Archive for 'Malpighiales'

Prikkperikum (Hypericum perforatum) UV

Som mange gule blomster (slik vi ser de) er også prikkperikum mørk i sentrum i UV lys – pollenknappene er også mørk, og danner dermed en kontrast til den lyse bakgrunnen på kronbladene – viktig for insekter.

Stemorsblomst (Viola tricolor)

Mørk i UV lys – ingen av de lyse områdene i synlig lys er det i UV.

Stemorsblomst (Viola tricolor)

Det går ikke en eneste vår uten at jeg setter meg mang en gang ned og nyter blomstene på disse hardføre plantene. Jeg har gitt opp å finne to blomster med identisk fargekombinasjon – her har jeg fokusert på 3 hovedretninger – hvit, gul og blå. Faktisk er jeg så snodig at jeg i år […]

Viola pygmaea

The Condoriri park was a treasure trove of plant species, and I wish I had several days here, as my few hours was far from enough to explore all the incredible miniature plants growing here. Altitude: 4503 metres.

Åkerstemorsblom (Viola arvensis)

Bladene ligner svært mye på vanlig stemorsblom (viola tricolor), så beste tiden for identifisering er under blomstring.

Åkerstemorsblom (Viola arvensis)

Vokser i enden av Sandbukta ned mot sjøen, en avrenningsplass med jevn fuktighet og halvskygge mot nordvest, samt her langs grusveien til Sem der det er relativt skrint men i halvskygge. Ligner veldig på stemorsblomst (tricolor), men begerbladene til åkerstemorsblom er oftest lengre enn kronbladene, i motsetning til stemorsblom som oftest har begerblader kortere enn […]

Myrfiol (Viola palustris)

Flere ganger i vår har jeg gått til demningen i Delingsdalen over Ingierstrand bad for å se etter myrfiolene, men hver gang var det ingen å se. Det viste seg etterhvert at jeg så på feil sted – dette er jo tross alt myrfiol, så jeg hadde helt glemt hvor jeg så den i fjor […]

Krattfiol (Viola mirabilis)

Heldigvis husket jeg også i år på å titte innom denne lille bestanden med de velluktene krattfiolene. De virker ikke å ha spredd seg siden i fjor, så det skal ikke mye skader til før denne bestanden er utryddet. I den andre enden av skalaen er Marsfiol (Viola odorata) som “fosser” utover som et ugress, […]

Bakkefiol (Viola collina)

Bakkefiolen virker sårbar for forandringer, da den i motsetning til de andre fiolartene i området ikke virker like formeringsdyktig. I år synes jeg det virker som om det er færre planter i gruppen her. Jeg lurer på hvordan gruppen ble til? Hvem spredte den hit? Den er adskildt fra skogen av Ingierstrandveien, og Bunnefjorden noen […]

Strandvortemelk (Euphorbia palustris)

Fruktene til strandvortemelken er ikke akkurat glatte og fine kuler. Det er som om temaet er høye og så mange rugler som mulig. Assosiasjoner til vorter er nesten uungåelig når man ser på frukten, ihvertfall. Hvilken fordel gir dette for spredningen av frøene inni? Vindmotstanden blir jo større, men så samler det seg også mer […]

Strandvortemelk (Euphorbia palustris)

Som navnet tilsier er det noe som minner om melk i denne planten, og det er utseende på saften! Om planten blir skadet flommer den melkehvite og giftige saften ut. I folkemedisinen brukes saften til å fjerne vorter – derav navnet. Hvorfor ikke prøve strandvortemelksaft på en vorte i noen dager og se hva som […]

Strandvortemelk (Euphorbia palustris)

Disse plantene i Sandbukta har optimale forhold, for de er virkelig store og kraftige. De er dekorative på avstand, men rett og slett snodige konstruksjoner på nært hold.

Strandvortemelk (Euphorbia palustris)

Om våren ser det nesten ut som om det er en kålplante som vokser struttende fram fra strandjorden. Men langt der inne skimtes de gule umiskjennelige blomstene til strandvortemelken. Om noen dager er det tid for blomstring og nye bilder. Vokser på strendene i Sandbukta, og er blandt de planter som vokser nærmest sjøkanten.

Krattfiol (Viola mirabilis)

Jeg har totalt oversett disse tidligere da de vokser kun noen meter bortenfor en gruppe bakkefioler mellom Bestemorstranda og Sandbukta. Jeg la merke til at disse var konsekvent i blomst mens den andre gruppen alt var visnet. Jeg bøyde meg ned og tok et sniff som ble belønnet med en utrolig søt og fyldig duft. […]

Myrfiol (Viola palustris)

Vokser som navnet tilsier der det er fuktig. De jeg har funnet vokser i bekkeoset ved demningen i Delingsdalen. Blomstene er mindre enn de andre fiolene og lukter heller ikke. Lysforholdene i blomstringstiden var ikke lette – de vokser under høye trær og lyset kom i smale kjegler ned til bakken. De dagene det var […]

Osp (Populus tremula)

Enkelte ospeskudd vokser frem med knallrøde, nesten høsfargeaktige blader. De er neste plastaktige å ta på, og er enda fri for larver som knasker på alle ospetrær utover sommeren. Jeg vet ikke hva som er årsaken, men de jeg har sett så langt vokser på karrig og solrik grunn.

Engfiol (Viola canina)

Den vokser ikke like tallrik som skogfiolen, men en store gruppe rett ved asfalten på Ingierstrandveien ved Sandbukta og noen eksemplarer som klarer seg utenfor rekkevidden til gressklipperen i Sandbukta. Nå har været gått rett fra vår til godt over 20 grader, og ute på plenen er den massevis av små engfioler som håper at […]

Ørevier (Salix aurita)

Vokser gjerne på fuktig grunn og er en busk i forhold til seljen som kan vokse til store trær. Ørevieren blomsrer også senere enn seljen der jeg kjenner den, men det kan være fordi stedene er skyggefulle og fuktige områder. Om den får kombinasjon fuktig og solrikt, vil den nok blomstre like tidlig som seljen. […]

Marsfiol (Viola odorata)

Vokser i store grupper på tomta og sprer seg nærmest ugressaktig med sine utløpere. Den visuelle gleden av mange mørkelilla blomster tidlig om våren matches med en sterk og særegen duft. De to øverste kronbladene er de eneste som bretter seg helt ut. De midtre står i 90 graders vinkel, mens den nedre danner en […]

Skogfiol (Viola riviniana)

Skogfiolen vokser rikelig i området, men aldri i grupper som marsfiolen. De lukter heller ikke, men enkelte steder vokser de likevel så tallrikt at det er et svakt blåskjær i skogbunnen. Skogfiol og engfiol er ikke lette å skille mellom og i hvertfall ikke bare ved å se på blomsten. Skogfiolen har øreblad (de små […]

Bakkefiol (Viola collina)

Jeg vet bare om et sted denne vokser, men der vokser den til gjengjeld i en stor gruppe. Den ligner veldig på lodnefiol, men skiller seg fra den slik: Bakkefiol: Bladene er lysegrønne. Forbladet (et lite, uanselig blad/bladhylster som sitter på selve blomsterstengelen og ser ut som en del av knoppen når knoppen er ny […]

Selje (Salix capera)

Gåsunger på seljetrærne er blant de første vårtegn, og de vokser seg raskt store og svulmende til man kan skimte de gule blomstene mellom sølvhårene. Når ellers kun hestehov og blåveis blomstrer, gir blomstrende seljetrær store mengder pollen til blant annet humlene. Om det er stille, kan man høre det summer oppe blant gåsungene, og […]

Prikkperikum (Hypericum perforatum)

Vanlig og tallrik. Forveksles lett med firkantperikum, men som navnet tilsier har firkantperikum firkantet stengel, mens prikkperikum har en flat, eller tokantet stengel. Planten er også kjent som johannesurt og har mange egenskaper deriblandt rødfargen fra kronbladene. Planten har medisinske egenskaper som har overlevd helt til dagens apotek og legemiddelindustri. Det er flere naturlegemidler basert […]

Osp (Populus tremula)

Tallrik og utbredt. Ospetrærne har en særegen lyd når vinden blåser i ospebladene. Når bladene har falt til bakken blir det bare lyden av vinden som suser i grenene igjen. Enkelte ospetrær får fantastiske høstfarger som her på bildet. Når natten har vært stille og kald, får fuktigheten sette seg dråpe etter dråpe til vi […]

Stemorsblomst (Viola tricolor)

Vanlig og tallrik her. En utrolig hardfør og riktblomstrende staude. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt ut i oktober om frosten ikke har vært for dyp. Den tåler tørke og trives på de skrinneste mosekledte skråninger. Den har mange fargekombinasjoner og kan være tilnærmet ensfarget. Spesielt humlen pollinerer denne, men mange insekter besøker […]