som jeg ser for første gang her på Hovedøya. Planten er full av kjertelhår som utsondrer en spesiell lukt. På min vandring rundt øya kom jeg over to tette og livskraftige bestander, som forhåpentligvis også sprer seg til nye lokasjoner. Jeg har også funnet bukkebeinurt på Jeløya i Moss.
Jeg skulle ikke gå mange metrene fra fergen før jeg så min første bakkekløver! Akkurat her vokste det kun noen få eksemplarer, men for meg var det spennende nok, da denne vokser svært få steder i Norge. En bakkekløvereng – wow!
Form og størrelse på bladene til bakkekløveren er ulik de andre kløverne, med kanskje unntak av Skogkløver (Trifolium medium) som også har store og avlange blader. Men bakkekløveren har store og tydelige tagger på bladene.
Hjorterot er ganske sjelden, og jeg kommer ikke på noen skjermplante hjorterotbladene ligner på, så selv utenom blomstringstid skulle den være grei å kjenne igjen.
Endelig har jeg tatt turen til Hovedøya! Selv om øyen er kun noen få kilometer unna der jeg bor har jeg likevel ikke tatt turen til denne botaniske perlen før nå. I år har forsommeren vært fuktig og dermed gitt perfekte forhold og alle vekstene er struttende og store. Turene til Ekebergskråningen gav såpass mersmak […]