Svarthyll (Sambucus nigra)
Når frukten dannes forandres også fargen på fruktstanden til dyprød som her på bildet. Under hele blomstringen er denne grønn som resten av planten.
Når frukten dannes forandres også fargen på fruktstanden til dyprød som her på bildet. Under hele blomstringen er denne grønn som resten av planten.
Endelig modnes bærene – til glede for mange fugler. Dette er treet som står i hagen til nummer 2. De blir først rødprikket, deretter helt røde. Til slutt svartner det bokstavelig talt helt, derav navnet, og da blir det etegilde for fugler og insekter. Her skimtes en tege som suger i seg saften med sin [...]
Her er frukten moden og snart vil hver frukt falle ut og om den treffer vann flyte med strømmen og muligheten til å spire langt fra morplanten. Det at frukten er luftfylt og vanntett blir synlig på bildet på den tredje nedre frukten, der en vanndråpe er fanget på veggens innside.
Store, kraftige og høye planter som er langt over meterhøye. Disse vokser i store grupper i de vannfylte grøftene langs grusveien til Bjørnrud, etter naturreservatskiltet for Delingsdalen. Dette er eneste lokasjon jeg vet om til nå her i området.
Fra busken med rosa blomster i hagen til nummer 2.
Her er det første paret frø modnet, mens de bakerste to enda er uferdige og hvite. De sitter enn så lenge godt fast, men til slutt slipper taket – med hjelp fra vind og passerende dyr og mennesker. Dette eksemplaret vokser i Sandbukta, i svingen ned til den gamle bryggen.
Merkelig nok vokser ikke årets sløkeplanter på samme plass i kantsonen i Sandbukta, der fjordårets vokste og satte frø. Hvem eller hva brakte frøene 20-30 meter unna? Hvor kommer disse frøene til å spire, mon tro?
Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste [...]
Kanelrosens frukt er nesten kulerund i motsetning til eksempevis steinnypen og kjøttnypen.
Frukten til rødkjeks har kraftige krokete hår som gjør at de fester seg til ullfibre og pels
Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig [...]
Fruktene har snart nådd sin fulle størrelse og modningsprosessen kan starte.
Gjøkesyre er en av flere vekster der symmetri er fremtredende, og frøkapslene er intet unntak.
Selv om det er lenge siden blomstring og vekst er det lett å se at dette er bustnype fordi den fremdeles har harpikshårene på frukten som nå snart er moden og klar til spises av trost og andre fugler.
Om tågebær har uanselige blomster, så tar den det igjen med noen knallrøde bær som er synlige på lang avstand! Fruktsamlingen er sånn passelig “halvhjertet”. Noen har kun en rød frukt, mens andre 2-3. Frukt som ligner på multe er unntaket her i området, i hvertfall.
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil [...]
Her modnes de knøttsmå og hårløse bærene. Først blir de litt rødlige deretter svarte når de er modne. Disse vokser på nordsiden av tomta, ned mot sjøen.
Fruktene til strandvortemelken er ikke akkurat glatte og fine kuler. Det er som om temaet er høye og så mange rugler som mulig. Assosiasjoner til vorter er nesten uungåelig når man ser på frukten, ihvertfall. Hvilken fordel gir dette for spredningen av frøene inni? Vindmotstanden blir jo større, men så samler det seg også mer [...]
Denne vokser langs en av de mange stiene i skogen over Sandbukta mot Hvitebjørn og har produsert en stor og kraftig blomsterstengel som nå er i ferd med å sette frukt. Den står mørkt og reletivt fuktig til og har godt med mose rundt seg. Kun noen spredte og spinkle blåbær- og tyttebærplanter konkurrerer om [...]
Her er frøene snart klare til å hekte seg på dyrepels eller menneskapte tekstiler for å føres til nye lokasjoner og muligheter. Planten er mest sannsynlig sådd seg her etter å ha festet seg i pelsen til husets Amercan Akita – den står rett ved trappetrinnet til husets hovedinngang.
Vokser i overgangen til tørrbakken i Sandbukta, der det er godt med jord og der gressklippermannen ikke klipper fordi grenene til de store bjerketrærne står i veien (heldigvis, for han er svært opptatt av å klippe bort “villnisset” og rotet som enger jo oppleves av de fleste). Ligner veldig på engreverumpe, men skilles fra denne [...]
Svaleurten er i valmuefamilien, men frøene minner ikke mye om det jeg forbinder med valmue – langstrakte og ertebelgete som de er.
Etter at bestøvningen er over og blomstene er helt visnet, kommer en ny “blomst” til syne. Hver enkeltstående frøkapsel er som et kronblad i en “narreblomst”. Etterhvert vil kapslene tørke og åpne seg for spredning av de verdifulle frøene.
Frøhusene til sneglebelgen er knøttsmå og sitter samlet som en blomst. Om man ser på frøene til blomkarse er ertebelgens frø en flatklemt miniatyrutgave. Modne er frøkapslene svarte.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen andre bær i den norske flora med denne farge- og mønsterkombinsjon. De ser nesten ut som fugleegg! Dette er da også et midlertidig fargespekter, for når bærene er modne vil de bli ensfarget røde.
Som navnet tilsier har denne planten nesten alltid 4 blader på en tykk stilk, der det om høsten modnes ett stort, giftig og blått bær.
Korsveden er merkelig nok ingen prydbusk – kanskje fordi det er gratis? Det er jo bare å plukke med seg noen av disse fantastiske bærene og vente på at noen spirer i hagen. Korsveden har noen fantastiske blomsterkurver om våren, dernest kommer disse flotte bærklasene som henger lenge etter at buskens nydelige blader i utallige [...]
Hvem husker vel ikke hvor gøy det som liten var med blåsvart tunge og blå fingre? Ikke alltid like populært hos foreldre som måtte finne på noe lurt for å få ut alle blåbærflekkene i bukser og skjorter. For hvilket barn er det som klarer å holde seg ubesudlet fra omgivelsene? Om man ikke følger [...]
Frøene til lakrismjelten er ulik de andre erteblomstene både ved at de sitter innflettet i hverandre og peker oppover, men også at hver belg har to kamre.
Enda en variant av naturens mange borrelåsløsninger. Variasjonen på denne typen måte å spre frøene på er utrolig mange. Faktisk kan man se hakene allerede før blomstene åpnes. De står da rett ut, men har alt kroken ytterst, om enn fremdeles myk og grønn.
Flott i blomstring og likeså i perioden før frøene er modne som her. Når frøene er modne er det ikke lenegr så stor glede å komme for nær, for da setter hakene seg fast i ull og andre stoffer som den hakete delen av en borrelås kan sette seg fast i. Har du hund og [...]
En dyvåt hestehov som venter på at sol og vind skal spre frøene. De fleste overser blomster når de har mistet kronbladene, om de da ikke skal bli til bær og frukt som er viktige for mennesker.
Alle kjenner blåveisen når den blomstrer, men hvem legger vel merke til frøene? Det gjør blant annet maurene! Der det er maur med interesse for blåveisfrø sikres spredning lengre unna planten enn om frøene skulle falle rett ned. Trolig utsondrer frøene en olje når de er modne og klare for maurtransport.
Når hvitveisen blomstrer står den som en av de store vårgleder for mange mennesker. Mens når den er avblomstret og setter frø, er den for lengst glemt. Likevel er dette en vakker form, som på nært hold viser hvor mange detaljer vi mennesker aldri vet om. Se bare på alle de knøttsmå hårene som glitrer [...]
Vanlig og tallrik her. Trollheggen legger de færreste merke til. Den vokser på fuktig plasser og sees ofte sammen med både geitved og korsved. Den er giftig (gir oppkast hos mennesker), men trost spiser villig og sprer frøene over store områder. Bli ikke overrasket om en trollhegg vokser frem fra bedene eller under plasser der [...]
Vokser overalt, men sees desverre sjeldent som virkelig store individ på opptil 10 meter eller høyere som eineren kan vokse til om den får gode villkår. Jeg har en jeg passer godt på som jeg håper skal bli mange meter høy – den er snart 4 meter, så får vi se hvordan den utvikler seg. [...]
Vanlig og tallrik. Om våren kan den fantastiske parfymen fra blomstene kjennes langt avgårde når lette vindpust og luftdrag fører med seg duften fra de mange liljekonvallgruppene. Nå om høsten er duft erstattet med farge og store bær. Alt av liljekonvallen er giftig, og man kan undre seg om det også er giftig for fugler [...]
Vanlig og tallrik på skrinne og solrike plasser ned mot fjorden. Når hårsveven setter frukt er det vinden som står for spredningen, så det er ikke ofte en kommer over så flotte eksemplarer som på bildet. Et velplassert vindpust og kunstverket er borte! Hårsveven er en standhaftig og livskraftig plante som formerer seg både med [...]
Den vokser vanlig og tallrikt her, men lukter så uendelig lite i forhold til liljekonvallen. Frukten er også helt forskjellig fra liljekonvallens dyp-oransje. Felles for begge er dog at de er giftige. Storkonvallen er hardfør og vokser villig på skrinne og solrike områder. Den skiller seg fra kantkonvallen ved at bladene er spisse og at [...]
Dette er en uanselig, men veldig levedyktig plante på karrige knauser som her jeg bor. Den trenger lite jord og trives like godt i mye sol som i skygge. Ta på den og kjenn duften som har gitt den navn – ikke nevneverdig behagelig. Mon tro om den kan brukes mot plagefulle insekter…? Stanken må [...]
Copyright © 2012 Morten Ross.