Vokser som navnet tilsier der det er fuktig. De jeg har funnet vokser i bekkeoset ved demningen i Delingsdalen.
Blomstene er mindre enn de andre fiolene og lukter heller ikke.
Lysforholdene i blomstringstiden var ikke lette – de vokser under høye trær og lyset kom i smale kjegler ned til bakken. De dagene det var gode [...]
Den vokser ikke like tallrik som skogfiolen, men en store gruppe rett ved asfalten på Ingierstrandveien ved Sandbukta og noen eksemplarer som klarer seg utenfor rekkevidden til gressklipperen i Sandbukta.
Nå har været gått rett fra vår til godt over 20 grader, og ute på plenen er den massevis av små engfioler som håper at [...]
Vokser i store grupper på tomta og sprer seg nærmest ugressaktig med sine utløpere. Den visuelle gleden av mange mørkelilla blomster tidlig om våren matches med en sterk og særegen duft.
De to øverste kronbladene er de eneste som bretter seg helt ut. De midtre står i 90 graders vinkel, mens den nedre danner en [...]
Skogfiolen vokser rikelig i området, men aldri i grupper som marsfiolen. De lukter heller ikke, men enkelte steder vokser de likevel så tallrikt at det er et svakt blåskjær i skogbunnen.
Skogfiol og engfiol er ikke lette å skille mellom og i hvertfall ikke bare ved å se på blomsten. Skogfiolen har øreblad (de små bladene [...]
Jeg vet bare om et sted denne vokser, men der vokser den til gjengjeld i en stor gruppe. Den ligner veldig på lodnefiol, men skiller seg fra den slik:
Bakkefiol:
Bladene er lysegrønne.
Forbladet (et lite, uanselig blad/bladhylster som sitter på selve blomsterstengelen og ser ut som en del av knoppen når knoppen er ny og uten stengel) [...]
Vanlig og tallrik her. En utrolig hardfør og riktblomstrende staude. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt ut i oktober om frosten ikke har vært for dyp. Den tåler tørke og trives på de skrinneste mosekledte skråninger. Den har mange fargekombinasjoner og kan være tilnærmet ensfarget.
Spesielt humlen pollinerer denne, men mange insekter besøker stemorsblomsten.
Copyright © 2010 Morten Ross.