Av en eller annen grunn vil ikke spettmeis (Sitta europaea) bruke rugekasser med riktig hullstørrelse. I steden bruker den masse energi på å mure i gjen et digert hull som her.
Det er mange spettmeispar i området, og nesten hvert eneste år er det hekking i dette gamle grønnspetthullet.
Først var det en omfattende vårrengjøring som lå spredt i et ganske stort område under redehullet. Store mengder redemateriale fint fordelt på bakken – ikke fordi spettmeisen har estetisk sans, men fordi vind og trekk i luften rett og slett sprer det meisen rister ut av nebbet.
Noen år har spettmeisen blitt kastet ut av grønnspetten som har brukt det som overnattingsplass i hekketiden. Grønnspettene har jeg ikke hørt i nærheten i år, så de planlegger sannsynligvis langt nok unna til at spettmeisen får frem flygeferdige unger i år.
Det virker som om spettmeisen er hevet over tyngdekraften, for den klatrer like uanstrengt med hodet opp eller ned. Her nermest henger den i løse luften foran hullet. Klørne den har sier vel alt – de er store i forhold til en så liten fugl.
Den høres slik ut:
Vårsang:
Varsling:
Last updated on 8 November 2024