• Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s
  • Aperture: ƒ/7.1
  • Camera: NIKON D3S
  • Taken: 13 September, 2012 15:07
  • Focal length: 700mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/320 s

Hvert år er det en eller flere ringduekull som kommer til verden her på tomta, og her er det siste med to nesten voksne unger som slapper av i “solbygene” og følger med på omgivelsene.

De lå mye på bakken denne dagen, og ved første øyekast kunne de se skadet ut. Denne her har begge vingene hengende helt ned på bakken, som om den er skadet, men den slapper rett og slett veldig av og slik er det vel når magen er full av mat fra foreldrene.

Jeg har hørt de frydefulle pipelydene til ungene når de tigger om mat. Men den tid er nok forbi om kort tid, og da bærer det sydover.

Enten er det vokseverk, eller så er det rett og slett litt gymnastikk – “se hva jeg kan, liksom”!

Heldigvis er det ingen katter i området lenger, så jeg kan nyte slike avslappende fugler rett foran huset. De flytter seg knapt når jeg kommer ut, så de har blitt mer vant til meg enn foreldrene, som er litt mer vare. Men til våren har de kanskje glemt det hele og må tilvennes min tilstedeværelse igjen.

Den høres slik ut:

    Related Photos