Jeg husker veldig godt den grøssene følelsen jeg som liten fikk når jeg plukket blomster og kom borti en slik spyttklyse. Det ser jo ut som spytt og ingen liker vel andres spytt!
Når det er sagt er det faktisk ikke så veldig delikat – sikadelarvene genererer dette spyttet ved å skille ut en væske fra endetarmen og når dette blander seg med luft dannes boblene og dermet blir det skum. Inni dette skummet kan da larvene uforstyrret suge i seg plantesaft. Fakstik er dette skummet like vått selv i full sol og selv etter mange dager med sol og tørke. Ganske utrølig at så små kryp kan generere så mye fuktighet og kjemi fra planten – som ofte er et lite strå.
I år er det uvanlig store mengder “spyttklyser” i vegetasjonen – det er faktisk vanskelig å finne områder der det ikke er noe sikadeskum!
Vertsplanten her er markmalurt (Artemisia campestris), på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Last updated on 15 December 2020
