I nedre del av veien som fører ned til stranden i Sandbukta er det et fuktig område før det blir grunn og grusete grunn. Her vokser det mange små åkerveronika. Noen av blomstene er nesten helt hvite, men de fleste er som avbildet her.
Bladene virker ved første øyekast hårløse, men det er noen glassaktige hår her og der.
Vokser nokså vanlig på de litt fuktige og halvskyggete plassene, og den blomstrer flere steder i plenen om jeg venter litt med å klippe.
Vokser som navnet tilsier ved sjøen og her i sprekker i gneisfjellet helt nede i fjæra der det ikke er noe jordsmonn eller konkurranse fra andre planter enn strandnelliken.
En eviggrønn og hardfør plante som vokser vanlig på skrinne plasser som i fjellsprekker langs sjøen og i åssidene i skogen. Den er også standhaftig gjest i singelgangen. Som navnet tilsier er dette en medisinplante – brukt til eksempelvis halsbetennelse, hoste, forkjølelse, atopisk eksem, hudsykdommer og betennelser.
Vokser vanlig i enger og strekker seg opp og støtter seg på høyt gress og andre planter. På lang avstand sees de mange blomstene som et blåskjær som når man kommer nærmere er mengder av lillefingernegl store blomster.
Vokser tett i den øverste og tørreste delene av plenen i Sandbukta og vokser vanlig på tilsvarende lokasjoner. Hele planten kan spises rå som kokt og stekt.