Selv om hvitveisen er en særdeles vanlig og riktblomstrende plante, og for noen til og med et ugress, er det en glede å observere de gjennom en solfylt dag som denne og se hvordan de åpner seg etterhvert som solen og varmen stiger. På denne tiden er det lite variasjon på blomstermenyen og det er [...]
Selv om blomstringen bare har såvidt kommet i gang, starter også vekstsesongen og dermed også avslutningen på livet til de eldste bladene som noen ganger kan rødme helt fantastisk som dette bladet.
Som så mange andre planter har også kronbladene til blåveisen er diamantglimmer om sollyset faller på i riktig vinkel, og kronbladene er ferske og vitale som her. Jeg blir aldri lei eller forundret over blåveisen som stikker sine fargerike blomsterstander opp av den døde løvmassen fra i fjor. Ofte før snøen har smeltet. I år [...]
Her er nesten alle bærene modne, det siste enda helt grønt. Disse vokser i den mørke svingen, i fjellskråningen rett etter bommen ved båtopplaget ved Gjersøelven. Bærene er giftige for mennesker, men hvilke dyr og fugler spiser disse bærene?
Svaleurten er i valmuefamilien, men frøene minner ikke mye om det jeg forbinder med valmue – langstrakte og ertebelgete som de er.
Etter at bestøvningen er over og blomstene er helt visnet, kommer en ny “blomst” til syne. Hver enkeltstående frøkapsel er som et kronblad i en “narreblomst”. Etterhvert vil kapslene tørke og åpne seg for spredning av de verdifulle frøene.
Vokser tallrik på plenen i Sandbukta i den mer skyggefulle delen på østsiden. Om gressklippermannen venter litt med førsteklippen, så får disse blomstre av og danne frø. Jeg tror ikke jeg fant en eneste blomst som virket “normal”, eller der kronbladene var hele og utslått. Nå er nå engang dette nyresoleiens egenart – det er [...]
En plante jeg stiftet bekjentskap med som liten – den oransje saften og lukten av planten var skikkelig gufffen og gjorde inntrykk. Planten er da også giftig! Her vokser den kun på en strekning i Sandbukta langs veien som går ned til den gamle bryggen. De fleste vokser i skyggesiden mot nord, mens noen få [...]
Denne vokser i en skråning ned mot Ingierstrandveien mellom Sandbukta og Ingierstrand. Den er lett å overse om den ikke er i full blomst – da er det som en kunstferdig dobørste lyser opp mellom alt det grønne! Plante og bær er giftig!
Kanskje mest kjent som smørblomst. Den vokser overalt i området – fra bjerkeskog, blandingsskog, til åpne enger og i hagen.
Kalles også soleihov. Vokser vanlig ved bekker og vann, som her ved demningen i Delingsdalen naturreservat.
Alle kjenner blåveisen når den blomstrer, men hvem legger vel merke til frøene? Det gjør blant annet maurene! Der det er maur med interesse for blåveisfrø sikres spredning lengre unna planten enn om frøene skulle falle rett ned. Trolig utsondrer frøene en olje når de er modne og klare for maurtransport.
Når hvitveisen blomstrer står den som en av de store vårgleder for mange mennesker. Mens når den er avblomstret og setter frø, er den for lengst glemt. Likevel er dette en vakker form, som på nært hold viser hvor mange detaljer vi mennesker aldri vet om. Se bare på alle de knøttsmå hårene som glitrer [...]
Vokser kun ett sted i området, og det er hos naboen! På nedsiden av huset mot veien renner alltid vann i grunnen og tidligere var dette buskas som de som bor der nå har fjernet. Vårkålen har ikke blitt utkonkurrert av solhungrige vekster, men i steden vokst til et digert teppe, der ingen andre vekster [...]
Kanskje den vårblomsten flest kjenner. Hvitveisen blomstrer enkelte steder så rikelig at det ser ut som om sneen enda ikke har smeltet. Her vokser den overalt og sprer seg konstant til nye områder. Den vokser til og med i plenen.
Kanskje den som blomstrer aller først, for knoppene er klare alt før sneen er smeltet! Når bakken er brun og flat etter vinteren er det fantastisk å se blåskjæret fra blåveisblomstene. Enkelte steder her er det så mange at blåskjæret kan sees på lang avstand! Planten kan enkelt spres med frøene, men det tar noen [...]