Sandarve (Arenaria serpyllifolia)
Disse vokser like over tidevannsbeltet i Sandbukta på den delen det er skrinn og solrik sandjord. Her vises tydelig kjertelhårene på de lange og spisse dekkbladene. Her ser man tydelig hvor hårete sandarven er.
Disse vokser like over tidevannsbeltet i Sandbukta på den delen det er skrinn og solrik sandjord. Her vises tydelig kjertelhårene på de lange og spisse dekkbladene. Her ser man tydelig hvor hårete sandarven er.
Vokser flere steder i de skrinne skråningene ned mot fjorden mellom Sandbukta og Ingierstrand. Både plante og blomster er små, og kan på avstand kanskje minne om arve.
Vokser spredt i hele området – en under den store syrinen i hagen, noen langs veien, andre i skogen. Disse vokser i en fantastisk stor og frodig gruppe på tomta til nummer 2. Fagerklokken kan ikke forveksles med blåklokke, da den har så gigantiske klokker i forhold. Navnet står virkelig til blomstene for de er [...]
Blomstene til rød og hvit jonsokblom ser identiske ut, bortsett fra farge og blomstringstid. Rød jonsokblom blomstrer her før den hvite, samt at de for en stor del ikke vokser på de samme plassene. Hvit jonsokblom har jeg så langt kun funnet langs veien i Sandbukta – fra nummer 1 og 2 og videre mot [...]
Jeg trodde lenge at det kun vokste noen blåfjær på oversiden langs Ingierstrandveien over tørrbakken i Sandbukta. Men i år klarte jeg å “snike” til meg ca en halvmeter mer av tørrbakken i Sandbukta. Normalt ville gressklippermannen dure over denne ekstra biten. Det ga raskt gevinst, for når vekstene fikk vokse seg til blomstring viste [...]
Vokser på solrike og skrinne plasser – som foran porten hos meg, hos nummer 2 og på den nordlige delen av parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand, der de også vokser i flere store grupper. Kronbladene har fargevariasjoner fra blass rosa til mørkerosa og kan av og til også være hvite.
Det vokser en liten bestand ved demningen over Ingierstrand bad i Delingsdalen. Ligner veldig på norsk vintergrønn (Pyrola norvegica), men skilles lett fra denne i blomst på at griffelen på legevintergrønn har ring like under arret, men ikke ring på blomsterskaftet rett under begeret. Forøvrig vokser norsk vintergønn ikke på lavlandet østafjells. Tydelig ring like [...]
Har så langt kun lagt merke til en liten bestand i begynnelsen av stien (like ved vanntanken) inn til demningen i Delingsdalen over Ingierstrand bad. En særegenhet er at blomstene og senere fruktene henger på den ene siden av stengelen. De fikk skikkelig juling i våres da det var orienteringsløp, så det er en litt [...]
Det vokser en kraftig og frittstående busk ved veien på tomten til nummer 6 mot sør, der veien svinger sørover til den gamle bryggen, samt en stor mengde i mindre kratt langs stien ned til Ingierstrand bad fra Sandbukta. Denne er lett å skille fra de andre nypene da den virker spinklere i vekst, har [...]
Vokser spesielt synlig langs Ingierstrandveien der det er tilnærmet nakent grunnfjell. De vokser ut av sprekkene og de få plassene det samler seg litt jord.
Det er store mengder nyperoser i området og noen av de er som denne hvite varianten, som vokser ved gjerdet til naboen under en bjerk. Steinnypen ligner kjøttnype og de kan krysses og hver av de har mange underarter som kun kan skilles ved detaljert studie. Selv biologer kan slite med å skille underartene og [...]
På bakken er det mange uanselige småvekster som ved nærmere ettersyn er ganske så rare – i utseende og væremåte. Vokser i Delingsdalen – disse ved demningen over Ingierstrand bad. Her vises en hannplante med kronbladliknende plassering av bladene rundt den spermproduserende strukturen antheridia. For spredning trengs vann, og det er også derfor antheridia sitter [...]
Vokser i kanten rundt bekkeoset og bortover skogkanten mot nord og øst i dammen i Delingsdalen over Ingierstrand bad. I bekkeoset (der froskene legger egg), vokser de nesten uten konkurranse, men står likevel relativt spredt. Hunnblomsten på et tidligere stadium fra et mer skyggefult sted ved dammen. Hannblomstene på samme plante: Her sees en hunn [...]
Vokser ved demningen over Ingierstrand bad. En av mange starrarter som vokser her. Området er lysfattig da det er omkranset av høye trær på åssidene, og solen kommer til kun når den står høyest på himmelen. Derfor kan mange av starrartene som vokser her se mindre og mer “pinglete” ut enn sine artsfrender ved solfylte [...]
En høyvokst og kraftig plante som nok, i navn vel og merke, har vært mer assosiert med shampo på 1980-tallet, enn en gressart i hagen! Den vokser ofte der det er godt med jord og sol – denne fra veikanten over husene i Sandbukta. Strået kan bli meterhøyt og er en perfekt plassering av en [...]
Kjøttnypen ligner steinnype og de kan krysses og hver av de har mange underarter som kun kan skilles ved detaljert studie. Selv biologer kan slite med å skille underartene og krysningene. Men de dypere rosa er mest sannsynlig kjøttnype når griffelen er tett behåret i motsetning til stennypen som har lite hår på griffelen. Dette [...]
Dette var nok den første gressarten jeg lærte navnet på som liten. Jeg var fascinert over de hjerteformete aksene som duvet i vinden. Vokser rikelig i tørrbakken i Sandbukta, der noen får gå livsløpet der plenen ikke klippes – ellers spredt langs veien og i enger. Det er ganske så utrolig at de tettpakkete aksene [...]
Vokser i næringsrik blandingsskog i skråningen ned mot veien og husene i Sandbukta. I motsetning til de som vokser ved den lysfattige demningen over Ingierstrand er disse mindre hengende i vekst, så aksene er oppreist og plantene mer “struttende”.
Disse eksemplarene i Sandbukta er virkelig kraftige. Ofte vokser gåsemuren på virkelig skrinne og nærigsfattige områder og blomstene er da halvparten så store som disse. Med så godt jordsmonn ville den normalt bli utkonkurrert av andre vekster, men her skyller sjøvannet over ved flo og sønnavind, så dette er gåsemurens rike. Den vokser mellom store [...]
Det vokser noen eksemplarer av denne ved dammen i Delingsdalen ovenfor Ingierstrand bad. Tenkte først at dette var bekkekarse fordi den vokste så nært vannet, men engkarsen har sterkt flikete blader (med store mellomrom mellom enkeltbladene) og lyserosa knopper og av og til også når blomstene er åpnet. Har lært at det er bedre å [...]
Kalles også teiebær. Vokser overalt i skogen, og kan minne om en krypende og skrøpelig utgave av bringbær. Blomstene er uanselige og de få kronbladene som vosker ut skades lett av regn og vind, så det var vanskelig å finne et godt eksemplar. Så var det navnet da – “tåge” – unektelig et tåkete navn [...]
Når furuen setter igang blomstringen er det bare å skalke luker og vente til det går over. Ellers vil alt dekkes av et lag gult pollen. Om det er varmt blir det å velge mellom kjøling og pollentørking. På fjord og vann samles det store flak med pollen, og selv rundt solen man noen ganger [...]
Vokser enkelte steder langs Ingierstrandveien på de solrike og skrinne strekningene. Disse mellom Sandbukta og Ingierstrand – syd for storgranen. Minner om kålskrinneblommen som også vokser her, men den er ikke så vrien å skille på for den er uten hår.
Vokser i tørrskråningen i Sandbukta. Som med hårfrytlen er dette en plante de aller fleste overser som “bakgrunnsstøy” og ugress i vegetasjonen. Jeg merker jo også selv at jeg ikke akkurat velger frytlene som første fotomotiv i vårblomstringen. I mellom gress og andre vekster er den ikke alltid så iøenfallende. Her i skråningen gjelder det [...]
Vokser tallrik på plenen i Sandbukta i den mer skyggefulle delen på østsiden. Om gressklippermannen venter litt med førsteklippen, så får disse blomstre av og danne frø. Jeg tror ikke jeg fant en eneste blomst som virket “normal”, eller der kronbladene var hele og utslått. Nå er nå engang dette nyresoleiens egenart – det er [...]
Svært mange hageeiere anser løvetannen som en pest og plage. Men det er fordi de nok helst ikke skulle bodd i naturen. De som forstår og verdsetter naturen vil glede seg over et fantastisk blomsterflor i noen få dager. Likeså utallige insekter som spiser av og pollinerer blomstene. Selv lar jeg de blomstre av før [...]
Alle kjenner jo løvetannen som en intents gul blomst, men den som venter litt får se at etter avblomstringen viser den andre fargetakter.
Dette er en av de mest underfundige plantene her jeg bor. Ikke bare er den giftig, har et stort knallblått bær, en stram symmetri, men blomsten har en så tynn og spinkel form at jeg undrer hva slags insekt som finner den uimotståelig! Etter hva jeg har funnet ut er det bare fluer som tiltrekkes [...]
En plante jeg stiftet bekjentskap med som liten – den oransje saften og lukten av planten var skikkelig gufffen og gjorde inntrykk. Planten er da også giftig! Her vokser den kun på en strekning i Sandbukta langs veien som går ned til den gamle bryggen. De fleste vokser i skyggesiden mot nord, mens noen få [...]
Disse plantene i Sandbukta har optimale forhold, for de er virkelig store og kraftige. De er dekorative på avstand, men rett og slett snodige konstruksjoner på nært hold.
Om våren går det utrolig fort mellom de ulike tilstandene i vegetasjonen – som her – før pollenbærerne på hannblomsten har rukket å modnes og slippe sin last ut i vind og vær. Når fargene er på sitt mest klare og rene. Noen dager senere er dette over og fruktgjemmene begynner og vokse. Disse vokser [...]
Snellene i området er for meg lettest å skille om våren, og åkersnellen er umiskjennelig da den produserer klorofyllfrie og grenløse sporestengler. Senere på året kan åkersnellen vokse sammen med engsnellen og da er det ikke like lett å skille de. Denen vokser langs veien ved parkeringsplassen mellom Sandbukta og Ingierstrand.
Jeg har totalt oversett disse tidligere da de vokser kun noen meter bortenfor en gruppe bakkefioler mellom Bestemorstranda og Sandbukta. Jeg la merke til at disse var konsekvent i blomst mens den andre gruppen alt var visnet. Jeg bøyde meg ned og tok et sniff som ble belønnet med en utrolig søt og fyldig duft. [...]
Her vises nettverket av forgreninger som holder de utallige rødhyllblomstene på et blomsterskudd. De samme forgreninger og ansamlinger finner man også på de største skalaene i kosmos, der også galaksene er holdt sammen av enorme forgreninger med store tomrom imellom. Her er det skjøre klorofyllfylte grener som holder hver knopp, mens i kosmos er det [...]
Vokser rikelig i området og om våren vokser det opp store mengder blomsterstengler, der bladene er som korte buster som står rett ut. Som ellers er det ved nærsyn at man kan se de fantastiske geometriske formasjonene i naturen. Her er det sekskanter som er pakket tett sammen til denne runde helheten av en knoppsamling. [...]
Vokser flere steder som ungtrær, men kun et velvoksent individ i syrinskogen i Sandbukta. Dette treet husker jeg godt fra da jeg var liten, da den tykke stammen hadde digre grener som hang så lavt over bakken at jeg kunne klatre i det. Det har en uvanlig form, med mange lange stammer ut fra en [...]
Den vosker rikelig overalt her ute – i skog, skrinne skråninger, hager og kommer til stadighet i singelgangen ned til huset. En vanlig plante med et ubegripelig navn! Hva i videste verden er en frytle???? At den har hår er jo tydelig og naturlig å ha med i navnet – men frytle….. Blomstene er knøttsmå [...]
Et minne om sol, varme og næring. Alle frø er borte og kanskje alt i jord og vil spire til nye planter til våren. Tilbake står et dødt skall som med menneskelige øyne ser ut som en sol – et kunstverk og en siste rest av livet som var. Nå er livet på vent en [...]
Det har vært flere stille, kjølige og fuktige netter, og selv de vanligste planter får et ekstra strøk av naturens fantastiske mangfoldighet. Naturen utfolder seg og fremviser de mest utrolige og delikate manifestasjoner i dette tilfellet i form av duggdråper på kronbladene til denne potentillaen. Her er den oppadstigende solen sakte i ferd med å [...]
Det er kun ett sted jeg har sett disse vokse i mine år her – i den skrinne sørhellingen hos nummer 2. Mon tro hvor de kom fra? Vil de spre seg eller dø ut? Som rødkløveren blomstrer denne helt til frosten kommer, og her ligger duggdråpene på kronbladene som et vitne om en kald, [...]
Rødkløveren produserer blomster helt til frosten, og nå er det like før. Nettene har vært kjølige og på nippet til frost, men like før frosten har fått satt seg har solen kommet og snudd til noen få grader i pluss – enn så lenge. De klare og stille nettene har sørget for at plantene har [...]
Vanlig i sonen fra der mosen slutter til snaufjellet begynner ned mot sjøen. Spesielt mange vokser på nordsiden av tomten. Vokser i sprekker og fordypninger der det samler seg vann i fuktige perioder. En særdeles livskraftig plante. At den i tillegg klarer å produsere vellduftene blomster fra et tilnærmet ikke eksisterende jordsmonn og sjøsprøyt er [...]
Vokser vanlig og stedvis i store og nesten dominerende grupper. Den blomstrer helt til frosten setter en midlertidig stopper. Disse vokser i veikanten utenfor nummer 3, der jorden er næringsrik, dyp og det alltid er fuktig. I innkjørselen til Knut var det i sommer så store mengder at det var helt hvitt, inntil en omgang [...]
Vokser tallrik i de skrinne sørhellingene i Sandbukta og særlig i trappetrinnene etter syrinbuskene. Planten er liten og blomstene små, så de fleste går nok forbi uten å ta notis av denne planten. Kanskje noen stopper opp om de kjenner myntelukten…?
Ligner på klistersvineblom, men som navnet tilsier er det kun klistersvineblom som er seig å ta på og lukter vondt. Andre kjennemerker for åkesvineblom er de svarte kurvdekkbladene og fravær av kronblader. Det vokser mange av de langs Ingierstrandveien, og av og til også sammen med klistersvineblom.
Vokser vanlig på de skrinneste plassene ut mot sjøen. Ganske så hardfør og seiglivet, for hvem blomstrer den for nå i oktober? Planten er knøttliten og blomstene likeså og i tillegg i samme samme farge som resten av planten. Man må ganske så nært på for å se at det faktisk er blomster der.
Storfavoritt blandt humler, sommerfugler og et stort antall insekter ellers. Vokser langs veien der det er godt med sol og ellers spredt. Kan minne om fagerknoppurt.
Vokser spredt i området, fra solrik strand til ganske skyggefult som her på bildet. Den vokser på tomten under furutreet med de 2 spettehullene og har mest sol fra sent på ettermiddagen, men kun gjennom furutrekronene. Husker jeg som liten plukket blomstene og klappen de mellom håndflatene for å høre om de smalt som i [...]
Copyright © 2012 Morten Ross.