As I got close to the Huanchaca Plateau I noticed many new types of plants compared to further down the slopes of the plateau, and it seemed to increase as I closed in on the plateau itself. This species is also found on the pampas part of the park. Altitude: 795 metres. Please help me [...]
This is perhaps the most abundant and eye-catching grass on the Altiplano. Even outside the flowering season they are incredibly decorative, and in particular those growing in solitude are really amazing. Even though the grass is incredibly tough, pointy and to me very dry, it’s food for many of the grass-eaters including the llamas. Here [...]
Fargen og tildels også på denne lokasjonen formen på bladene er veldig like uten nærmere ettersyn. Bladet som vender ned (det øverste) er knegress, mens det som vender opp er kornstarr. Begge blåfarget, og begge tilsynelatedende samme plante. Knegressets blader er flate inn mot stengel, mens kornstarren er v-formet hele veien. Ved nærmere ettersyn ser [...]
Knegress la jeg først merke til fordi jeg så noen blåfargete blader langs noen fjellsprekker mellom Ingierstrand og Sandbukta. De står relativt skyggefult mot vest og er omsluttet av nakent gneisfjell. De så ut til å komme ut av det som er kornstarr. Men fordi kornstarren ikke hadde noen strå på de skrinne villkårene her, [...]
Som navnet tilsier har knegress ledd som gir knebøy i veksten. En annen med knebøy er knereverumpe, men mange andre gressarter har også knebøy, men den er kanskje mest utpreget på de med “kne” i navnet.
Med skikkelig forstørrelse som her, kan man se hvordan hvert fruktemne på flåttestarren ser ut som om det er bygget opp av utallige glassaktige kuler. Modningen er godt i gang her, så snart tørker “glasset” ut og alt blir svart.
Etterhvert som fruktenmene modnes og blir tyngre, vokser også stråene litt. Resultatet er at de lange og tynne stråene bøyer seg og aksene når bakken – om det da ikke er omkringliggende vegetasjon.
Gjennom årene har (heldigvis) de menenskelagde sperrene og dreneringsanordningene i Sandbukta begynt å gå i oppløsning, slik at bekkene fra åsen sakte men sikker har begynt å komme opp i dagen. En av konsekvensene er at nedre del av plenen nå har blitt fuktig og myrlendt og dermed farlig får gressklippermannen som etter flere spinn [...]
Forhåpentligvis får Sandbuktas “nye” sump og myrlendte del være i fred for nye drenerings og “ryddearbeid”, slik at vi får beholde denne nødvendige variasjonen i nærområdet, og med den grønnstarren. Grønnstarr ligner på beitestarr med hannakset sitter på et lengre skaft enn beitestarren og dekkskjellet på fruktemnet er mer brunt enn beitestarrens gulbrune.
Jeg har gått forbi denne tuen utallige ganger, men først i dag tatt en nærmere titt på den fordi den fremdeles var i blomst, i motsetning til alle andre starrarter i området. Her er det kort tid siden blomstringen og utviklingen av fruktemnene har begynt. Som navnet indikerer har denne lange og tynne blader og [...]
Langstarren har lange smale blader og stilk og kjennes ru og grov, noe som ved nærmere ettersyn kan sees som tette småpigger.
Disse vokser ved den lille dammen på Østre Oppegård, og denne dagen var min første titt på dammen for å sjekke om den hadde salamander og frosk. Desverre var det lite av begge deler, da den tørre våren hadde sørget for at dammen hadde fordampet, og igjen var lukten av tørrfisk og frodig vegetasjon. Det [...]
Hengeaks er iøynefallene og dekorativ og vokser svært vanlig i området – fra veikant til skog og hage. Jen synes faktisk hele planten med de brede og lange bladene dekorativ, så jeg lar den gjerne stå om den finner nye plasser i hagen. I gode forhold blir det en fin og tett “bust” eller tue [...]
Jeg har lenge lagt merke til disse for meg uvanlige gressklyngene langs Ingierstrandveien og den nordre veien ned til Ingierstrand bad. Både de korte og brede bladene og de tette og røde aksene er iøynefallende. Min første tanke var at de må ha falt av transport av hageavfall fra der de normalt vokser, fordi de [...]
Hårfrytlen gjør ikke mye av seg og de fleste legger ikke engang merke til den. Likevel er dette en av de aller første vekstene som blomstrer, og er ikke til å unngå på en tur i skogen. Her i skogen over Sandbukta er det kort avstand mellom hårfrytlene og enkelte steder er det nærmest enger [...]
Fingerstarren blomstrer samtidig med hårfrytlen, og i skogen over Sandbukta er det tett i tett med fingerstarrtuer mellom hårfrytlene. Faktisk har et flott eksemplar slått seg ned i singelgangen på tomta. Det er vel nærmest ikke til å unngå hverken hårfrytle eller fingerstarr i hagen når skogen rundt er så tett befolket meg begge artene.
Bladene har en dyp kjøl som gir de et trekantet preg.
Store, kraftige og høye planter som er langt over meterhøye. Disse vokser i store grupper i de vannfylte grøftene langs grusveien til Bjørnrud, etter naturreservatskiltet for Delingsdalen. Dette er eneste lokasjon jeg vet om til nå her i området.
Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste [...]
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil [...]
Ligner ved første øyekast veldig på knappsiv, og ofte man kan tro at det er samme art som er i ulike stadier når de vokser sammen, som her i dammen i Delingsdalen ovenfor Ingierstrand. Når i blomst er det tydeligste skillet at knappsivet har tett, og som navnet tilsier, knappaktig blomsterstand. Lyssivet har en blomsterstand [...]
Vokser i tørrbakken mot sjøen hos nummer 4. Ligner svært på piggstarr, men tettstarren har spissbuet slirehinne som vises tydelig når man trekker ut et blad. Da vil man på innsiden se den spisse buen som var festet til stengelen. På piggstarren er denne buen rund. Tettstarren har heller ikke brune slirer ved bakken og [...]
Vokser i overgangen til tørrbakken i Sandbukta, der det er godt med jord og der gressklippermannen ikke klipper fordi grenene til de store bjerketrærne står i veien (heldigvis, for han er svært opptatt av å klippe bort “villnisset” og rotet som enger jo oppleves av de fleste). Ligner veldig på engreverumpe, men skilles fra denne [...]
Ligner veldig på lyssiv (Juncus effusus), men knappsiv har ru stengel og langsgående kanter/riller som vises tydelig først ved makrofoto. Her vises tydelig ribbene på stengelen. Om man drar fingrene over vil man også kjenne at stengelen er ru.
En av de mange starrartene som vokser rundt og i dammen over Ingierstrand i Delingsdalen.
Vokser i kanten rundt bekkeoset og bortover skogkanten mot nord og øst i dammen i Delingsdalen over Ingierstrand bad. I bekkeoset (der froskene legger egg), vokser de nesten uten konkurranse, men står likevel relativt spredt. Hunnblomsten på et tidligere stadium fra et mer skyggefult sted ved dammen. Hannblomstene på samme plante: Her sees en hunn [...]
Vokser ved demningen over Ingierstrand bad. En av mange starrarter som vokser her. Området er lysfattig da det er omkranset av høye trær på åssidene, og solen kommer til kun når den står høyest på himmelen. Derfor kan mange av starrartene som vokser her se mindre og mer “pinglete” ut enn sine artsfrender ved solfylte [...]
En høyvokst og kraftig plante som nok, i navn vel og merke, har vært mer assosiert med shampo på 1980-tallet, enn en gressart i hagen! Den vokser ofte der det er godt med jord og sol – denne fra veikanten over husene i Sandbukta. Strået kan bli meterhøyt og er en perfekt plassering av en [...]
Dette var nok den første gressarten jeg lærte navnet på som liten. Jeg var fascinert over de hjerteformete aksene som duvet i vinden. Vokser rikelig i tørrbakken i Sandbukta, der noen får gå livsløpet der plenen ikke klippes – ellers spredt langs veien og i enger. Det er ganske så utrolig at de tettpakkete aksene [...]
Vokser i næringsrik blandingsskog i skråningen ned mot veien og husene i Sandbukta. I motsetning til de som vokser ved den lysfattige demningen over Ingierstrand er disse mindre hengende i vekst, så aksene er oppreist og plantene mer “struttende”.
Vokser i tørrskråningen i Sandbukta. Som med hårfrytlen er dette en plante de aller fleste overser som “bakgrunnsstøy” og ugress i vegetasjonen. Jeg merker jo også selv at jeg ikke akkurat velger frytlene som første fotomotiv i vårblomstringen. I mellom gress og andre vekster er den ikke alltid så iøenfallende. Her i skråningen gjelder det [...]
Om våren går det utrolig fort mellom de ulike tilstandene i vegetasjonen – som her – før pollenbærerne på hannblomsten har rukket å modnes og slippe sin last ut i vind og vær. Når fargene er på sitt mest klare og rene. Noen dager senere er dette over og fruktgjemmene begynner og vokse. Disse vokser [...]
Her står hårene tydelig ut fra bladet, det som skiller hårfrytlen fra de andre frytlene.
Den vosker rikelig overalt her ute – i skog, skrinne skråninger, hager og kommer til stadighet i singelgangen ned til huset. En vanlig plante med et ubegripelig navn! Hva i videste verden er en frytle???? At den har hår er jo tydelig og naturlig å ha med i navnet – men frytle….. Blomstene er knøttsmå [...]
Etter flere frostnetter har de friske bladene og vitaliteten til strandrugen endelig gitt tapt og energien lagt seg på vent i rotsystemet til våren og varmen kommer tilbake. Bare dager siden var nesten alle bladene friske og stramme, mens i dag ser de fleste ut som her. Solen er nå så lavt på sitt høyeste [...]
Strandrugen er ulik alle andre gressarter med sine søvlblå blader. Den vokser i store grupper på stranden i Sandbukta og er utrolig livskraftig og vital. Selv nå i oktober skyter den rotskudd og er frisk og klar i alle blader. Den vokser som den siste skanse mot sjøen og rotsystemet holder seg frisk selv etter [...]