I fjor deiset skjæreredet noen hakk nedover etasjene i den høye furuen de i flere år har brukt her i Sandbukta på Svartskog. Det ble et vanvittig spetakkel, knuste egg og to gjess som spankulerte rundt på hustaket mellom furutrærne. Det hele var en snodig grågås oppførsel, for hvor ser man normalt grågjess på hustak [...]
Despite the bright light from the near full moon and the light halo of Oslo, the low hanging northern light is visible as a faint green glow just above the northern horizon. Perhaps the very last opportunity before the night of northern summer is but a passing twilight. It’s a bit frustrating with night upon [...]
The Bunnefjord (the sibling of the Oslo fjord) has now been frozen over for many weeks and the ice is thicker than in many years. This night was without any clouds and it was incredible to be able to walk on the fjord as the moon was rising in the east. As I was walking [...]
Det er ikke mange ganger i løpet av en vinter jeg kan se rimkledt blæretang i fjæra. Det må være høytykk og stille sjø, og fuktighet nok i luften til at det dannes rim. Dagen etter var faktisk det hele borte!
Disse flotte krystallene oppstår kun i tidevannsbeltet, og hver gang vannet trekker seg tilbake utvikler krystallene seg. Dette er som så mange ting i naturen oftest kortvarig, og kun å se når sjøen fryser til første gang. Utover vinteren blir det sne, smelting, vind og andre påvirkninger som gjør at denne flotte ordenen blir til [...]
I begynnelsen lurte jeg veldig på hvem som hadde klippet av alle blomsterhodene i bedene hver høst. Tenkte først på rådyr, men jeg regnet ikke med at de likte smaken av frø og gamle kronblader. Men så fikk jeg se snurten av en museskikkelse, og siden har jeg tydeligvis blitt mindre og mindre farlig, for [...]
Om høsten er tiden da blodstorkenebben virkelig kommuniserer sin rike tilstedeværelse. Overalt er det blodrøde blader som viser hvor vanlig den er her i området, og hver eneste høst lar jeg meg inspirere og forundre over alle fargevariantene.
Karakteristiske glatte, pilspisse og taggete blader i høstfarger.
Jeg skulle ta noen bilder av en gruppe som vokser ved sjøkanten på tomta, men de var spist opp alle som en! Så sent på høsten er det vel ingen gjess som finner frem hit? Like merkelig er det om rådyret spankulerer seg frem hit mellom sleipe steiner og glatt gneisfjell! Borte var de i [...]
Noen svært få rødhyll får slike flotte rødfarger før løvfallet, som denne som står i svingen ned til Sandbukta. Den står lyst og fritt til med godt jordsmonn, og har blitt avbildet mange ganger gjennom sesongen.
I flere dager har lomviene kommet deisende ned på fjorden, og i dag kommer de nordfra over Ekeberg og Nordstrand. Noen i små grupper, andre bare enkeltindivider som denne. Den virker veldig sliten og lar norøstvinden gjøre svømmejobben, og dermed havner den på land. Nesten som den er litt overrasket over hindringen og den snur [...]
Denne høsten har det vært uvanlig mange lomvi på avveie. Hver høst kommer de på fjorden, men ikke så mange som i år. Enkelte har sett apatiske ut og mange har sikkert også bukket under som denne jeg fant i Sandbukta. Solen hadde enda ikke krabbet seg over åsen, så det var mørkt og skyggefult, [...]
Hvert år er det en eller flere ringduekull som kommer til verden her på tomta, og her er det siste med to nesten voksne unger som slapper av i “solbygene” og følger med på omgivelsene. De lå mye på bakken denne dagen, og ved første øyekast kunne de se skadet ut. Denne her har begge [...]
Bladene ligner svært mye på vanlig stemorsblom (viola tricolor), så beste tiden for identifisering er under blomstring.
Vokser i enden av Sandbukta ned mot sjøen, en avrenningsplass med jevn fuktighet og halvskygge mot nordvest, samt her langs grusveien til Sem der det er relativt skrint men i halvskygge. Ligner veldig på stemorsblomst (tricolor), men begerbladene til åkerstemorsblom er oftest lengre enn kronbladene, i motsetning til stemorsblom som oftest har begerblader kortere enn [...]
Ungekullet hadde funnet seg tilrette på dette syrinbladet, drøye meteren over bakken. Såpass høyt opp er de lett synlige for insektspisere og sårbare for vind. Busken får sønnavinden rett på, så det blir litt av en svingom bare i bris! Takk til Glenn H. Morka for identifisering.
I motsetning til hybriden mellom svartburkne og olavssjegg, har olavssjegg lange og slanke blader. Bladene gir intrykk av en rennende bevegelse – som en sildrende bekk.
Sporehusene på olavssjegg er lange og smale i motsetning til til de mindre og adskilte på svartola. Svartola er en hybrid mellom svartburkne og olavssjegg.
Sporehusene til svartola ser ved første øyekast ut som jord, eller annen møkk som henger fast på undersiden, og når de er under modning, når kapslene er pakket inn, kan det nesten se ut som det er skumsikader eller slim under bladene. Svartola er en hybrid mellom svartburkne og olavssjegg.
En snodig navn som kanskje assosierer mer til en møkkete mannsperson enn den hybriden mellom svartburkne og olavssjegg den er. På knausen i Sandbukta er det rikelig med olavssjegg og svartburkne, og dermed også mange svartola. Svartola har hverken den slanke og lange bladveksten som olavssjegg eller de runde bladene til svartburkne. Når olavssjegg og [...]
Med de mange oppreise og bøyde belgene er fruktsamlingen til lakrismjelten ikke til å ta feil av. Disse vokser ved veikrysset til Sem ved Ingierstrandveien.
Som maurer flest er klengemaurens blomster veldig små og under 2 cm store. I motsetning til stormauren er blomsterstanden her liten og produserer sparsomt med blomster. Oftest er kun en blomst åpen samtidig.
Før blomstring er klengemauren gjennkjennelig på de lange, smale og piggete bladene med spiss i enden.
Det vokser klengemaure i rikelig monn i villnisset på tomten til nummer 2 nedover mot sjøen, samt ellers spredt der det er solrikt og fuktig nedover mot stranden. Lett å skjenne igjen i forhold til de mange andre maurene, både på at den ofte vokser oppover gjerder og andre vekster, men mest av alt at [...]
Hver frøkapsel inneholder rikelig med frø som lett føres med vinden som tar tak de de flortynne fjonene. Av den grunn er det svært vanskelig å bli kvitt mjølkene om de først har slått seg ned. For min del er det ikke noe behov for å bekjempe denne, da den aldri blir dominerende her.
Som blodstorkenebb blomstrer også stankstorkenebb helt til frosten kommer, og er av de svært få som gir en rest av sommer når løvtrærne feller bladene i oktober/november. Det vokser mange i hagen, og med fallene temperature står de rosa lysene lenge mellom gulnende gress og andre vekster.
Løkurten er for mange et ugress som er vanskelig å bli kvitt, og her ser vi noe av årsaken – lange belger som har pakket frø dobbeltsidig. Det skal med andre ord ikke mange frøspredende belger til før det er mer enn nok frø som kan spire. Jeg fikk en plante ved inngangen som jeg [...]
Fargen og tildels også på denne lokasjonen formen på bladene er veldig like uten nærmere ettersyn. Bladet som vender ned (det øverste) er knegress, mens det som vender opp er kornstarr. Begge blåfarget, og begge tilsynelatedende samme plante. Knegressets blader er flate inn mot stengel, mens kornstarren er v-formet hele veien. Ved nærmere ettersyn ser [...]
Denne tassen har fulgt nøye med på mine gjøremål, som var å dra opp en død plante fra en potte og skille ut jorden. Fristende snacks jeg fikk frem gjorde den mer modig enn vanlig, og her ser vi tydelig hvor nebbet har vært! Rødstrupen var en av de første fuglene jeg stiftet nært bekjennskap [...]
Dette store eksemplaret på “hundehjørnet” ved parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand vokser seg tilsynelatende større og større for hvert år, og er i år blitt til et lite kratt med hundrevis av gule blomster. Sommeren har vært regntung og mange vekster har derfor måttet bøye seg for vekten av regnet, som her der hovedstilken ikke [...]
Bladene kan kanskje minne om skjermsveven som også har lange og smale blader, men i blomstringen er det ingen tvil hva som er hva.
De lange og smale bladene oppver den tykke og stive stengelen gjør skjermsvenen lett å kjene igjen før og etter blomstringen.
Det er snart september, men de gamle skjermsveveplantene på tomta er fremdeles fulle av knopper.
Bladene til lakrismjelten er store og brede og ser riktig å saftig og velsmakende ut når de er under utvikling. Jeg har smakt, men kan ikke helt si at jeg kjenner noen tydelig lakrissmak, men det kommer kanskje an på den som smaker.
Sandbuktas fineste eksemplarer vosker mellom stabbestenene langs grusveien til Sem.
Med hjelp fra naturens kortlevde forstørrelsesglass kan man tydelig se den ru strukturen på bladene. Uten denne ruheten ville ikke vanndråpene kunnet vokse til disse store perlene.
På oversiden av bladene er det ingen tegn til filt – de er blanke og glatte. For insektlaver er det en ubehagelig overraskelse da de langre filtfibrene lager floker og gjør spisingen veldig vanskelig. Det blir nesten som om den ru delen av en borrelås skulle spise av den myke – det sitter jo som [...]
I år har den fuktige og kjølige sommeren gjort at burot har hatt en lang sesong, da de som vokser i skyggelendt terreng har hatt lite varme og dermed brukt lang tid på å blomstre, som denne planten under de store prydgrantrærne nederst i Sandbukta. Det er fascinerende hvordan naturen kommer frem til ulike metoder [...]
Silanden har suksess med kullene hvert år, og jeg lurer på om det kan ha med den veldig sene hekkingen i forhold til alle andre sjøfugler. Eksempelvis er svartbaken ferdig med kullene sine, og behovet for å svelge fugleunger har avtatt betraktlig. Dette er et av de første kullene, og her ser vi hvordan vannet [...]
Med så infernalsk tett behåring som kvassdå har på spesielt stenglene, er det ikke mange insektlarver som får seg noe å spise på denne planten. Jeg kan faktisk heller ikke huske å ha sett noen spise av kvassdå, slik eksempelvis neslesommerfugllarvene gjør på brennesle. Her er det et insekt som har gnafset i seg noe [...]
Ru og kraftige blader som kan minne om nestle når den ikke er i blomst.
En kraftig og vital plante som vokser i grøftekantene i Sandbukta helt ned til stranden – den liker seg best der det er næringsrik og fuktig jordsmonn, men har ikke klart å dominere noe sted, takket være et godt artsmangfold.
Sommeren er på hell, men blodstorkenebben vil blomstre i mange uker enda, og noen helt til frosten kommer en gang i oktober/november.
Sommeren er på hell og frøproduksjonen er i full gang også for blodstorkenebb, som blomstrer helt til frosten i oktober.
Sporehusene til svartburkne er avlange, og kan minne om del av et hjulspor. Her er de grønne og under modning.
De runde, parvise sporehusene er karakteristiske for sisselroten, og er her nesten modnet.
Vokser overalt på skrinne plasser, som i fjellsprekker, ur og skrinne kratt på tomten. De vokser både på solrike, vestvendte og tørre plasser og de fuktige og mørke. Den er eviggrønn og særdeles hardfør. Den overlever de tørreste somre.
Veldig dekorative og lette å se i fjellsidene ned mot Bunnefjorden. De vokser der bare mose og lav klarer seg, men helst der det er skygge.