På vei hjem fra luftetur med husets American Akita, Bernie, tok jeg turen langs sjøen fra Sandbukta, og i krattet ved den store svartoren hørte jeg den umiskjennelige trillelyden til sidensvansen. Jeg trodde først det var noen som fløy forbi, men så så jeg noen sitte i trærne omrking og da forsto jeg at det var korsvedbærene de var ute etter.
Det vokser mye Korsved i området og bærene på disse buskene ble spist for lenge side, men her vokser busken litt bortgjemt og har dermed ikke blitt oppdaget før nå.
Jeg gikk raskt hjem for å hente kameraet og heldigvis jobbet de fremdeles med å plukke busken ren for bær. Bærene som var igjen hang ytterst på grenene og var dermed vanskelig å få tak på fordi de aller fleste grenene var for tynne til at fuglene kunne sitte på de. Dermed måtte de flakse intenst som kolibirer for å snappe ett og ett bær. Dermed gikk plukkingen i runder, med innlagt pause mellom flakseøktene.
Det er ikke ofte jeg ser sidensvansene her, og siste gang sørget en av naboene for å dundre i gang snøfreseren sekundet før jeg skulle ta første bildet – dermed gikk den vinterens eneste sjanse i vasken.
Last updated on 15 December 2020
