Kvinand (Bucephala clangula) med små unger. I Delingsdalen naturreservat renner en bekk som for mange år siden ble demmet opp. Dette lille smale vannet er omkranset av bratte svaberg på den ene langsiden, og høye grantrær på den andre. Solen går dermed opp sent og ned tidlig her. I år så det ut som om det skulle bli 2 stokkender på rede, men har ikke sett noen unger der, ei heller på fjorden, så det er usikkert om det ble noen unger.
Heldigvis finnes det en nabo, Bjørn Tore, som også har innsikt og oppmerksomhet for hva som skjer i naturen. Vi går begge i området og ser etter reder og unger, og i går så han kvinandemor med veldig små unger.
Hadde han ikke tipset meg tror jeg faktisk ikke jeg hadde sett ungene. Dagen etterpå nærmer jeg meg forsiktig vannet, men ser ingen krusninger eller bevegelser. Jeg går runt vannet og til bekkeoset, men ser ingen! Når jeg er like ved å forlate området ser jeg endelig mor og flokken på 8 unger. Ungene som er sorte og hvite er merkelig nok veldig godt kamuflert på vannet, og om de er stille er de ikke lett å få øye på.
Kvinanden hekker i gamle spettehull, men jeg har ikke funnet ut hvor den har hekket i år. Den kan også bruke hulrom på bakken, og det er det nok av her. Men svartspetten holder i hvertfall redemulighetene vedlike, og rett ved vannet er det et grantre som er hakket opp helt inn til kjernen. Hullet er så jevnt i kantene at man skulle tro det var et menneske som hadde laget det. Det er fullt av maurganger i treet, så selv om granen er levende og sevjen omkranser åpningen, er det kanskje ikke så lenge igjen for treet – enten tar en storm det, eller så visner det..
Det rare er at når det var hengt opp en uglekasse for noen år siden, ble den ikke brukt hverken av ugle eller kvinand.
Jeg kom tilbake dagen etter (29. mai) og først så det ut som om de var borte, men etterhvert fikk jeg øye på to unger som dykket og svømte rundt. Litt senere hørte jeg morens lokkelyder og så kom hun deisende ned på vannet. Hun hadde tydeligvis tatt en matøkt på fjorden, eller Gjersjøen. Ikke mange sekundene etter landing kom alle ungene stormende til fra sine gjemmesteder. De to jeg så i aktivitet var nok de mest vågale i kullet.
Det var bare 7 unger denne dagen – lurer på hva som har skjedd med den siste…
Den høres slik ut:
59.816421
0.750508
Last updated on 5 July 2024
Halla halla..
Søte små…
Her ute har det gått hardt utover ungekullene til æ-fuglene. Tror det er de store måkene, som har kommet inn fra yttre deler av fjorden, som har forsynt seg. Ellers så har det kommet flere par med sileender her. De svømmer rundt øya, og skal vell snart legge seg på rede..
Så noe spesielt torsdag kveld, og det var en æ-fuglunge som hadde kommet bort fra moren – noen andre voksne hunnfugler kom til, og det så ut som om de knakk nakken på den, den druknet med brukket nakke – fælt å se på….
ingenting jeg kunne gjøre.
Stooor klem ute fra fyret.
Hei!
Takk for hyggelig møte i skogen. Jeg fikk meg en flott “jomfrutur” gjennom Delingsdalen. På vei tilbake fikk jeg se kvinandungene. Jeg telte ikke så nøye, men det var i alle fall 7. Stor opplevelse.
mvh
Jan-Henrik
Hei Jan-Henrik,
Artig at du fant frem til bloggen og hyggelig at du legger igjen kommentar 🙂
Ja, Delingsdalen har en unik natur og heldigvis har det sørget for opprettelse av natureservatet.
Morten