I dag var en av de få dagene med sol denne sommeren, og jeg tuslet ned mot sjøen for å sole meg. Vel tilrette i fluktstolen og jeg får øye på en skarv på nabotomten i sør. Den tørker vingene i solen og pusser fjærdrakten.
Jeg vet jo hvor sky skarven er, så jeg tar ikke sjansen på å reise meg for å hente kameraet. Etter en liten stund hopper den noen meter lenger innover land, og kommer bak noen furugrener. Da ser jeg mitt snitt til å hente kameraet.
Jeg klarer å snike meg ganske nært innpå, noe jeg egentlig finner litt merkelig for skarven er utrolig skarpsynt, og nå står solen rett mot meg, så den må ha sett meg. Selv kameraklikkingen skremmer den ikke, så jeg fikk en fin stund med skarven denne sommerdagen.
Den var muligens full av fisk, for ut kom det en diger klask med “etsebæsj”. Like etter tok den av.
Den høres slik ut:
Last updated on 15 December 2020
