Det nærmer seg høstjevndøgn. Skyggene blir lengre og lengre, og lyset så dunkelt at også den lite lyskrevende gjøkesyren må slippe taket og vente på ny vår. Etter klorofyllet står en blekhvit skygge igjen før bladet visner helt.
Bladene har en dyp kjøl som gir de et trekantet preg.
Noen få ganger visner hvitmauren gjennom røde høstfarger som her.
Det er en eksepsjonelt hardfør plante. Den trenger kun en sprekk eller litt mose eller moserester for å klare seg på svabergene. Her trives den i de utallige sprekkene i gneisen, som er den dominerende bergarten på tomta.
Bladene på denne planten minner om blodstorkenebb, men er både mindre og sitter på en svært liten plante i forhold til blodstorkenebb. Her er et eksempel på bladform på de nederste bladene fra en annen og kraftigere plante jeg fant like ved hos nummer 2, 07.10.11:
Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.
Først med ganske så kraftig forstørrelse kan man tydelig se de nedoverbøyde piggene på blader og stilk.
Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete [...]
Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.
Bestandene her er overveiende grønne, og når en stengel har fullført livsløpet rødmer den før den tørker helt inn. De pølseformede bladene til hvitbergknapp gjør den lett gjennkjennelig også utenfor blomstringstiden. Her en stengel av året – struttende grønn – og her er de røde tuppene kun endel av vekst og utviklingsperioden på en solrik [...]
Når nikkevintergrønn ikke har noen blomsterstand, eller er utenfor vekstsesongen er det kanskje ikke like lett å gjenkjenne den kun på bladene, men denne har ovale og spisse blader på kort bladstengel.
Sumpmauren er ru å ta på. Både blader og stengel har pigger. De er innovervendte (mot stengelen) på de smale bladene og nedovervendte på stengelen – begge deeler synes godt på bildet.
Hvitmauren skilles best fra de andre maurene på at bladene har 3 tydelige nerver og stengelen er rød i leddene.
Godt oppe i de høyeste og bratteste skråningen dypt inne i Delingsdalen er det mange store og flotte lusegress. Disse kom jeg over etter å ha fulgt etter noen tretåspettunger oppetter åssiden. Lusegress skilles kanskje best fra de andre i kråkefotfamilien ved at de har sporesekker, eller sporangium rundt midten av de årsgamle skuddene. Yngleknopper.
Etter avblomstringen står forbladene igjen som en hjerteformet pilpiss. Bladene er store og møtes nesten ved bladskaftet og er typiske for strandvindelen, som gjør den gjenkjennelig også utenom blomstringen.
Som navnet tilsier er det noe som minner om melk i denne planten, og det er utseende på saften! Om planten blir skadet flommer den melkehvite og giftige saften ut. I folkemedisinen brukes saften til å fjerne vorter – derav navnet. Hvorfor ikke prøve strandvortemelksaft på en vorte i noen dager og se hva som [...]
Myrhatten har kraftig vekst og store, lett gjennkjennelige blader. I tillegg er de lett behåret, noe som sees som gråhvitt skjær.
Først ved virkelig nærsyn kan man se de fantastiske strukturene i bladverket – som er nesten gjennomsiktig.
Bladene til den krypende linneaen er lysegrønne, blanke og læraktige i vekstsesongen. Når sesongen er over, og høst går mot vinter, vil bladene forbli grønne og sitte på til neste år og ny vekstsesong. Først da vil etterhvert de gamle bladene gulne og visne.
Det er lett å skille mellom engkasere og bekkekarse. Engkarsen har veldig flikete blader med store mellomrom mellom enkeltbladene.
Det er tett med hår på blad og stengel, og er det tydeligste skillet mellom denne og kålskrinneblom når begge er i blomst.
Kanskje er dette grunnen til at denne muren har fått del-navnet “gåse”? Om våren er det så tett med hår at man kan sammenligne med seljen og “gåsungene”. Når solen skinner på hårene, vil de reflektere lyset i regnbuens farger – en myriade av syltynne prismer. Senere på sommeren faller alle hårene av og om [...]
Om våren ser det nesten ut som om det er en kålplante som vokser struttende fram fra strandjorden. Men langt der inne skimtes de gule umiskjennelige blomstene til strandvortemelken. Om noen dager er det tid for blomstring og nye bilder. Vokser på strendene i Sandbukta, og er blandt de planter som vokser nærmest sjøkanten.
Asken er blandt de aller seneste til å sette blader, men til tross for det er knoppene fulle av kuldebeskyttende “ull”. På dette stadiet er formen til mange av askeknoppene helt utrolig vakre og symetriske.
En myk, rødlig og sårbar samling blader som har brutt seg igjennom vinterens tette og beskyttende knoppkappe. Om noen få dager brettes bladene ut og blir lysegrønne – deilige og fristende for utallige insekter!
På denne vårstengelen har sporkapslene enda ikke åpnet seg og bladene er kun korte buster. Ofte visner stengelen etter at sporene er spredd, og det er da andre bakkeskudd som fortsetter vekstsesongen. Ofte kan man se disse stengelene vokse frem samtidig med sporstenglene og utover sommeren vil bladene bli lange og hver stengel får et [...]
Her står hårene tydelig ut fra bladet, det som skiller hårfrytlen fra de andre frytlene.
Om våren kan frosten komme tilbake når som helst og mange planter har dunfylte blader som beskytter mot kulden i den tidligste vekstfasen som her på rognen. Vårvarmen kom plustelig i år – sjøisen lå til 7. april, og på land var det mye sne, så grønne trær bare to uker senere virket ikke akkurat [...]
Rødhyllen vokser overalt her og frør seg rikelig gjennom alle fuglene som spiser bærene. Mange planter har rødlige og blanke blader i vårveksten, og rødhyllen er en av disse. Her er bladet blank og har enn så lenge bare en forsiktig påminnelse av lukten som gjør rødhyllen umiskjennelig.
Etter flere frostnetter har de friske bladene og vitaliteten til strandrugen endelig gitt tapt og energien lagt seg på vent i rotsystemet til våren og varmen kommer tilbake. Bare dager siden var nesten alle bladene friske og stramme, mens i dag ser de fleste ut som her. Solen er nå så lavt på sitt høyeste [...]
Nettene er nå under frysepunktet og når dagen gryr vises rimformasjoner på planter og grunn. Dugg forvandlet til is! I tiden før sneen legger seg er det fantastiske kombinasjoner av farger og frost, som her på blodstorkenebb. I utgangspunktet har den en unik bladform som kan minne om deler av snekrystaller. Med de rike fargevariantene [...]
Om høsten kan enkelte individer av strandnelliken få fantastiske rødfarger som denne som vokser på stranden til nummer 4.
Husker at jeg som liten ble fascinert av de kraftige og vakre bladene, og jeg tok godt vare på noen individer fordi jeg skulle sikre det jeg trodde ville bli store flotte blomster. Skuffelsen var stor da blomstene viste seg å være knøttsmå, grønne og uanselige blomster. Likevel forble fascinasjonen der fordi bladene alltid holdt [...]
Dette er et av de få hårsvevebladene som har høstfarge, men det er ikke fordi det er høst, men fordi bladet rødmer som en del av normal vekst. De eldste visner hen til fordel for nye blader lengre frem mot toppskuddet.
Strandrugen er ulik alle andre gressarter med sine søvlblå blader. Den vokser i store grupper på stranden i Sandbukta og er utrolig livskraftig og vital. Selv nå i oktober skyter den rotskudd og er frisk og klar i alle blader. Den vokser som den siste skanse mot sjøen og rotsystemet holder seg frisk selv etter [...]
Det vokser en fin bestand i høyvannsbeltet i Sandbukta – der ellers bare strandrug trives. I dag var det en fantastisk dag etter en lang periode med regn og dunkle dager. Sjøen helt stille. Nesten ingen lyder fra fugl – høst! Bladene er nå vakre og flammende i solen. Om kort tid er de brune [...]
Gjennom hele sommeren kan man se disse bladene i skogbunnen. Der det er mest lysfattig kan gjøkesyrebladene være den eneste bladvekst. Her er bladet i “åpen” stilling. Som lukket, er bladene brettet nedover inn mot stengelen.
Maiblom vokser overalt i skogbunnen, og er lett å kjenne igjen på den særegne og elegante bladformen. Selv utenom blomstring og bærtid er denne ikke til å ta feil av.
Enkelte ospeskudd vokser frem med knallrøde, nesten høsfargeaktige blader. De er neste plastaktige å ta på, og er enda fri for larver som knasker på alle ospetrær utover sommeren. Jeg vet ikke hva som er årsaken, men de jeg har sett så langt vokser på karrig og solrik grunn.
Vokser vanlig her, men kun 2 modne, store trær i området. De aller fleste er ynglinger som prøver seg, men som enten blir offer for “veikantfrisering”, eller rett og slett for lite lys fordi de har slått rot i tett skog. I områdene rundt med dypt jordsmonn, som på gårdsbruk, vokser gamle og flotte utgaver. [...]
En solfylt og stille morgen etter en kald måneskinnsnatt viser at hårsveven virkelig har mange og lange hår på bladene. Med litt dugg og frost kommer alle hårene tydelig frem. Natten var ikke kaldere enn at bladene overlevde og kunne dra nytte av solen, men om ikke lenge vinner frosten og bladene dør for godt. [...]
Tallrik og utbredt. Ospetrærne har en særegen lyd når vinden blåser i ospebladene. Når bladene har falt til bakken blir det bare lyden av vinden som suser i grenene igjen. Enkelte ospetrær får fantastiske høstfarger som her på bildet. Når natten har vært stille og kald, får fuktigheten sette seg dråpe etter dråpe til vi [...]
Vanlig og tallrik her. Planten kan bli svært gammel og jeg kjenner eksemplarer som er godt over 30 år gamle. De har stått i hagen som endel av hageblomstene på grunn av sine vakre faser fra knopper til høstfargene. Bestemor kalte den for sankthans blomst fordi de ofte startet blomstringen rundt siste uke av juni. [...]
Vanlig og tallrik. Her i en usedvanlig vakker og fargerik høstfarge. Det er ikke ofte jeg ser geitramsen i slike fantastiske farger, og jeg vet ikke hva som gjør at det blir slike som her. Denne vokser på skrinn og solrik vestvendt skråning.
Northern lights (Aurora borealis)
Napo Wildlife Center
Octauius Swordtail (Chorinea octauius)
Noctilucent clouds
Masked Flowerpiercer (Diglossopis cyanea)
Isbjørn (Ursus maritimus)
Napo Wildlife Center
First northern lights (Aurora borealis) of 2010 
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Pinnacle Rock - Bartolome Island
American Oystercatcher (Haematopus palliatus galapagensis)
Roraima in the morning
Roraima bush toad (Oreophrynella quelchii)
Skogsveve (Hieracium sylvatica)
Short-eared Owl (Asio flammeus galapagoensis)
Galápagos sea lion (Zalophus wollebaeki)
2009 total solar eclipse - the longest eclipse of the century
Cobalt-winged Parakeet (Brotogeris cyanoptera)
Poecilandra retusa| Flags | Visits (%) | Pageviews (%) |
|---|---|---|
 |
8435 (71 %) | 40906 (62 %) |
 |
820 (7 %) | 5739 (9 %) |
 |
298 (3 %) | 2282 (3 %) |
 |
260 (2 %) | 2252 (3 %) |
 |
209 (2 %) | 1424 (2 %) |
 |
128 (1 %) | 342 (1 %) |
 |
112 (1 %) | 577 (1 %) |
 |
103 (1 %) | 564 (1 %) |
 |
101 (1 %) | 464 (1 %) |
 |
96 (1 %) | 407 (1 %) |
 |
92 (1 %) | 1053 (2 %) |
 |
78 (1 %) | 2313 (4 %) |
 |
74 (1 %) | 663 (1 %) |
 |
70 (1 %) | 767 (1 %) |
 |
59 (0 %) | 519 (1 %) |
| Total Countries: | 101 |
|---|---|
| Total Visits: | 11861 |
| Total Pageviews: | 65782 |
Copyright © 2012 Morten Ross.