Siden jeg var liten har det alltid vokst en eng slåttestarr på pynten, rett før svabergene mot vest. Der er det en naturlig fordypning i gneisen og vannet samler seg ofte og lenge nok til at det har dannet seg mose og grobunn for slåttestarren. Når man ikke har lupe, er det for meg beste [...]
Når røsslyngen blomstrer førers den dypsøte duften over lange avstander. På tomta er det store mengder av den og denne sommeren har vekstforholdene vært svært gode, så det er store mengder røsslynblomster nå. Dette er sommerens siste store nektarproduksjon, og insektene samles i hopetall. Bier som jeg ellers i sommer kun har sett sporadisk er [...]
Det er en eksepsjonelt hardfør plante. Den trenger kun en sprekk eller litt mose eller moserester for å klare seg på svabergene. Her trives den i de utallige sprekkene i gneisen, som er den dominerende bergarten på tomta.
Vokser overalt på svabergene og enkelte helt ned i tidevannsbeltet der de blir oversømt av sjøvann når det er springflo eller sterk pålandsvind og store bølger. Jeg har også funnet noen som trives langs Igierstrandveien like syd for det store grantreet! Selv etter blomstring er blomsterstanden dekorativ.
Kanelrosens frukt er nesten kulerund i motsetning til eksempevis steinnypen og kjøttnypen.
Bladene på denne planten minner om blodstorkenebb, men er både mindre og sitter på en svært liten plante i forhold til blodstorkenebb. Her er et eksempel på bladform på de nederste bladene fra en annen og kraftigere plante jeg fant like ved hos nummer 2, 07.10.11:
En veldig liten plante som er lett å overse selv i blomst, da det ikke er mange åpne blomster samtidig. Faktisk så jeg den fordi jeg var opptatt av en helt annen blomst på samme plass, og da var jeg på knærne! Selv om jeg nå vet hvor de vokser, må jeg bøye meg ned [...]
Frukten til rødkjeks har kraftige krokete hår som gjør at de fester seg til ullfibre og pels
Vokser relativt vanlig i området, og disse er fra engen der Sandbukta starter oppe ved Ingierstrandveien. Rødkjeks blomstrer lenge etter hundekjeks og rødfargen på blomsterknoppene gjør det lett å skille mellom de to. Det er når knoppene er under utvikling, etter at kurven har foldet seg ut, at rødfargen er fremtredende. Når blomstene åpner seg [...]
Frøkapslene til stormarimjellen ser ut som et nebb, eller en klo. Her har frøene vokst seg modningsklare og samtidig har “nebbet” tørket tilstrekkelig til at sømmen på oversiden revner slik at frøene kan falle ut og sikre neste neste generasjon. Frøene har falt ut og snart visner planten. Den blir da svart og nesten usynlig [...]
Fruktene har snart nådd sin fulle størrelse og modningsprosessen kan starte.
Gjøkesyre er en av flere vekster der symmetri er fremtredende, og frøkapslene er intet unntak.
Selv om det er lenge siden blomstring og vekst er det lett å se at dette er bustnype fordi den fremdeles har harpikshårene på frukten som nå snart er moden og klar til spises av trost og andre fugler.
Om tågebær har uanselige blomster, så tar den det igjen med noen knallrøde bær som er synlige på lang avstand! Fruktsamlingen er sånn passelig “halvhjertet”. Noen har kun en rød frukt, mens andre 2-3. Frukt som ligner på multe er unntaket her i området, i hvertfall.
Få vekster skaper så mye debatt og florahat som denne planten. Hvert år kommer det mer ekstreme antiburottiltak i pressen, og i år var det nå små barn som ble lært opp til at dette er en plante som er fysj-fysj og må tilintetgjøres med alle midler. Ta den opp med rot og brenn! Også [...]
Det vokser noen få vassgro i vannkanten i demningen i Delingsdalen over Ingierstrand. De er store og flotte eksemplarer og vokser nesten helt for seg selv. Dammen ligger skyggefult til og stort sett er det bare den ene siden som har jordsmonn. Heldigvis for floraen er det den siden som vender mot sør og således [...]
Selv utenfor blomstringstid er det lett å skille den fra skogsvinerot. Skogsvineroten har mye bredere og rundere blader. Det tydeligste skillet er nok lukten fra svinerotbladene – gni og sniff! Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn.
Vokser i tette grupper der det er fuktig og næringsrik jord, som i hagen til nummer 2, i svingen i Sandbukta ned til den gamle bryggen, og i store grupper rundt Hvitebjørn. Dette eksemplaret vokser ved Hvitebjørn. Alle deler av planten har medisinske egenskaper og har vært bruk til eksempelvis å stoppe blødninger, mot leddsmerter, [...]
Her er nesten alle bærene modne, det siste enda helt grønt. Disse vokser i den mørke svingen, i fjellskråningen rett etter bommen ved båtopplaget ved Gjersøelven. Bærene er giftige for mennesker, men hvilke dyr og fugler spiser disse bærene?
Vokser mange og store eksemplarer langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Jeg har ellers funnet noen få som vokser langs Ingierstrandveien over Ingierstrand. Av kløvere er denne ikke til å ta feil av. Blomstene lukter veldig søtt og tiltrekker en konstant strøm av blomsterfluer, humbler, bier og andre insekter. Plantens langstrakte [...]
En liten bestand vokser i grøften langs grusveien som går fra Ingierstrandveien og innover langs Gjersøelven. Grøften går helt bort til der båtopplangsplassen ligger og er dyp og fuktig, og ofte vannfylt som i sommer med mye nedbør. Lodnestarren er som navnet tilsier lodden på blad og frukt og er ikke til å ta feil [...]
Vokser i de ofte vannfylte grøftene langs grusveien ved Gjersøelven før båtopplaget og i store mengder mellom bommene til broen, og dernest ved elven rett etter verkstedet. I blomst er denne ikke til å ta feil av.
Det vokser noen små eksemplarer på grusete og solrik grunn i enden av veien forbi nummer 4 som tidligere var en brygge. Her beiter grågjess, så mange av vekstene blir aldri så store her – selv med en fuktig sommer som i år. Det ser ut som om det er slått sammen to blomsterstander til [...]
Ligner ved første øyekast veldig på knappsiv, og ofte man kan tro at det er samme art som er i ulike stadier når de vokser sammen, som her i dammen i Delingsdalen ovenfor Ingierstrand. Når i blomst er det tydeligste skillet at knappsivet har tett, og som navnet tilsier, knappaktig blomsterstand. Lyssivet har en blomsterstand [...]
Først med ganske så kraftig forstørrelse kan man tydelig se de nedoverbøyde piggene på blader og stilk.
Her modnes de knøttsmå og hårløse bærene. Først blir de litt rødlige deretter svarte når de er modne. Disse vokser på nordsiden av tomta, ned mot sjøen.
Her har jeg gått forbi daglig i årevis uten å ha lagt merke til denne, men så en dag sto denne enkeltstående bredflangren frem blandt det andre grønne. Dette til tross for at den er en liten utgave av arten og ikke var i blomst. I dagene som fulgte ventet jeg på at knoppene skulle [...]
Av alle de mange rødknappene i området er dette en som virkelig skiller seg ut. Blomstene er mye mørkere i fargen og i tillegg åpner alle seg samtidig og ser like lange ut. Kanskje er blomsterkurven syk eller misdannet av en eller annen form for angrep?
Bladene på stivdyllen er full av pigger på randen, og burde ikke denne heller fått navnet piggdylle? Ved gode vekstforhold kan de bli ekstremt pigget og krusete, som disse jeg fant på noen åpne jordflekker i svaberget ned mot sjøen, hos naboen på Ingierstrandveien. Disse er har også nedre blader som er flikete og krusete [...]
Vokser enkelte plasser som nær sjøen i steinete grunn ved den gamle bryggen i enden av veien nord for nummer 4.
Vokser rikelig både på tomta og området rundt. På tomta vokser det flest på tilnærmet naken gneis ned mot sjøen. De slår rot der de finner en sprekk i fjellet, og uten annen konkurranse kan de lage fine tuer som i blomstringstiden lyser gult på lang avstand. Besøkjes spesielt av bie og humle.
Bladene kan kanskje minne om tistel, tornete som de er.
Vokser en stor bestand på stranden til nummer 4, der enkelte er godt over 150 cm høye. De blomstrer til langt utpå høsten, og er viktige matstasjoner for sommerfugler, humler, blomsterfluer og en mendge andre insekter. Med så lange stengler er nesten alltid blomsterkurvene i bevegelse – som en omvendt pendel. Det er svært sjelden [...]
Fruktene til strandvortemelken er ikke akkurat glatte og fine kuler. Det er som om temaet er høye og så mange rugler som mulig. Assosiasjoner til vorter er nesten uungåelig når man ser på frukten, ihvertfall. Hvilken fordel gir dette for spredningen av frøene inni? Vindmotstanden blir jo større, men så samler det seg også mer [...]
Bestandene her er overveiende grønne, og når en stengel har fullført livsløpet rødmer den før den tørker helt inn. De pølseformede bladene til hvitbergknapp gjør den lett gjennkjennelig også utenfor blomstringstiden. Her en stengel av året – struttende grønn – og her er de røde tuppene kun endel av vekst og utviklingsperioden på en solrik [...]
Langs Ingierstrandveien er det mange steder der det kun er sprengte fjellvegger etter veibyggingen, og der trives hvitbergknappen – enkelte dingler ut av fjellet og henger i løse luften. Den trenger kun en liten sprekk og litt fuktighet, og kan godt vokse mot øst.
Denne vokser langs en av de mange stiene i skogen over Sandbukta mot Hvitebjørn og har produsert en stor og kraftig blomsterstengel som nå er i ferd med å sette frukt. Den står mørkt og reletivt fuktig til og har godt med mose rundt seg. Kun noen spredte og spinkle blåbær- og tyttebærplanter konkurrerer om [...]
Når nikkevintergrønn ikke har noen blomsterstand, eller er utenfor vekstsesongen er det kanskje ikke like lett å gjenkjenne den kun på bladene, men denne har ovale og spisse blader på kort bladstengel.
Vokser i tørrbakken i svingen opp til Bjørnsrud gård på Svartskog og skiller seg ut fra andre blomster i tørrbakken, så den er lett å se. Første gang jeg har observert denne i området jeg bor. Den ligner veldig på gråøyentrøst, men kjerteløyentrøsten har ikke så tett med hår og de er heller ikke så [...]
Sumpmauren er ru å ta på. Både blader og stengel har pigger. De er innovervendte (mot stengelen) på de smale bladene og nedovervendte på stengelen – begge deler synes godt på bildet.
I de rike engene rundt Bjørnsrud, like ved Delingsdalen og den digre maurtuen, vokser blant annet denne sumpmauren. De hvite maurene er ikke lette å bestemme, og man skulle tro at fordi denne ikke vokser i sump, har nedovervendte pigger på blader og stengel burde dette være klengemaure, men så enkelt er det ikke.
Denne vokser i engen rundt Bjørnsrud, like ved Delingsdalen og den digre maurtuen.
Hvitmauren skilles best fra de andre maurene på at bladene har 3 tydelige nerver og stengelen er rød i leddene.
Godt oppe i de høyeste og bratteste skråningen dypt inne i Delingsdalen er det mange store og flotte lusegress. Disse kom jeg over etter å ha fulgt etter noen tretåspettunger oppetter åssiden. Lusegress skilles kanskje best fra de andre i kråkefotfamilien ved at de har sporesekker, eller sporangium rundt midten av de årsgamle skuddene. Yngleknopper.
Etter avblomstringen står forbladene igjen som en hjerteformet pilpiss. Bladene er store og møtes nesten ved bladskaftet og er typiske for strandvindelen, som gjør den gjenkjennelig også utenom blomstringen.
Begge fargevariantene av strandvindelen vokser i området, og denne vokser i stort monn langs innkjørselen til naboen på Ingierstrandveien.
Dette er første gang jeg ser en rødflangre i området. Den står ganske så mørkt under grantrær i blandingsskogen i Delingsdalen. Jeg la merke til den for noen uker siden og har ventet i spenning på å se om dette er en bredflangre eller rødflangre. Når knoppene endelig åpnet seg var det ingen tvil! Den [...]
Vokser en liten utgave på stien mellom Sandbukta og Ingierstrand, ellers vokser det endel ullborre langs Gjersøelven rundt båtopplagsplassen. Som barn husker jeg med gru hvordan mine utflukter i naturen ofte endte opp med drøssevis av frø på klærne som var umulige å få av. Som vanlig har naturen funnet frem til en genial løsning [...]
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Forglemmegei (Myosotis)
Hvitveis (Anemone nemorosa)
In for landing on the Anaa atoll
Angel Falls
Bakkefiol (Viola collina)
Carrao river - Canaima lagoon
Stemorsblomst (Viola tricolor)
Stor jordhumle (Bombus terrestris)
Northern lights (Aurora borealis)
Hårfrytle (Luzula pilosa)
Fiskemåke (Larus canus)
Ekorn (Sciurus vulgaris)
Draconid meteors and Northern lights (Aurora borealis)
Hoppeedderkopp (Aellurius v-insignitus)
Tibouchina lepidota
Myrhatt (Potentilla palustris)
Roraima in the morning
Connellia quelchii
Nyresildre (Saxifraga granulata)
Bakkefiol (Viola collina)| Flags | Visits (%) | Pageviews (%) |
|---|---|---|
 |
9385 (69 %) | 45018 (63 %) |
 |
1053 (8 %) | 6311 (9 %) |
 |
323 (2 %) | 2375 (3 %) |
 |
300 (2 %) | 2485 (3 %) |
 |
235 (2 %) | 1509 (2 %) |
 |
146 (1 %) | 378 (1 %) |
 |
137 (1 %) | 647 (1 %) |
 |
130 (1 %) | 655 (1 %) |
 |
124 (1 %) | 512 (1 %) |
 |
123 (1 %) | 506 (1 %) |
 |
120 (1 %) | 1122 (2 %) |
 |
96 (1 %) | 714 (1 %) |
 |
84 (1 %) | 2325 (3 %) |
 |
79 (1 %) | 803 (1 %) |
 |
77 (1 %) | 574 (1 %) |
| Total Countries: | 106 |
|---|---|
| Total Visits: | 13547 |
| Total Pageviews: | 72012 |
Copyright © 2012 Morten Ross.