Når jeg ligger på magen og soler meg får jeg et nærblikk på alle gjøremål på svabergnivå.
I dag var det denne hoppeedderkoppen (en hunn) som virkelig sto frem blant hordene av skogmaur som patruljerer til og fra maurtuen. Hver gang en skogmaur kom for tett på, hoppet den som en springfjær rett opp og bort fra mauren. Men så ble det hele motsatt – den hoppet bort til en skogmaur og vips var mauren blitt mat. Mauren er mye større, men den hadde ikke sjans!
Gneisen er kledt i lav og mose, og edderkoppen er så liten og godt kamuflert at om den ikke rører seg er den komplett umulig å se.
En furukongle er diger i forhold til hoppeedderkoppen.
Takk til Glenn H. Morka for identifisering.
Last updated on 15 December 2020
