Lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos)
Med de mange oppreise og bøyde belgene er fruktsamlingen til lakrismjelten ikke til å ta feil av. Disse vokser ved veikrysset til Sem ved Ingierstrandveien.
Med de mange oppreise og bøyde belgene er fruktsamlingen til lakrismjelten ikke til å ta feil av. Disse vokser ved veikrysset til Sem ved Ingierstrandveien.
Bladene til lakrismjelten er store og brede og ser riktig å saftig og velsmakende ut når de er under utvikling. Jeg har smakt, men kan ikke helt si at jeg kjenner noen tydelig lakrissmak, men det kommer kanskje an på den som smaker.
Fruktemnet, eller belgen til gjerdevikken er ganske flat og antallet frø er klart synlig før den modnes. Belgen blir blir til slutt beksvart, og deretter vil den tørke inn. Dette skaper en spenning som til slutt åpner belgen slik at frøene slipper ut.
Bladene til gjerdevikken ligner mange av de andre vikkene, men de brede og litt eggformete bladene peker forover mot slyngtrådene i enden. Bladene er også ganske flate i enden som avsluttes med en spiss
Ingen tvil om hvilken vikke dette er – 4 buler på belgen skulle gjøre identifikasjonen enkel her. Mange vikker får beksvarte belger, men her er den modne belgen melkesjokoladebrun.
Begrene ser nesten ut som de er laget fiber eller strie. En særdeles nedbørrik sommer gjør sitt til at spiring ikke er noe problem. Her er den alt i gang med to frø – lenge før de har nådd sitt mål på bakken!
Det er store mengder rundskolm langs grusveien som går ned fra Trollåsveien, og den er en av mange gulblomstrede planter her. Har man skrinn og stenete jord i hagen passer denne utmerket som tillskud av gult. Hvorfor kjøpe planter på hagesenter når man kan så vakre planter fra den lokale flora?
Bladform og farge gjør at planten er dekorativ også før og etter blomstring, så det er bare å sette den i hagens skrinne gruspartier!
Ved gode vekstforhold kan fuglevikken bli stor og frodig og, som denne ved stien mellom Sandbukta og Ingierstrand bad, få 10 par blader per bladskaft. Her var det fremdeles fuktighet etter en av de utallige bygene hittil i sommer, og de ligger stødig blandt behåringen om det ikke blåser for mye.
Selv lenge før blomstring er blomsterstanden vakker og dekorativ – spennende å følge med på utviklingen av form og farge til den første blomsten åpner seg.
Som med blomstene synes jeg også bladene til skogkløveren er de flotteste av alle kløvere. Både i fasong og farge. Grønnfargen er saftig og vital som man ellers bare ser om våren. Hvert utvoksende blad er like lysegrønt om det kommer frem om våren eller det er det siste for sesongen. Kanten av bladene er [...]
Av alle kløverarter har jeg alltid synes skogkløveren har vært den fineste. Blomsterstanden har en nydelig form og farge helt fra de første hvite blomsterknoppene viser seg til de første sterkt fargete blomstene har åpnet seg. Rødkløveren har ikke helt den samme intensiteten og renheten, synes nå jeg. Disse vokser i kanten av plenen i [...]
Fuglevikken er kanskje den vakreste av alle vikkene, med en blomsterstand full av blomster og med en nydelig variasjon av farger fra knopp til vissen blomst. Vokser villig overalt i området – fra hager, langs vei og skrinne plasser. Så lenge det er godt med sol rives fuglevikken. Man kan få frem nydelige samlinger med [...]
I motsetning til tofrøvikkens flate bladspisser, har firfrøvikken blader som smalner til en spiss.
Blomstene til firfrøvikken ligner på små utgaver av skogvikken – begge stripet blålilla. Disse vokser i en stor bestand langs Ingierstrandveien ned mot Ingierstrand bad (ved den asfalterte “stien”).
Uten blomster og frø er det litt vanskeligere å skille mellom tofrøvikke og firfrøvikke, men bladspissen til tofrøvikken er umiskjennelig flat, og med en liten spiss på midten – en forlengelse av bladnerven. Tofrøvikken har som oftest flest bladpar også – opptil 10 par.
Jeg la for første gang merke til denne arten i fjor, rett etter svingen ned fra Ingierstrandveien ned til Sandbukta. Desverre ble den klippet ned før jeg rakk å ta bilder, men endel frø hadde modnet og jeg satte de langs med gjerdet til naboen i nummer 7. Det er tørrbakke/skrinn jord, som der frøene [...]
Please help me classify it – leave a comment Altitude 3400 metres.
I only found this clutch of this species alongside the dirt road on my way back to Quito from Yanacocha. Please help me classify it – leave a comment Altitude 3400 metres.
This looks almost like a different species, as the thorns are longer, and the new growth is red opposed to light green on the other photo. I don’t remember if I shot the same tree or not, but perhaps the red is due to direct exposure to the sun, while the other is in dappled [...]
One of several subscpecies of Acacia on Galapagos.
Altitude 2112 metres. Please help me classify it – leave a comment
Altitude 2112 metres. Please help me classify it – leave a comment
Altitude 2112 metres.
The Erythrina family has some of the most wonderful infloresences of any trees, and this one is no exception. I arrived at San Isidro as the twilight was approaching. I was checking out the grounds and was greeted by this one branch hanging down low enough for me to photograph it. Some species grow incredibly [...]
The boat journey to Angel Falls was interrupted only once by a long section of rapids. Here we had to disembark and walk for about 20 minutes on the open savanna. This flowering shrub was located along this path.
En plante i erteblomstfamilien. Vanlig her og veldig populær hos maur som henter nektar som planten utsondrer. Spesielt humler pollinerer denne.